Jesper (18) droppet ut av vgs, men fikk fast jobb uten fagbrev

Nå har han kjøpt egen leilighet og kan etter hvert tjene 6–700.000 kroner i året. Han synes flere arbeidsgivere bør satse på skoleleie ungdommer.

Jesper Håland kunne ingenting om tak før han begynte i ny jobb i mars. Nå har han lært seg det han trenger.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

– Jeg skulket litt for mye på ungdomsskolen, og fikk ikke karakterer i niende eller tiende klasse. Jeg begynte på studiespesialisering på Sola, men etter noen måneder fant jeg ut at det ikke var noe for meg, sier Jesper Håland fra Tananger.

Etter ett år med jobb som ringevikar på sykehuset, la han merke til en stillingsannonse på Twitter hos Byggmester Bob i Stavanger. De eneste kravene var at man måtte like fysisk arbeid, og ikke være redd for regn.

– Jeg kjente at jeg lyste opp, og tenkte at den jobben skulle jeg ha. Jeg sendte søknad og CV dagen etter, sier Jesper.

I mars fikk Jesper fast jobb. Nå står han opp klokken 7 hver morgen for å skifte hustak.

– Det er bra at de tør å satse på folk uten fagbrev. Mye går på erfaring i denne bransjen. Etter 3–4 måneder opplæring blir man ganske god på tak. Dette var ikke noe jeg hadde tenkt jeg skulle gjøre. Det er tungt arbeid, men veldig gøy, sier han.

Les også

Byas sjekker: Hvorfor får du mindre penger tilbake når du velger mac som skole-pc?

Planen er å bli leder for et eget team på tre taktekkere. Da får han ansvar for prosjekter, og kan stige i lønn. Jesper tjener nå rundt 400.000 i året. Han har akkordlønn, altså at lønnen avhenger av mengden arbeid han gjør.

– Derfor jobber jeg så mye som mulig hver dag, sier han.

18 år gammel har han fått lån og kjøpt egen leilighet.

– Det har vært et mål lenge, sier han.

Les også

Her synger Kongsgård-elevene i underbuksene

Imponert av holdningen

Hos mange bedrifter hadde nok ikke Jesper kommet på intervju, tror daglig leder Morten Birkedal i Byggmester Bob.

– Vårt fag er nok litt friere enn de fleste, og vi er ikke så opptatt av fagbrev. Er man villig til å jobbe hardt, og tåler regn, kan vi lære dem resten. Det går egentlig tilbake til da far startet firmaet, og alltid ga folk sjansen uansett om de hadde utdanning eller ei. Man kan lære vel så mye på arbeidsplassen som på skolen. Det må legges til rette for det, og begge parter må være interesserte, mener han.

På jobbintervjuet ble han imponert av Jespers holdning.

– Det lyser av hele ham at han faktisk er interessert i å få til og skape noe. Man kan ha lyst til å bli noe, selv om man ikke nødvendigvis har gått videregående skole. Har man lyst, bør man få en sjanse til å jobbe, sier Birkedal.

– Jeg hadde valgt yrkesfag istedenfor studiespesialiserende dersom jeg skulle søke vgs. på ny, sier Jesper.

– Utdanning kan tas på mange måter

Sjefen hans mener både foreldre, rådgivere og politikere bør endre tankegangen sin, så ikke ungdommene føler seg presset til å velge bort yrkesfag.

– To år med teori på yrkesfag kan også være demotiverende for noen. Den videregående løsningen er gjerne ikke for alle, tror Birkedal.

Han understreker at utdanning er viktig, men mener den kan tas på mange måter.

– Folk kan bli kjempeflinke arbeidere, gode mennesker og bidra mye til samfunnet uten videregående også. Jeg har heller ikke gått tømrerlinja selv i ungdommen, men har tatt svennebrev og mesterbrev på kveldstid, etter endt arbeidsdag. Det bør legges til rette for at skoleleie kan komme seg kjappere ut i arbeid, mener han.

Rogaland fylkeskommune har et mål om at ingen skal falle ut av videregående opplæring. Denne nullvisjonen ble vedtatt av fylkestinget i 2015.

– En nullvisjon er vel og bra, men videregående passer ikke for alle. På skolen følte jeg ingen hadde behov for meg. Her på jobb føler jeg at det er behov for akkurat meg. Hvorfor må alle plent gå på skole? Det er mange veier til Rom, mener Jesper.

83,3 prosent fullførte

Fylkesopplæringssjefen i Rogaland er glad på Jespers vegne, og ønsker ham lykke til.

– At Jesper ikke fant seg til rette på det studiespesialiserende studieprogrammet var leit. Han er dessverre ikke alene om det, sier Eiliv Fougner Janssen.

Det er en tendens til at ungdommer velger studiespesialiserende, og ikke yrkesfag, dersom de er usikre. Søkingen til yrkesfag har likevel har økt de siste årene.

– I år fullførte 83,3 prosent av elevene videregående skole i Rogaland. Det er høyest i landet, og andelen har aldri vært høyere. Vi som jobber i skolen, er fornøyd med utviklingen. Det er fordi vi vet at gjennomført videregående er den beste forutsetningen for videre studier eller jobb, sier fylkesopplæringssjefen.

Om yrkesfag har blitt for teoretisk, er et stadig tilbakevendende tema, forteller han.

– Mange yrkesfag har blitt veldig krevende, både teoretisk og praktisk. Det betyr at man både må ha «kloke» hender og et klokt hode for å fullføre og bestå. Man må ha muligheter å tilegne seg teoretisk kunnskap. Språk er også viktig, spesielt hvis vi tenker på helse, miljø og sikkerhet, sier han.

Før han begynte hos Byggmester Bob, var Jesper ringevikar på forsyningsavdelingen på Stavanger universitetssjukehus. - Den jobben hjalp meg til hvor jeg er i dag, mener han.

Kan fortsatt ta fagbrev

Fram til han er 25 år, har Jesper rett til å søke omvalg til for eksempel byggfag.

– Han er hjertelig velkommen tilbake til skolen. Dersom han ønsker å fortsette å jobbe, kan han sammen med arbeidsgiver utforske muligheten for å ta fagbrev gjennom jobben, sier Janssen.

– Målet er å gjøre det, og deretter ta mesterbrevet og bli byggmester, sier Jesper.

Han har alltid tenkt at det ville ordne seg i livet, selv om han droppet ut av videregående.

– Men at det skulle gå så godt, hadde jeg ikke trodd.

Publisert: