Meninger

Utid for utepils

KOMMENTAR: Først hamstret vi dasspapir og hermetikk, og så skulle vi plutselig sette oss tett i tett for å slafse en prematur bayer under solstrålene?

Hvis vi alle bidrar så godt vi kan, så sitter vi veldig snart i torgtrappene og spanderer Whooper cheese og halvthornostskinkapiffivarmt på måkene igjen, skriver Fredrik Brimsø. FOTO: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Hver skoleklasse har minimum én variant som alltid snur seg i retning sidemannen og spør «Øh... ka va det me sko gjør?» fire og et halvt sekund etter at Frøken på sirlig vis har delt ut arbeidsoppgavene. Om du ikke minnes hvem dette var i 9b, så var det sannsynligvis deg.

  • Følg Byas på Facebook!

Og akkurat nå føler jeg at denne typen opptreden er blitt nærmere en konsensus enn hva som er kosher for en nasjon under beleiring.

Det er ikke nødvendigvis det at vi ikke hører, men kanskje heller at vi ikke lytter.

At vi er oppflasket på hvor mange millioner sædceller vi utkonkurrerte i vår aller første kjødelige runde Mario kart og at vi derfor er født unike, og dermed ikke trenger å bli gjetet sammen med resten av Lambi-landslaget i kretsmesterskapet i hvordan unngå ytterligere spredning av corona.

LES MER:

KOMMENTAR: #ingenrefusjon: Noe oppløftende mens teppet faller

Den nasjonale situasjonen er prekær, enigmatisk og ubehagelig. Det er Yin. Yang er at den er kollektiv – den gjelder oss alle. Også oss som gjennom alle våre år med akademisk tresmak i stjerten var i «Øh... ka va det me sko gjør?»-gruppa.

I jordens ordinære sirkulasjon er jeg en tilhenger av litt opprør og den frie tanke, men med tingenes tilstand tatt i betraktning har jeg havnet på Team Gjørsådeseie av en veldig enkel grunn:

Jeg vil at dette skal gå over. Snøggt. Hurtig. Kjapt. Skånsomt. Helst i går.

Jeg vil at vi alle skal kunne sitte i et Stavangerkameratene-musisért miljø og drikke utepils helt til vi synes at tekstene er gode. Jeg vil vi skal klemme og lage brumlelyder med liv og lyst. Jeg vil til og med stå i en trang pizza-kø og høre basstromma fra headsettet til humanressursen som ubevisst toucher korsryggen min med bremmen på capsen.

Men det kan vi ikke gjøre nå.

LES MER:

Oslo har stengt kranene, men skjenkingen fortsetter i Stavanger

Akkurat nå må vi gjøre det det de av oss som fikk någen i sløyd vanligvis gjør når det er dugnad i nabolaget: Fint lite.

Ja, annet enn å være sømmelige med hygiene, leke introverte og helst holde teltet med Netflix og Teksas-trilogien til Tore Renberg og Spotify-lister som varer i elleve timer og førtifire sekunder.

LES MER:

KOMMENTAR: «Jeg skjønner at du vil på hytta, men jeg vil gjerne se familien min. Akkurat nå går ikke det»

Jeg har ikke tenkt å overdramatisere med store bokstaver eller å sette meg på en særlig høy hest. Men det er ikke jeg som har bedt oss om gjøre disse tiltakene. Det er folkevalgte kvinner og herrer som innstendig ber oss om å ta del i en landsomfattende dugnad og at vi på hver vår kant må yte litt ekstra for at ordnung muss sein. Men vi kommer ikke så langt avsted dersom vi leker Bror til Bølten og skylder på alle andre.

Blir det stille i et rom dersom alle sier «hysj!» samtidig? Don’t think so.

Turgåere er fornærma på joggerne som peser. Hyttefolket savner kulegrillen og solveggen og melder flytting. Noen spanderer en brakfis for å skjule et host. Ingen er perfekte, heldigvis. Altruismens smeltepunkt har vi heldigvis ikke nådd, for den innsatsen vi legger ned for oss selv, bidrar også for at resten av gata, kommunen, byen og nasjonen får en bedre morgendag.

LES MER:

Korona: 5 ting du kan gjøre (som kan gjøre en forskjell)

Det er mulig at det er et sjeldent innslag av barnslig optimisme som banker på hjertedøren min, men noe sier meg at for hver dag som går, er vi nærmere en løsning. Så hvis vi alle bidrar så godt vi kan, så sitter vi veldig snart i torgtrappene og spanderer Whooper cheese og halvthornostskinkapiffivarmt på måkene igjen.

Og dét, mine venner, blir rett og slett grævla romantisk.

Publisert:

  1. Koronaviruset
  2. Kommentar

#ingenrefusjon: Noe oppløftende mens teppet faller

KOMMENTAR: I en presset situasjon som denne, har vi behov for kultur. Vi vil også trenge den når skyene letter.

Relaterte artikler

  1. MENINGER

    «Vi trenger at stat kjenner på ansvaret også for vår del av næringslivet»

    1 MÅNED SIDEN
  2. AKTUELT

    17. mai er over: Hva gjør russen nå?

    12 DAGER SIDEN
  3. AKTUELT

    En dårlig start, men så skjerpet både utestedene og gjestene seg

    11 DAGER SIDEN
  4. MENINGER

    «Det er ikke oss studenter det er mest synd på nå»

    1 MÅNED SIDEN
  5. AKTUELT

    «Når vi går all in 14. februar, betyr det at vi gjør en litt for slett jobb de øvrige 364 dagene?»

    4 MÅNEDER SIDEN
  6. AKTUELT

    På lørdag forsvant 3 av 4 besøkende fra sentrum

    3 MÅNEDER SIDEN