«Det er ikke slik vi vil ha det, men det var noe vi absolutt trengte»

KOMMENTAR: Mablis har vist at det er fullt mulig å arrangere festival under en pandemi, men om det hele var en suksess får vi først vite om noen dager.

Mablis sa tidlig at festivalen ikke ville avlyse, til tross for koronapandemien. Resultatet ble «Mablish», en ganske annerledes festivalutgave.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

«Dere sitter på 600 føkkings sakkosekker», sa frontfigur Terje Winterstø Røthing i Skambankt, samtidig som han - i likhet med flere andre artister og fremmøtte - ga arrangøren ros for det de hadde klart å stelle i stand.

Det er fortjent, for dette er upløyd mark og arrangøren har vært kreativ.

I en gressbakke på Våland ble 600 mennesker sluset inn i tre soner. Inne i hver enkelt sone fant kohortene seg til rette på nummererte områder hvor de slo seg ned i hver sin sakkosekk. På disse tildelte områdene måtte publikum bli gjennom hele festivalen. Slik skulle de klare å holde den beryktede meteren.

Det var nok flere som prøvde seg på sittende dansing for første gang fredag og lørdag.

«Hånddansing»

Derfor ble en form for sittende dansing funnet opp i Vålandskogen fredag kveld. Hendene til værs, med vrikkinger og vridninger i alle ledd over beltehøyde. Til tider ble beina involvert, hvor dansen da kunne minne om ukontrollerte veivinger du ser fra et barn på et stellebord.

Se bildene fra festivalen:

Det ble også lagt inn noen ekstra dansetrinn mellom sakkosekkene på vei tilbake til egen kohort etter en do- eller røykepause. De som i det hele tatt prøvde seg på å stå fremst ved sperringene, ble raskt vist tilbake til plassene sine av en vakt.

Noen valgte også å reise seg dersom det rykket for mye i dansefoten, men gruppene fikk beskjed om å sette seg igjen. Her er Frida Staveland, som ikke klarte å dy seg da Ruben sto på scenen

Annerledes-festivalen

Mablis ga seg selv kallenavnet «Mablish» i år. For dette er ikke en fullverdig festival, men det er festival-ish. En light-utgave med mange, mange begrensninger.

Les også

«Mablish» er i gang: – Det føltes veldig uvirkelig å plutselig skulle dra på festival igjen

Det er ikke slik vi vil ha det, men det var noe vi absolutt trengte. Det er lenge siden Stavanger har kjent ørevoksen løsne og trykket fra den kraftige bassen i brystet. Det er lenge siden vi har hutret og gnidd hendene sammen for å holde varmen mens vi venter på neste artist. Det blir kaldt når du skal sitte utendørs og se fire konserter over fem timer. Heldigvis ble det delt ut pledd til de i publikum som hadde glemt hvor kalde junikveldene faktisk kan være.

Lise og Rune Andersen får med seg Miss Tati’s Angola70 fredag kveld. Sittende, vel å merke.

Kohortmiks

Men det var også noen kohorter som opplevde utbrytergrupper. Kohorter på to, ble gjerne tre eller fire. Det er vanskelig å slå ned på når Skambankt erstatter kassegitar med el-gitar, publikum eksploderer og samtlige reiser seg fra sakkosekkene sine.

En meter kan fort bli en halv. Avstandsbedømmelsen synker desto høyere promillen blir, eller euforien av å endelig være på festival igjen tar overhånd.

Det er lite som skal til, noe vi allerede har sett konsekvensene av ved noen utesteder i Stavanger sentrum. Det må imidlertid understrekes at Mablis arrangeres utendørs og har tatt sine forholdsregler.

Mablis avlyste i fjor, men arrangerte under strenge smittevernregler i år.

Men uansett hvor mange spritstasjoner festivalen setter opp eller kohorter publikum blir delt inn i, vil arrangøren aldri klare å eliminere risikoen for smitte. Den blir kun redusert.

Mablis - eller Mablish som det nå en gang heter i år - lagde en «ish-festival» som svært mange satte pris på og som vi alle trengte. Men om det hele var en suksess får vi først svar på om noen dager, når kommunene på Nord-Jæren publiserer sine daglige smittetall.

Publisert: