Kompisene Magnus og Håvard kjørte fra Alaska til Chile i en gammel van

Etter 10 måneder på veien er gutta tilbake i Norge igjen.

Denne artikkelen er over syv år gammel

– Det var en kjempeopplevelse! Jeg angrer ingenting. Vi brukte sikkert 200.000 hver, men det kjenner jeg ingen plass.

Det sier Håvard Brimsø Birkeland fra Sola.

Les også

Sist vi snakket med Håvard var for et halvt år siden . Da var han og kompisen Magnus Fredly i ferd med å krysse grensen mellom USA og Mexico, i en spesialkomponert van de kjøpte i Alaska.

Den bygget de om til et rullende hus med seng, solcellepanel, dusj, spiseseksjon og lagringsplass for utstyr til fridykking, surfing og klatring, med en hjemmesnekret skiboks i tre på taket.

Målet i det fjerne var Chile, men på vei dit var det mye som skulle gjøres, og mange strender og bølger som skulle prøves.

– Planer hadde vi egentlig ikke så mange av. Vi visste hvor vi skulle til slutt, og vi visste om en del surfspotter på veien, men det meste tok vi som det kom, forteller Håvard.

Følg Byas.no på Facebook!

• Få tilgang til gode rabatter og fordeler i Stavanger og Sandnes - helt gratis. Bli med i Byas Kompis!

Bodde hos familie i Mexico

Turen startet i Alaska i januar, og fortsatte inn i Canada og USA, hvor kompisene besøkte blant annet klatre-eldoradoet Yosemite.

Så fortsatte de inn i nord-vestlige Mexico, et land med et noe frynsete rykte når det gjelder sikkerhet.

– Noen advarte oss og sa at vi kom til å bli robbet idet vi krysset grensen, andre sa at vi kom til å få en fantastisk opplevelse. Da vi kjørte inn i Mexico hadde vi våre tanker, og var litt usikre, men vi hadde fått et navn og en adresse av noen som hadde sett oss fridykke via Instagram, så vi dro dit, sier Håvard.

Da de kom fram viste det seg å være en hel familie, og for en familie det var.

– De bodde like ved sjøen, og kunne naturen der inn og ut. Selv om de var travle i hverdagen sin, var de veldig åpne. Når de ikke kunne være med oss, stilte vennene deres opp. Fridykking, surf og klatring. De viste oss alt. Til gjengjeld hjalp vi de å bygge et klatresenter som faren i familien holdt på med, forteller Håvard, og legger til at Mexico viste seg å bli hans favoritt-land på turen.

– Vi ble værende hos familien i to måneder!

Et minutts bølge

At de beste bølgene på flere år kom samtidig som gutta, hjalp også på. Den lengste bølgen Håvard tok, varte et minutt.

Fra vestkysten og Baja California tok gutta med seg Noah med ferje over til fastlands-Mexico, og reiste til østsiden av landet for å oppleve den karibiske kysten, i tillegg til Belize. Ingen surf riktignok, men plenty av andre ting å oppleve.

Tanken var hele tiden å ta ting som de kom. Traff vi noen med en kul plass å vise, så ble vi med.

Problemer var det ikke så mange av. Litt trøbbel med bilen innimellom, men sånt gikk det an å ordne.

Å lære seg litt spansk, samtidig som en ikke må være redd for å fekte med hendene og ta kontakt med folk underveis, er suksessoppskriften ifølge Håvard.

– Å bli værende i Mexico så lenge gjorde at vi havnet litt bak skjema, men det var ikke så farlig. Vi hadde god tid. Tanken var hele tiden å ta ting som de kom. Traff vi noen med en kul plass å vise, så ble vi med.

Les også

* Elisabeth veksler mellom å undervise førsteklassinger og å gi cola til kongen i lufta

Ikke stol blindt på GPS-en

Videre fortsatte bilen med de to nordmennene ombord gjennom Guatamala, med humpete veier, vulkaner og skog, El Salvador, Honduras, Nicaragua og Costa Rica.

– El Salvador har rykte på seg for å være et farlig land, men det viste seg å ikke stemme. Vi likte oss veldig godt. En dag var vi på jakt etter et sted ved stranden å sette bilen for natta, og kjørte til det første og beste huset vi kunne finne. De ba oss om 15 dollar, noe vi syntes var en fair pris for å parkere bilen. Derfor takket vi ja, og gjorde oss klare til å sove en natt i bilen. Så spurte hun oss om vi ville se leiligheten. Leiligheten? Joda, det viste seg å være en leilighet, med senger, dusj og frokost inkludert. Vi ble værende noen netter ekstra, for å si det sånn, ler Håvard.

Et triks vi brukte var å spørre om ting på alle bensinstasjonene vi stoppet på underveis.

I Honduras lærte kompisene at en ikke alltid bør stole på GPS-en. Da de plottet inn start- og sluttpunkt, ville GPS-en plent ta de gjennom San Pedro, en av verdens aller farligste byer.

De tok en annen vei, for å si det sånn.

Feiret bursdag i Medellìn

I Panama satte Håvard ny personlig rekord i fiske under vann med harpun, da han dro opp en 20 kilos gigant.

I stedet for å spise den selv, dro gutta til det nærmeste markedet og solgte fangsten.

Etterpå fortsatte de til Ecuador, og videre til Colombia, hvor Magnus og Håvard tok turen innom narkogalningen Pablo Escobars hjemby, Medellîn.

Der feiret Håvard bursdag, samtidig som folket skulle stemme over en fredsavtale mellom geriljaen Farq, og den kolombianske regjeringen.

Folket stemte nei, men bursdagsfeiring ble det uansett. Senere vant Colombias president Nobels fredspris for fredsarbeidet.

– Colombia var veldig kjekt. Er du høy og blond der, er du en kjendis, forteller Håvard.

Les også

* Surf-fotografens 10 favorittbilder fra bølgene på Jæren

Ga bort bilen i Chile

Videre tok gutta turen til Peru, hvor bølgene for alvor slo til igjen, og dagene gikk med til surfing.

Det er lurt å ha en plan når du kommer hjem. En jobb, et prosjekt, et eller annet.

Så ventet turens siste stoppested og store mål: Chile. Der tok turen en spesiell vending for bilen Noah.

– Vi tok inn på et hostell som et ektepar drev. Hun var høygravid. Det viste seg at de ikke eide hostellet, men at de bare tok seg av driften. Selv bodde de under en trapp. Egentlig hadde vi tenkt å betale litt for å ha bilen lagret i Chile, slik at vi kunne komme tilbake en gang og reise mer med den, men så tenkte vi «fader heller, vi bare gir dem bilen», forteller Håvard.

Ekteparet ble kjempeglade, og klarte via google translate å tilby Håvard rollen som gudfar, noe han takket takket pent nei til.

Lurt å ha noe å komme tilbake til

Vel hjemme, nesten et år etter oppstart, har kompisene en stående avtale om at de kan reise tilbake til ekteparet i Chile og låne Noah, om bilen fortsatt fungerer.

– Har du noen tips til andre som vil på en slik tur?

– Ja. Det er lurt å ha en plan når du kommer hjem. En jobb, et prosjekt, et eller annet. Hvis ikke tror jeg det fort kan gå skeis.

– Noe annet?

– Snakk med folk! Vær åpen og imøtekommende. Vi hadde nesten utelukkende positive opplevelser med det, og fikk oppleve masse vi aldri hadde fått oppleve om vi ikke hadde turt å ta kontakt med fremmede. Et triks vi brukte var å spørre om ting på alle bensinstasjonene vi stoppet på underveis. Det fikk vi mye bra ut av.

– Savnet du noe underveis?

– Nei, egentlig ikke. Bortsett fra muligheten til å slappe hundre prosent av i en sofa, med en chipspose, en litago og en serie på TV. Men det er alt.