Ja, så fikk man grått seg til en tredje ytring på i-landsfronten. Mens den blodfattige blodfansen jubler og bortesupporterne runder munning, er det således fritt fram for de som sitter bakerst i klasserommet å ta for seg det førebelse pensumet:

Godt, da er vi alle øpp tu spid. Da, frender, spanderes gladelig ytterligere ti dagligdagse plageånder som farver himmelen og tinningen grå.

• Følg Byas på Instagram!

1. Dobbel-spørsmål

«Eg lige ikkje så godt ananas på pizza...» – «Lige du ikkje ananas på pizza?» – «Nei.» – «Gjør du ikkje?».

Hva er logikken her? At man skal ta en en-åtti og si «JO, FORRESTEN, NÅ SOM JEG HAR FÅTT TENKT MEG OM I TRE SEKUNDER: ELSKER ANANAS! ANANAS TIL FOLKET!». Grem.

2. Vakre steder med grimme navn

Kan noen vennligst forklare meg hva som var andre- og tredjekandidat da ulyden «Trollpikken» ble skrevet i ballestein? Den banan-formede skogshemoroiden og Roy-Kenneths knauselem?

3. Grønne epler

Vakre som Hanne Sørvaag i solnedgang og velsmakende som ordene «god» og «helg,» men like behagelige for tennene som når skoletannlegen rynker øyebryn og minner de på venterommet om at sannsynligvis rekker å se Titanic før det blir deres tur.

4. Bakhode-hadet

Hei, takk, kan jeg få og værsågod er butikk-obligatorikk som de beste av oss mestrer lenge før vi svir av konf-pengene. Men når de butikkansatte venter med å sende adjø-boomerangen til den treffer bakhodet mitt ved høydemåleren på utgangsdøra, da blir det dobbel basstromme til brudevalsen.

5. Supermann

Spider-man og Batman og resten av gjengen er tøffinger med skavanker. Supermann er han i klassen med S i alt, tar 94 armhevinger på knokene, tolket Beethoven i barnehagen og har så mange friere at Don Juan blir den sjalu kompisen. Og av en eller annen grunn er det iiiiingen som skjønner at han og Clark Kent er samme person. Yeah, right...

6. Umake antall pølser og pølsebrød

Dette er muligens et under for matte-fetisjister, men hvor gjør man egentlig av de øvrige pølsebrødene som må gå på dans uten partner og som risikerer å ligge helt til bananfluene gjenskaper mikro-versjonen av angrepet på Pearl Harbor? Legger dem ut på Finn?

7. Oliven på pizza

Ananas har blitt utskjelt siden Super Nintendo-tiden, men den egentlige pizza-synderen er den lille røveren på sengen av olje og ost med en smak av dommedag som vokser i takt med pløyende jeksler og forvirrede sanseinntrykk.

8. Pissoarer

Nifsere enn klovnen Pennywise og like trivelig som forsvarets feltrasjoner som søndagsmiddag. Jeg oppdaget min egen urinalskrekk på Stavanger stadion mot slutten av nitti-tallet. Jeg listet meg på herrenes værelse i starten av andre omgang, og trykket løsnet omsider da speakeren sa «Der e lagt te tri tilleggsminutter...»

9. Særskrivingsfeil

Vi har alle glemt mye av det Frøken lærte oss, men oppdelte ord er en av flere moderne trusler mot folkehelsen til de av oss som rulte på gloseprøver og stiler, men fikk vurderingen «Godt forsøk!» i sløyd og kroppsøving. Det er bare å invitere, men jeg kommer av lingvistiske årsaker aldri til å delta på «kose kveld» hvor «pizza stykker» står på menyen. Det er verken «kjempe bra» eller «døds kult» – det er ultramegasuperteit.

10. Tå mot bordbein

Dette er sannsynligvis den vondeste formen for schmertzen. «Hvordan kan du som ikke har født barn, uttale deg om fysisk smerte?» Vel... Man får ikke utdelt epidural før man setter tå mot stuebordet. Man får derimot et sekund og halvannet til å reflektere over den ulidigelige smerten som melder sin ankomst om tre... to... en.

Augh.