Jeg ble ganske overrasket av å lese KrFU Rogaland-leder Torkel Johannes Bjuland si at «tiden er inne» for å gjenopplive en lov som forbyr blasfemi. Selv om jeg er enig med Bjuland i at religiøse mennesker kan forvente respekt for sin tro, mener jeg at en lov som forbyr blasfemi ikke hører hjemme i vårt moderne demokratiske samfunn.

• Noe på hjertet? Smått eller stort: Send ditt leserinnlegg til debatt@byas.no.

Hva med ytringsfriheten?

Samtidig som Bjuland står for at ytringsfriheten «skal favne bredt», som er en selvfølge i et demokrati, mener han at «det å krenke noe andre ser som hellig, er å ta det for langt». Det er dette utsagnet som får meg til å reagere.

Jeg må først og fremst si at jeg er enig med Bjuland i at religiøse mennesker kan forvente respekt for sine overbevisninger. Jeg som har muslimsk bakgrunn vet godt at det kan være veldig sårende for enkelte religiøse å se sine overbevisninger bli kritisert, hånet og latterliggjort i det offentlige rom.

Hva er hellig?

Jeg pleide selv å bli det man kaller for «krenket» hver gang noen kritiserte min barndomstro. Men etter hvert lærte jeg at religionskritikk og blasfemi er viktige ytringer i det demokratiske og sekulære Norge. Blasfemi, som ofte forekommer i form av tekst og bilde, er nemlig helt demokratiske og historisk viktige ytringsmetoder. Derfor mener jeg i dag at det nesten er paradoksalt å være for en reell ytringsfrihet og samtidig ville forby «krenkende» ytringer om religion.

«Hellig» er dessuten svært vanskelig å i det hele tatt definere, som gjør at en lov mot blasfemi vil være krevende i praksis. For hvem er det som skal definere hva som er «hellig» eller ei?

Blasfemilov er sløsing av kompetanse

Selv religionsforskere og domstolene sliter med å definere hva som er «hellig». Og det er forståelig. Det finnes nemlig vel over fire tusen forskjellige religioner rundt omkring i verden og hundretusenvis av ulike religiøse retninger og oppfatninger.

Det er altså ingen tvil om at en blasfemilov som hviler på slike subjektive vilkår vil være svært vanskelig å håndheve – og en slik sløsing av domstolskompetanse vil neppe rettsstaten vår bli med på. Det er en grunn til at den tidligere loven mot blasfemi til slutt ble en såkalt «sovende paragraf», takket være rettens og samfunnets utvikling.

Finnes virkelig «en moderne blasfemilov»?

KrFU Rogaland-leder Bjuland forsvarer sitt forslag om å gjeninnføre blasfemiloven ved å si at den er «moderne». Er det noe en blasfemilov ikke er, så er det «moderne».

Det er først og fremst over hundre år siden noen i Norge sist ble dømt for blasfemi og over åtti år siden noen ble tiltalt for det. Spoler vi noen tiår fremover, har vi moderne høyrerettsavgjørelser og juridisk litteratur som gir uttrykk for at ytringsfriheten ikke skal vike for religionskritikk. Vårt samfunn er altså såpass moderne og sekulært at en lov mot blasfemi rett og slett ikke vil passe inn.

«En moderne blasfemilov» høres ut som et perfekt oksymoron i mine ører.

Hentet fra historieboka

Det er synd at KrFU Rogaland fremmer et lovforslag hentet rett fra historieboka i det som ser ut som et desperat forsøk på å nå ut til minoriteter.

Om Norge skal forby alle ytringer om religion som krenker noe som noen ser på som hellig slik fylkeslederen ønsker, vil ikke ytringsfriheten lenger favne bredt. Et forbud mot blasfemi passer ikke inn i vårt samfunn og det ville vært et stort skritt i feil retning om loven på mirakuløst vis ble gjeninnført.

• Noe på hjertet? Smått eller stort: Send ditt leserinnlegg til debatt@byas.no.