Jeg hadde gitt tennis-sokkene mine og halve platesamlingen for å kunne skrive en dagsaktuell kommentar helt fri for ordet pandemi, men sådan er ikke dagens dont blitt enda.

Og til tross for oppsvingen av røde, blinkende covid-lykter i nettavisene i sommermånedene, så er tingenes tilstand bedre enn hva de var da vi fikk varsel om å gni divanen i egne husstander i mars.

Credit where credit is due...

Ett av pandemiens resultater som kan ha positivt fortegn, er at mange har søkt om videre utdanning – studentboom, som det så pent heter.

Og nå yrer campus-områdene i det ganske land. I Stavanger har kidsa til og med fadderleker som på avstand kan ligne en blanding av forlenget russetid og opptak til befalskolen (sistnevnte minus livsbeneiende strofer som «Tjænest», «Gi gass!» og «Helt porno»).

Det er noe fint med å starte et nytt skoleår, enten det dreier seg om grunnskole eller det vi trenger studielån til – en ny vår, på høsten. Vi kan drillen: Ny sveis, nye klær, skrivesaker, sommerfugler, bankende hjerter, maksimal forvirring utenfor klasserom og forelesningssaler, amorøse blikk i 360 graders vinkel etter make, pensum med og uten bokbind og en prematur angst tilknyttet vurderingssituasjoner.

Noen sliter med det sosiale aspektet, og her fins det grobunn for å lete frem vår kollektive altruisme.

Og selv om håndsprit-tilstanden påvirker vår sosiale sfære en dråpe, så er det 100% mulig å stifte bekjentskaper i en armlengdes avstand. Ingen liker close-talkere uansett.

Et nytt studie, en ny livsvei, kanskje til og med i en splitter ny by kan være fryktinngytende for selv de mest hardhudede av oss. Men som det meste annet vi gruer oss til - skoletannlegen, svigermor og katten Frans eller førstegangstjenesten - så fins det et magisk ord knyttet til det hele: Mestring. Man møter uroen i døra og stanger den tilbake dit den kom fra før vi spriter håndtaket.

Det er ikke såre enkelt å tilpasse seg alltid, og det å være den glad-kristne, oversosiale medfangen som stemmer for vorspiel i parken, navnerunde og en barrierebrytende omgang med ’Nødt, sannhet og prosent’ er ikke for alle. Men om samtlige får tilbudet om å delta, så har vi kommet et stykke.

Studiestarten ble ikke helt som vi alle hadde tenkt oss i år, men de fleste studieløpene kan heldigvis gå sin gang, flere av dem i hakket mer digitale omgivelser enn vanlig.

Det gjelder bare å fylle veggene i lesesalen med kunsten å tenke positivt.