– Folk blir ofte sjokkerte når jeg forteller hva jeg holder på med!
Alice Eik (27) er landkrabben som ble ekte lofotfisker. Snart går turen nordover igjen.
Denne artikkelen er over åtte år gammelTenk deg at du våkner like før soloppgang. Det er bekmørkt. Vinden blåser lett, bølgene skvulper, døra går opp - og så er du ombord i en sjark!
Som om ikke det var nok.
Når du gnir deg litt i øynene, og litt sollys kikker fram, er du omringet av noen av de flotteste fjellene i hele verden.
Høres det kult ut? Oh yes!
Kontorjobb? Nope!
Og omtrent akkurat sånn blir faktisk morgenene til Alice Eik (27), når hun og samboeren i februar setter ut på en ukes lang båttur fra Ølberg i Sola kommune, til Lofoten og årets lofotfiske.
– Faktisk kommer vi til å reise med en båt hver. Han har sin, jeg har min. Så vidt jeg vet, er jeg den eneste kvinnelige fiskeren med egen sjark i hele Rogaland, sier Alice, når vi treffer henne på Ølberg.
Før jeg traff samboeren min hadde jeg egentlig aldri hørt om folk som levde av fiske før. "Å, ja. Går det an?", tenkte jeg.
Der både bor og jobber hun i det daglige, og der ligger den 35 fot lange sjarken hennes og venter tålmodig på utflukten nordover.
– Før jeg traff samboeren min hadde jeg egentlig aldri hørt om folk som levde av fiske før. "Å, ja. Går det an?", tenkte jeg. Etter at vi flyttet ut hit, hvor familien hans har drevet med fiske i flere generasjoner, er fisket ikke bare blitt en jobb, det er blitt en livsstil, sier hun.
– Men jeg har alltid vært praktisk anlagt, og liker å arbeide ute. Jeg kunne aldri tenkt meg en kontorjobb.
– Det er kanskje ikke så uvanlig å ikke ville jobbe på kontor, men å bli fisker er vel litt mer sjelden i dag?
– Folk blir ofte sjokkerte når jeg forteller hva jeg holder på med, og at det faktisk er min båt. De synes det er utrolig at jeg kan være på sjøen og fiske med egen sjark når jeg er jente. Sånt blir jeg veldig irritert av. Men det er stort sett eldre mennesker som reagerer, de unge synes bare det er kult.
Veldig kaldt - på hendene
Når Alice sier fiske, så inkluderer det også krabbe og hummer. For egentlig er det krabbe og hummer det går mest i til vanlig.
Men når turen går nordover er det utelukkende fisk som gjelder. I Lofoten fanger hun gjerne flere tonn til dagen, og sesongen varer fort halvannen måned. Få av de dagene blir tilbragt på land.
Sjekk ut: Sara (25) fra Stavanger lever drømmelivet i New York
Det kan være hardt, og du kan bli veldig kald, men det er aldri kjedelig på sjøen.
– Så fort vi er oppe gjør vi oss klare, og setter ut garn. Det er så mye fisk der oppe. Dagen etter henter vi garnene, og slik fortsetter det. Det kan være hardt, og du kan bli veldig kald - spesielt på hendene, men det er aldri kjedelig på sjøen.
– Og når du er ferdig for dagen, vet at du jobbet hardt og bare sitter igjen og prater sjit med de andre fiskerne. Det liker jeg veldig godt.
Marie Christin elsker Sandnes. Derfor har hun gauken tatovert på rumpa: - Jeg kan ikke ha en jobb hvor jeg må begrense meg
Bor i samme båt
Første tur på lofotfiske hadde Alice i fjor. Som de skal gjøre i år, reiste hun og samboeren nordover med en båt hver. Riktignok slepte den ene båten den andre, og de var sammen i den ene.
Bølgene var ikke enorme, men sjøen var tung. Jeg ble skikkelig sjøsyk.
– Vi bor i den samme båten når vi er der oppe også. Det blir faktisk overraskende lite krangling, ler Alice.
Men selv om de ikke krangler, finnes det andre problemer. I fjor ble hun sjøsyk allerede da de kom til Boknafjorden.
– Jeg hadde jo egentlig aldri tatt båten lengre enn til Bergen, og var en skikkelig landkrabbe. Så begynte vi rett på, med skikkelig fiske og lang tur. Bølgene var ikke enorme, men sjøen var tung. Jeg ble skikkelig sjøsyk.
– Er du kurert nå?
– Nei! Men jeg spyr i hvert fall ikke lengre!
