Dette er en kronikk og gir uttrykk for skribentenes meninger og holdninger.

Lånekassen utbetaler årlig et stipend til folkehøgskoleelever som bare er rundt 11 tusen mindre enn det studenter får utbetalt årlig. Det er en ganske stor forskjell på hva studenter og folkehøgskoleelever gjør for samfunnet, dermed bør også stipendet reflektere dette.

Norge har høyt frafall og lav gjennomstrømming i høyere utdannelse. Forfallet medfølger konsekvenser for både enkeltindividet, institusjonen og samfunnet. Vi har mye å tape på å miste studenter, men ikke på å miste folkehøgskoleelever. Studenter i dag sliter mer enn de noen gang har, likevel gjør ikke samfunnet stort for å redde fremtidens fagfolk.

• Noe på hjertet? Smått eller stort: Send ditt leserinnlegg til debatt@byas.no.

Velger arbeidslivet

Staten jobber imot seg selv når de finansierer studentplasser, men ikke en studenthverdag. Det er enighet om at frafall har en høy prislapp for samfunnet som helhet. Staten finansierer institusjonene per studieplass, og dersom et læringssted har et frafall der det er færre studenter enn studieplasser, finansierer staten kun tomme studieplasser.

Dette innebærer at staten ikke vil få noe igjen for den investeringen de gjør, i form av å finansiere en institusjon med en forventning om høy avkastning gjennom kompetanse og skatteinntekter fra høyere utdannede personer. I tillegg har det også betydning for samfunnet som helhet at studenter som avbryter ikke får noen form for kompetanse som kan anvendes i arbeidslivet.

Mange studenter overlever ikke studietiden som følge av økonomiske vanskeligheter. Det er mange som heller foretrekker å gå ut i arbeidslivet uten utdannelse for å få en stabil inntekt. Når jobbmarkedet for de uten utdannelse er mer attraktivt enn studier og jobber med høyere utdannelse, skaper det et samfunn som er mindre dannet og har mindre faglig kompetanse.

Gamle studenter

Folkehøgskolene er eksamensfrie internatskoler uten verken karakterer eller pensum. Kompetansen man får ved å delta på folkehøgskole kan ikke anvendes i samfunnet på samme måte som en utdannelse. Det eneste det bidrar til er noen tilleggspoeng ved opptak til høyere utdanning, som for øvrig også er svært problematisk.

Det bør ikke oppfordres til å reise på folkehøgskole før man søker høyere utdanning, heller bør det oppfordres til å søke høyere utdanning så fort som mulig. Norge har blant verdens eldste studenter, og dette har opptakssystemet mye skyld i. Dette belaster også samfunnet stort på flere områder.

Folk er ferdig utdannet senere, dermed er de også en mindre periode i jobb før de pensjonerer seg. For samfunnet vil dette betyr at bachelor-, master- og doktorgrader får gjort mindre års nytte for seg kompetansemessig, samtidig som at det også tjener samfunnet mindre skattemessig.

I statsbudsjettet 2021 var det satt av 5 millioner kroner i tilskudd til én folkehøgskole, men SV var ikke fornøyde og ville gi 100 millioner. Det er på tide av vi omprioriterer og bruker penger på de som skal være med å bidra til samfunnet i lang tid fremover fremfor og årlig sløse millioner på mindre enn 7500 personer som ikke visste hva de skulle gjøre etter videregående.

Vi i FpU vil at studenter skal få tolv måneders studiestøtte fremfor dagens elleve, samtidig som vi vil øke støtten. Dette er fullt mulig dersom staten slutter å kaste bort millioner i tilskudd til de 800 folkehøgskole linjene, som benyttes av ytterligste få.

Staten bruker trolig over 900 millioner årlig i stipend på noe som ikke vil tjene samfunnet, det er på tide å investere i det som er fremtiden – nemlig studentene.