«Jeg skjønner at du vil på hytta, men jeg vil gjerne se familien min. Akkurat nå går ikke det»

KOMMENTAR: Det har gått for langt når folk bytter bostedsadresse for å komme seg på hytta.

Skal jeg bytte bostedsadresse for en runde i bakken og påskemiddag med familien hjemme i Brokke? Nei, jeg gjør ikke det. FOTO: Jan Wojtaszek/Jonas Haarr Friestad

Jeg kommer fra Valle, ei fjellbygd i Setesdal. De fleste kjenner nok best til hjemkommunen min som et pit-stop på vei til Oslo når Suleskardveien er åpen, eller kanskje fordi vi har landets mest fascinerende dialekt. 

Bygda er liten. Hele barneskolen besto av rundt 50 elever. På skidagene trasket vi oppover fra Brokke og et lite stykke innover i fjellet. Her tok vi en snarvei gjennom skogen for å unngå den lengste sløyfa av skitraseen. 

Den snarveien kan du ikke ta i dag. Nå står hyttene i veien. 

Hadde alt vært som normalt, skulle disse hyttene blitt fylt opp av små og store familier, pensjonister eller vennegjenger om et par uker. 

Påske er høysesong. Trekket går for full maskin og nypreppa løyper lokker folk ut i skisporet.

Cirkle K må kalle inn flere folk på jobb for å få unna alle bestillingene med baconpølser og hamburgere.

Slik blir det ikke i år. Uheldigvis, men i disse tider: Forhåpentligvis. 

LES MER:

Korona: 5 ting du kan gjøre (som kan gjøre en forskjell)

Hjemkommunen min har 1200 innbyggere, et antall som fort dobles i påsken. I tillegg kommer hjemvendte bygdefolk som meg fra hele landet. Vi drar hjem i høytidene for å treffe familie og venner. 

Jeg skjønner at du vil på hytta, men jeg vil gjerne se familien min.

Akkurat nå går ikke det.

Vanligvis jubler distriktskommunene for besøk utenfra. Om folk trives, betyr det ekstra penger i kassa og lovord på sosiale medier. Men siden regjeringen innførte kraftige restriksjoner for å kontrollere spredningen av koronaviruset, har hyttekommuner landet over tryglet hytteeiere om å holde seg hjemme.

Kort tid etter kom et eget forbud på plass for å hindre folk i å oppholde seg på en fritidseiendom utenfor sin egen hjemkommune.

I helga ble det kjent at flere prøver å unngå dette ved å bytte bostedsadresse. Dette løser kanskje problemet ditt, men det løser ikke problemet vårt. 

LES MER:

Umid fra Hundvåg startet Facebook-gruppe for å korona-hjelpe folk

Tirsdag formiddag sa ordfører i Valle, Steinar Kyrvestad, til meg at dersom det kommer så mange som det pleier å gjøre i påsken, vil ikke helsevesenet i kommunen ha nok folk til å kunne ta seg av alle sammen. Helsetjenesten deles i tillegg med Bykle, som er en enda større hyttekommune på grunn av Hovden.

Dette er kapasitetsutfordringer du også finner i Sirdal, Røldal og Suldal, for å nevne noen.

Selv om du melder flytting, betyr ikke det at kommunene får personell og medisinsk utstyr over natta. 

Regjeringen forbyr opphold på hytter utenfor egen hjemkommune. Her fra Sirdal. FOTO: Pål Christensen

Hytteforbudet har blitt heftig diskutert. Naturlig nok. Hytta er et fristed for mange nordmenn, et sted hvor man kan senke skuldrene og ta livet mer med ro. Et sted mange hadde hatt bruk for nå som koronaepedemien herjer verden over.

Det som er mange sitt hytteparadis, er mitt hjemsted.

Jeg skulle gjerne gått på ski, latt bikkja løpe fritt i fjellheimen, spist påskemiddag med både mor og far, men jeg orker ikke tanken på å skulle være ansvarlig for å smitte noen i hjembygda.

En WHO-rådgiver sier at hytteforbudet bare er tull, men er det så tullete å prøve å verne om et lite samfunn som ikke har i nærheten av det samme helseapparatet som en storby?

LES MER:

KOMMNTAR: #ingenrefusjon - «noe oppløftende mens teppet faller»

Selv om du har tid til å komme deg hjem fra hytta når du begynner å bli dårlig, var du gjerne i skiløypa, på butikken eller på bensinstasjonen før symptomene dukket opp.

Det er et sjansespill, kanskje det går bra, men det kan også gå dårlig.

I hjembygda mi har 16 personer blitt testet for koronasmitte, alle prøvene har vært negative. Enn så lenge er det ingen som har fått påvist korona i Valle.

Så får vi se om det står helt til påske.

Publisert:

Oppdatert:

#ingenrefusjon: Noe oppløftende mens teppet faller

KOMMENTAR: I en presset situasjon som denne, har vi behov for kultur. Vi vil også trenge den når skyene letter.