En av voksenlivets høyere former for kapital, er (for mange) alkohol. Det er et godt supplement til mat, det indikerer hygge, koz og lolz, og det kan få selv den mest introverte og avmålte av oss til å føle en viss trang til å danse to takter av Macarena.

So far, so good.

• Følg Byas.no på Facebook!

At vi viser noen hedonistiske tendenser kan man anse som tilforlatelig. Hver sin lyst, vi lever bare én gang, und so weiter... Det som faktisk er problematisk, er at de som av personlige årsaker er like holdne skal måtte forsvare seg og valget sitt som om de var kong Olav på Stiklestad.

Etter mine begreper er det like snålt å kritisere de avholdne som det er å organisere seg i avholdsforeninger – man bruker energi på noe man IKKE gjør. Jeg har tusen ting jeg ikke bryr meg nevneverdig om, men jeg har under ingen omstendigheter vurdert å starte Facebook-gruppa «For oss som IKKE ser på Game of Thrones».

Jeg velger til og med å tro at det ikke handler om moralisme, men om en av kjerneverdiene vi har i samfunnet: Frihet. Er man over 18 eller har «feik leg», så kan man kjøpe seg alkohol. Og: Man kan velge å gi beng og heller ta seg en Gimmie Love fra Berentsens.

Så kan ikke bare da de som ikke drikker la folk få konsumere i fred? Og de som begynner å bli brisne nok til at Tore Tang virker noenlunde glupt la de som gikk for det alkoholfrie alternativet ha valgfriheten sin i fred, uten så altfor mange «E’ru gravide eller e du kristen eller e du tôg?»

Det fins fordeler begge veier. Mat og drikke er kultur. Flatfyll er ukultur. Avholdenhet er fornuftig, men kjedsomhet oser det ikke akkurat digge vibber av. Man må på godt og vondt regne med å få reaksjoner når man skiller seg ut fra mengden. De fleste voksne i Norge tar seg noe å drikke når anledningen byr seg, enten det er den månedlige kvelden med barnevakt eller det er den annenhverdaglige «Nå e klokkå fem ein eller aen plass i verden»...

Og såpass flokkdyr er vi mennesker, at om noen står litt halvblekt i hjørnet og takker nei, så blir disse personene de som tråkker på festbremsen og går hjem til sitt før spillelista har rukket å spandere Cotton eye Joe. Det er her de med promille med fordel kan vise en annen side av seg selv enn «Niiiisj? Kjøre du edruss? Eru kjibe? Spele du høyre benk på piger 16-laget te indremisjonen?»

De menneskene som ikke fyrer har som regel sine grunner. Om det er en slags oppgjørets time av selvinnsikt etter å ha hatt en drikke-karriere som var like vellykket som de som for niende gang ikke går videre i Idol eller man bare har funnet ut at det er ganske greit å ha en morgendag som ikke må bestå i Cola med isbiter, pysjamas, selvmedlidenhet og Netflix, så kan det egentlig være det samme.

Det er vel til syvende og sist (valg)friheten som står i sentrum?

Flere kommentarer fra BYAS: