«Byas-surpompen» presenterer: 10 i-landsproblemer som irriterer grenseløst

Man skal ikke ha mange tvangstankene før hverdagen kan by på ymse utfordringer som sprenger blodkar og egger til tordenbrak i knotten, men skadefryd er også fryd.

Byas-skribent Brimsø kan bli grinete selv i vakre og naturskjønne omgivelser.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Først som sist, og før kommentarfeltet går bananas i beste «der e verre ting i verden!»-ånd: Dette er en liste med fokus på i-landsaspektet. Dette er ikke ment som dødsens vktig, men heller som litt koz og lolz som man kanskje kjenner seg igjen i.

Her er ti av de hverdagslige tingene som kan få hus-surpompen til å bli meget, meget, muggen.

Akkurat sånn.

1. Emnetagger

Likes er kapital, og det er fett nok. Men når du legger ut noe selfie-lignende på en solfylt dag, er det virkelig i henhold å fleske til i bildeteksten med #fun #sun #instagood #pic #girl #glederihverdagen #boy #minmannkan #loveit #jallajalla #ikveldblirdetbeden #norway #norge #noreg #kos #koz #elskdegselv #yourbodyisatemple #catsplayinginthesnow, bare for å spe på med noen likerklikk fra fremmede?

2. Netflix-lyden

At videosjappene har blitt avleggs og at majoriteten av den oppvoksende slekt velger å strømme istedenfor å kjøpe filmer og serier fysisk, har jeg lært meg å leve med. Men akkurat «BADAAAM!»-lyden som kommer på når programmet starter opp og som lister seg innpå meg som en kjeltring med Skrik-maske i natten, kan jeg styre min begeistring for. Den er kanskje ikke like nifs som snutten som signaliserte slutten av på episodene av Brødrene Dahl på nitti-tallet, men det er nære.

3. «Hæ?»-ing

Det er meg et mysterium hvordan menneskerasen har gått fra ord og vendinger som «unnskyld, pardon?» eller den lokale varianten «Ka sa’ru?» til «HÆ?»

Hæ er et nonsens-ord som er like elegant som svømmeføtter og Plenkrutt-caps til bunaden, og la oss være ærlige: Stort sett spanderer vi et «hæ?» for å kjøpe oss litt mer tid før vi svarer. «Har du troen på Viking i år, då?» – «Hæææ.... Ja, det bler snaisent!»

4. Tore Tang

Jeg risikerer å få en ripe i min ellers svært så lokalpatriotiske lakk her, men Tore Tang er like fengende som Gangnam style på blokkfløyte og like lyrisk kløktig som det talte manuset i en tysk blåfilm fra tidlig åtti. La meg få spandere et utdrag som ville fått Obstfelder til å danse stort og stygt:

Han vente på den dagen han skal få,
Tror han, egen hybeleilighet.
Kor tid det bler, det e det ennå ingen som vett!

Ah. Poesi for duggfriske sommernetter.

Les også

11 ting du bør vite om rogalendinger

5. Lano-lukt

Hygiene er særdeles viktig, men av en eller annen grunn treffer odøren av Lano meg omtrent like mye som et sanselig lyskespark som et gjenglemt rekepose etter tre uker på ferie. Den eneste stanken som oser mer tante Margit enn Lano, eller smeltet talg.

De sier Lano for liten og Lano for stor, men dette er feil. Jeg er over gjennomsnittet stor, og jeg vil bedyre at Lano er like mye for meg som en t-skjorte i XS. Sniff, sniff. Ess.

LaNO.

6. Papp-sugerør

Fremtidsrettet miljøtenkning er helt sjef, men akkurat på pættestælk-fronten (Østfoldsk lingo) så gleder jeg meg enormt til jeg kan få leske milkshake uten å føle at innholdet blir filtrert gjennom en gammel gloseprøve.

Les også

Kort forklart: Er plast-alternativene miljøvennlige?

7. Når folk ikke blinker i rundkjøringer

Jeg tilhører faktisk ikke den delen av befolkningen som blir grinete-pluss-pluss på Riksvei 44 og omegn, men jeg blir en god anelse tander og ør når jeg må bråbremse på vei inn i rundkjøringen fordi varianten fra venstre verken plasserer seg eller blinker. Som min livsledsager påpeker det: «Det e grævla enkelt å blinka!»

8. At tre-pakningene med Smurfegodt har lik bakside

Nå er vi virkelig i det smale territoriet av det smale territoriet, men for en som har vært tilhenger av Smurf siden Disneytimen på Tv3 på nittitallet og som fremdeles kjøper Smurfegodt når muligheten byr seg, er det en vond sannhet å se de fantasiløse tre-pakningene hvor utvalget av smurfer er klin likt.

Les også

Nytt godteri i butikkhyllene: – Dette her var jo skikkelig digg!

9. Vinduspusseren

Det sitter langt inne å gå til et – om enn silkemykt – personangrep på noen, men la oss kalle det at jeg tar en for laget. Å være en byoriginal er udelt hyggelig, og Stavanger har sett mange eksempler på mennesker som blir lagt merke til med positivt fortegn. Tante Ada, Lars Lende og Birger Vormestrand, for eksempel. Men han gjeiper, synger «mååååni mååååni måååniiii» og skremmer jo runkebarten av intetanende forbipasserende!

10. Facebook-tommel

For de av oss som har et intimt forhold til effektivitet, kan man i gitte kretser forsvare at man bare kleiser en tommel opp for å signalisere at mottakerens opprinnelige budskap er skjønt, mottatt og forstått. Men så er FB-tommelen også etter mine begreper apatiens høyborg – en lingvistisk ekvivalent av å si «hæ?» istedenfor «hva sa du?» og venstrehåndsarbeid av en annen verden.

Aaaaarg. Schmertzen.

Aaaaah.Håper dette var like godt og rensende for deg som det var for meg.

Mer kjefteri fra BYAS:

Publisert: