«Hvorfor gjør ikke flere dette?»

Det var tanken kristiansanderen Helene Solvik Abusland (24) satt med på Bali. Reisen som startet som et mareritt, men endte med å forandre tankegangen hennes totalt.

• Les også om UiA-student Trine Lofthus som fikk nei til behandling hos distriktspsykiatrisk senter for sine psykiske problemer

«Livet smiler jo for deg»

Som teamleder på Ikea, personlig trener i eget firma og gruppeinstruktør, jobbet hun mellom fem og seks dager i uka. Morgen og kveld.

– Det var vel egentlig det som gjorde at jeg ikke hadde det så bra lenger. Det var null liv til slutt. Jeg satte alltid jobben foran alt annet, forteller hun åpenhjertig.

Nyutdannet fra UiA med en bachelor i ernæring og pt-utdannelse, i tillegg til å eie leilighet med kjæresten, virket det utad som om Helene hadde alt.

«Livet smiler jo til deg», hørte hun fra dem rundt seg.

– Egentlig gikk jeg rundt med dårlig samvittighet fordi jeg ikke hadde det noe bra i det hele tatt.

Den nye hverdagen etter studietida ble vanskelig å takle, spesielt med eget firma hun jobbet med hjemmefra.

– Det var vanskelig å skille fritid og jobb. Alt bare gikk i hverandre, det var alltid noe jeg kunne gjøre. Jeg følte aldri jeg kunne ta fri med god samvittighet.

Ville løpe fra tankene sine

Etter hvert begynte hun å føle seg fysisk syk, og hadde alltid vondt et sted. Verken fysioterapeut eller osteopat fant ut hvorfor.

– Jeg fant til slutt ut at det var det psykiske som førte til at jeg følte meg fysisk syk.

Gjennom vinteren forsto hun etter hvert at hvis hun fortsatte i samme tempo, kunne det ende virkelig ille. De siste par årene kom angstanfallene oftere, og hun satte opp en fasade for dem rundt seg. Veldig få visste hvordan hun egentlig hadde det.

En episode sitter friskt i minne, da hun besvimte alene på badet før en pt-time. Alt hun tenkte på var hvor skuffet kunden ville bli fordi hun avlyst timen. Få timer seinere dro hun selv likevel på trening.

– Da begynte jeg virkelig å tenke “hvorfor har jeg det ikke bra?”

I tillegg til å jobbe utover normal arbeidsmengde, trente hun mellom to og tre ganger daglig. En planlagt hviledag har hun ikke hatt på flere år.

– Jeg ville bokstavelig talt løpe fra tankene mine. Når jeg var alene eller følte meg dårlig, så jogget jeg. Hele tiden. Jeg fikk høyere puls av å sitte alene i sofaen enn å dra ut og løpe, forklarer hun.

Overtrent, utbrent, utslitt og følelsen av å ikke være bra nok ble til slutt for mye.

På nyåret sa hun opp alle sine tre jobber, og i tårer bestilte hun en måneds tur alene til Bali.

• Les også om ungdomscoach Ida J. Aaraas (20) som holdt foredrag om psykisk helse: – Det viktigste vi kan gjøre er å snakke om det

«Frihetens pris»

Følelsene Helene forteller om, knyttes ofte til begrepet “generasjon prestasjon”. Stress over å prestere på alle områder, press fra alle kanter og følelsen av å ikke være god nok. Selv om man i realiteten har tre jobber og gode forutsetninger.

Forrige uke ga Ole Jacob Madsen ut boka “Generasjon prestasjon”. Han tror noe av grunnen til at unge i dag føler på et press om å nesten overprestere på alle områder, kommer av den enorme valgfriheten.

– Vi lever i en tid hvor verdier som individualisering og selvrealisering står høyt i kurs. Før var man i større grad bundet til familie og lokalsamfunnet. Hvis far var bonde, var det ditt kall å jobbe på gården. Identitet var også sterkere forbundet med bygda du kom fra, sier Madsen, som til daglig er professor i kultur- og samfunnspsykologi ved Universitetet i Oslo.

Han snakker om “frihetens pris”.

– På den positive siden har det gitt dem mer frihet til å realisere evnene sine som ikke var forbeholdt mange før, men ulempa er at økt frihet også fører til økt usikkerhet. Har man valgt godt nok?

– Det er lov å ikke ha det bra

Helene ønsker å dele sin historie fordi hun trodde hun var alene om å ha alle disse følelsene. Det har hun skjønt at hun på ingen måte er, og oppfordrer andre til å ikke bry seg om hva andre tenker.

– Om jeg ikke kan forandre noe for noen, så kan det kanskje være godt å vite at det er flere som har det sånn. Det er lov til å ikke ha det bra, selv om alt tilsier at man burde ha det bra.

Løsningen ble å reise langt nok bort, til at hun ikke kunne rømme hjem igjen til hverdagens rutiner. Slik er det nødvendigvis ikke for alle.

– Jeg vil ikke si «dra til Bali», men gjør en forandring du kan tenke tilbake på, og skriv ned hvorfor du ville gjøre en forandring. Hva var livet før og etter?

Ironisk nok var det en treningstur hun dro på, men som hun sier selv vil hun alltid være «trenings-Helene». Det som gjorde en forskjell på turen, var menneskene hun møtte.

– Der var det liksom helt vanlig å ha sagt opp jobben sin og ikke vite hva man skal i livet.

– Tankemønsteret mitt har endret seg

Hun beskriver reisen til Bali som den største jobben hun noen gang har gjort.

– Det jeg vil få fram er at du må ta den tiden som kreves for at en forandring skal skje. Er du i en jobb du ikke trives i, så slutt eller gjør en endring. Du kaster bort så mye tid på å ikke ha det bra med deg selv. Det er det jeg føler jeg gjorde selv. Og jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke gjorde noe før.

Selv om ikke alt på magisk vis har blitt bedre etter reisen til Bali, kom hun hjem med nye verdier og en forbedret psyke. Nå tar hun ett steg om gangen, og foreløpig jobber hun som resepsjonist på treningssenter.

– Den største forandringen tror jeg er den ingen kan se. Tankemønsteret mitt har endret seg, og jeg føler meg mer rustet til å takle alt hva livet har å by på av både oppturer og nedturer.

LES OGSÅ: