Meninger

To timer uten strøm

LESERINNLEGG: Jeg skulle gå en kveldstur her om dagen. Hadde med meg mobilen. Nøyaktig ti minutter gikk det, og jeg var tom for strøm.

Publisert:

  • Line Henriksen

Line Henriksen (33) fra Stavanger. FOTO: Tom Ringsby

Har du noe på hjertet? Send inn ditt leserinnlegg til tips@byas.no!

Du vet når du lader mobilen, men forstår at laderen aldri egentlig var inne i stikkontakten. Det var da det begynte..

Jeg hørte plutselig saker og ting.

Jeg forsto jo i etterkant at det egentlig er mange år siden jeg har hørt særlig etter. Eller lenge siden iallefall. (Baderomsviften for eksempel er ganske høylydt.)

På denne turen var det mest lyder av hav, sjø, fugl og gress. Noe trær. Men noe av det beste er lyden av ingenting. Det er helt fantastisk at det går an å høre ingenting. Hva hører du? Ingenting. At det kan være stille i våken tilstand.

Så jeg la meg ned i gresset. Jeg kunne se min egen pust. På brystet mitt. Av og til kunne jeg se blader som rørte på seg.

Jeg savner den tiden da tanken min var fri. Hvor kreativiteten min fikk løpe fritt og jeg ikke ble avbrutt hvert femte minutt av en vibrasjon eller et pling, skriver Line Henriksen, som nå har bestilt en gammel mobiltelefon. FOTO: Helle Navratil

Av og til klarer jeg å finne gleden i de små tingene. Akkurat som jeg i en brøkdel av et sekund forstår hva som faktisk kan gjøre meg lykkelig. På ordentlig. Men så kan det forsvinne like fort som det kom.

Jeg kan kjenne ganske mye mer etter i hverdagen. Jeg kan kjenne etter kuler i brystene mine. Eller kjæresten min sin hud. Håret til de jeg elsker. Klemmene fra barnet mitt. Kyssene. Jeg elsker nærkontakten.

Og jeg hater virkelig dårlig wifi, det er utrolig irriterende. Det er verre med dårlig wifi, enn ingen wifi.

Jeg smaker ting. Mørk sjokolade er digg, men lys er hakket bedre. Smaker for lite på det, men mer når jeg blir sittende å glo. Hvis jeg studerer himmelen mens jeg smaker den. Eller hvis jeg lukker øynene når jeg smaker den.

Det er mange lukter. Den beste er uten tvil lukten av vått gress. Typisk norsk sommer. Lukter for lite, og tenker for lite over det.

Jeg savner den tiden da tanken min var fri. Hvor kreativiteten min fikk løpe fritt og jeg ikke ble avbrutt hvert femte minutt av en vibrasjon eller et pling.

Det er helt utrolig at de sosiale nettverkene går an å integreres i tanken så mye. Strengt tatt er det vel egentlig ikke så mange som bryr seg? Sånn på ekte? skriver Line Henriksen i leserinnlegget sitt. FOTO: Stig Håvard Dirdal

Hvorfor tenker jeg hele veien på hva som kunne sett jævlig kult ut på storyen min? Som kanskje hadde vært morsomt?

Kommer jeg til å poste dette? At jeg har skrevet et leserinnlegg? Har ikke skrevet et leserinnlegg siden 2. klasse på videregående da vi hadde om ulike sjangere.

Det er helt utrolig at de sosiale nettverkene går an å integreres i tanken så mye. Strengt tatt er det vel egentlig ikke så mange som bryr seg? Sånn på ekte? Sånn som man gjorde når man virkelig forsto viktigheten av ting...

Det er jo først når jeg står uten strøm eller netttilgang at jeg faktisk forstår hvor langt ute jeg er. Ute og kjører… Bare synd det er så trendy å være analog.

Men fåkk det. Jeg bestilte nettopp en gammel telefon. Og vet du hva som er sykt godt? Å få stirren. Å bare stirre rett ut i luften. Der jeg kommer fra sier vi «å få stirren».

Og faen ikkje forstyrr stirren min!! Sånn.

Har du noe på hjertet? Send inn ditt leserinnlegg til tips@byas.no!

Publisert:

Mitt liv i 24 timer uten internett

Byas-frilanser Thomas Klakegg ble inspirert til å forsøke seg på ett døgn med digital detox. Det var vanskeligere enn han hadde trodd!

Publisert:

  • Thomas Klakegg