Studenter bruker gjerne prestasjonsdop hvis det blir lovlig

Fire prosent har allerede brukt ulovlige midler, og jusstudentene er verst.

Denne artikkelen er over åtte år gammel

Men langt flere er positive til å prøve hvis det blir legalisert.

Det kommer fram i en undersøkelse Norstat har gjennomført for TV-programmet «Innafor», skriver NRK.

Flere studenter bruker reseptbelagte prestasjonsfremmende medikamenter for å gjøre det bedre på skolen.

I en undersøkelse Norstat har gjennomført for NRK-serien «Innafor», svarer fire prosent av de spurte studentene at de har brukt slike midler. Flertallet har ikke hatt resept selv, melder NRK.

Les også

Er du student, eller skal du begynne å studere? Da må du huske disse datoene!

Les også

Norske studenter bruker mer tid på studiene

Usikre stoffer

Emma Clare Gabrielsen tester prestasjonsfremmende midler. I dokumentaren «Dop meg», som er en del av serien «Innafor», reiser programleder Emma Clare Gabrielse til Cambridge for å teste modafinil.

Der møter hun professor i kognitiv nevrologi ved Cambridge University, James Rowe, som gir henne en rød, avlang pille. Programlederen vet ikke hvorvidt det faktisk er modafinil eller en juksepille.

– Jeg vil ikke si hvordan det føles å ta modafinil, for det kan hjelpe deg til å gjette, sier han.

Han måler en klar forbedring i arbeidshukommelse når Emma er påvirket av modafinil, men de advarer likevel mot å bruke stoffet.

Rowe er åpen på at en frisk person bør være tilbakeholden med å bruke stoffet på egenhånd:

– En frisk person bør ikke ta modafinil uten at det skjer i forskningsøyemed, sier Rowe.

Han nevner usikre langtidsvirkninger, og at medikamenter kjøpt ulovlig ikke nødvendigvis inneholder det man betaler for.

Les også

Nokia relanserer gammel klassiker med Snake og en måneds batteritid

Les også

Palmesus: – Kan være at det kommer flere billetter i salg

Kontroversielt, men nyttig?

Selv om bruken av prestasjonsdop er kontroversiell, er det flere som tar til orde for at moderat bruk av slike legemidler kan være bra for samfunnet.

– Hvis en forsker på et universitet bruker ritalin eller modafinil og oppdager en kur for kreft, så skal noen mene at det var feil. I en del situasjoner bør det være folks eget valg, sier jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen, til NRK.

– Det er forskjell på toppidrett og et universitet. I idretten vil folk vinne, på universitetet er målet samfunnsoppdraget, altså å sikre en så god utdanning som mulig og prestere forskning som bringer verden fremover. Det er vanskelig å se hvorfor det skal være «juks» å levere bedre på de områdene, sier professoren.

Jusstudenter verst

Likevel kan prestasjonsdop være negativt – spesielt hvis det øker til større press på enkeltgrupper:

– Det kan bli en konkurransesituasjon studentene imellom. Presset blant jusstudentene er så stort at hvis noen tar prestasjonsfremmende midler, føler andre at de også må gjøre det. Da har man ikke den frivilligheten som bør ligge i sånne valg, påpeker han.

Han tror amfetamin eller amfetaminlignende produkter som ritalin er det mest vanlige å bruke blant studenter som ønsker å øke sine prestasjoner.