Dette er en kronikk og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger.

Inflasjonen og prisveksten i samfunnet er høy. Matvarene blir dyrere. Strømprisene går opp og ned, men studentenes stipend står på stedet hvil. Da bør man ikke begrense hvor mye en student får tjene.

• Noe på hjertet? Smått eller stort: Send ditt leserinnlegg til debatt@byas.no.

Rigide begrensninger

Basislånet, studielånet som alle norske studenter får, er en svært viktig forutsetning for at alle skal ha mulighet til å ta utdanning i Norge. Noen studenter har muligheten til å jobbe ved siden av studiet sitt, andre har ikke. Problemet er bare at de som har mulighet til, og lyst til å jobbe ved siden av studiet, blir møtt med rigide begrensninger som ikke lar dem jobbe så mye som de kanskje vil.

I dag er det slik at inntekt og formue er med på å avgjøre hvor mye av basislånet som kan gjøres om til stipend. Tjener du mer en 199.591 kroner, mister du gradvis rett på stipend, og får til slutt kun lån. Dette er svært urettferdig. Dersom man klarer å balansere studie og jobb, burde samfunnet sette pris på at unge ønsker å arbeide.

Det skal lønne seg å jobbe

Eksempelvis i helse- og omsorgssektoren som stadig mangler arbeidskraft, bør man sette pris på hver eneste student som klarer å jobbe ved siden av. Det skal ikke være slik at man fra oktober må vurdere om man skal slutte å jobbe ut året, fordi man risikerer å miste retten til stipend resten av året.

Når basislånet ikke økes, men utgiftene gjør det, skal det så klart lønne seg å jobbe hardt. Klarer man å balansere jobb ved siden av studier, skal det hylles og ikke straffes.