26. januar kunne man lese på NRK at regjeringen håpet å ha sin alternative rusreform klar i 2023. I 2020 døde 324 mennesker av overdose. Det er det høyeste antallet overdosedødsfall på over 20 år. Og med det ligger Norge i europatoppen når det kommer til antall overdoser årlig.

Skulle redde liv

Det nærmer seg et år siden regjeringen Solberg la frem men tids viktigste helse- og sosialpolitiske reform, rusreformen. En reform som kom som et resultat av at man endelig gikk inn for å basere ruspolitikk på kunnskap og ikke på stigma og gammeldagse fordommer. Rusreformen var en reform som anerkjenner rus som en sykdom, ikke som en kriminell handling. En reform som skulle redde liv.

Straff skaper stigma

Straff er samfunnets sterkeste virkemiddel for å vise avsky for en handling. I dette tilfellet skaper straffen stigma og avsky overfor en hel gruppe mennesker. Noens kjæreste, barn, kollega eller lagkamerat.

• Aftenbladet: Tidligere hasjrøykere mener pålagt behandling er redningen

40 prosent ringer ikke ambulanse

Rusreformens største motstandere mener at rusreformen ville ført til at ungdom for en oppfatning av at narkotika er i ferd med å bli lovlig i Norge. Jeg tror derimot rusreformen hadde ført til at unge tør å ringe ambulansen når de er vitne til en overdose eller farlig bruk av stoffer.

40 prosent av unge som har vært i en nødsituasjon med ulovlig rus sier de opplevde at ambulansen ikke ble tilkalt. I noen av disse tilfellene kunne telefonen til ambulansen vært det som utgjorde forskjellen mellom liv og død.

Risikerer å bygge rusnettverk i fengsel

Rusreformen var et forslag om å fjerne straff for erverv, bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk. Det er ikke det samme som å si at bruk av narkotika ikke skal få konsekvenser Poenget er at konsekvensene må være hensiktsmessige og legge opp til varig endring hos den rusavhengige.

Tidlig innsats og ettervern er helt sentralt for å unngå tilbakefall og tyngre misbruk. Løsningen er ikke fengselsstraff og bøter. Ved å sitte i fengsel med andre avhengige og kriminelle vil man bare bygge et enda større nettverk enn hva man hadde da man ble satt inn.

De rusavhengige vi i dag straffer, er noens mamma og pappa som ikke tør og spørre om hjelp. Som etter hvert kanskje mister jobben på grunn av høyt fravær, som mister omsorgsretten fordi de ikke klarer å følge opp barnet sitt og som ikke får jobbe med det de ønsker på grunn av prikkene på rullebladet.

Hjelp, ikke straff

Den sittende regjeringens ruspolitikk fører til ytterligere stigma av noe som bør anerkjennes som en sykdom. Da Arbeiderpartiet avholdt landsmøtet i fjor, sa Jonas Gahr Støre at de ønsker å hjelpe dem som fortjener det. Hvor mange sprøytestikk, linjer og joints må til før man har gjort seg fortjent til hjelp?

Skal fortsette å kjempe

Kampen for rusreformen er ikke over. Kampen skal vi fortsette å kjempe. For noens mor, bestekompis og kollega. For alle rusavhengige og alle rundt dem.

• Noe på hjertet? Smått eller stort: Send ditt leserinnlegg til debatt@byas.no.