Blå Kors Kompasset er en organisasjon som jobber med forebyggende tiltak spesielt rettet mot barn og unge vokst opp i et miljø preget av rus.

– Vi har sett at alkoholsalget har gått opp de siste månedene, og denne alkoholen kan vi regne med blir drukket hjemme i større grad enn før koronasituasjonen. Foreldre som drikker alkohol forandrer seg. Dette kan være vanskelig for en del unge. I denne perioden har foreldre kanskje tatt med seg feriedrikkemønsteret inn i hverdagen, vært mer hjemme, og hatt et høyere inntak av alkohol, sier psykologspesialist og avdelingsleder for Blå Kors Kompasset Sandnes, Håkon Hauge Johnsen.

• Følg Byas på Facebook!

Tror resultatet av dette vil vises om ett års tid

Under nedstengning var det lite pågang, forteller Johnsen.

– Men i takt med at samfunnet gradvis har åpnet opp igjen, har pågangen blitt litt større. Kapasiteten til å ta imot flere unge er fortsatt god.

Han forteller videre at unge vokst opp med utfordringer med alkohol innad i familien, ofte har en tendens til å sette egne belastninger og problemer i andre rekke.

Dette er fordi foreldre med et alkohol- eller annet rusproblem har en tendens til å benekte og bagatellisere problemene. Den unges oppmerksomhet rettes først og fremst mot foreldrenes «svingninger».

Når naboen drikker litt mye, er det for mange vanskelig å gripe inn, og spørre hvordan det går. Det fører til at barna inne i nabohuset heller ikke blir sett.

– Unge mennesker er gode til å tilpasse seg, og tar ikke alltid hensyn til egne behov og følelser. Når de endelig tar inn over seg hvordan de egentlig har det, har de ofte levd med belastningene i lang tid. Vi ser at unge ofte tar kontakt i overgangsituasjoner til et ungt voksent liv, som for eksempel etter å ha flyttet ut. Det tar dermed en stund før de tar inn over seg hvordan de selv har og føler det, sier Johnsen.

Tiden det tar før unge blir oppmerksom på å søke hjelp, kombinert med et mulig høyere alkoholinntak blant foreldre, gjør at psykologspesialisten tror at forespørslene vil øke om ett års tid.

– Vi ser dem som ofte ikke får hjelp i samfunnet

– Når naboen drikker litt mye, er det for mange vanskelig å gripe inn, og spørre hvordan det går. Det fører til at barna inne i nabohuset heller ikke blir sett, sier Johnsen.

Han forteller videre at ungdom vokst opp i hjem preget av alkohol ofte ikke fanges opp av andre deler av hjelpeapparatet. Dette kan være fordi mange ikke vet at problemet er der. Hvis det fanges opp blir ofte problemene deres forstått som individuelle problemer, og ikke som naturlige reaksjoner på store og langvarige belastninger i familien.

– Vi ønsker å ha et tilbud til dem som ofte «går under radaren» og ikke fanges opp av øvrig hjelpeapparat, legger han til.

Tror digital terapi lettere kan nå unge

I 2019 startet organisasjonen å tilby terapi på nett helt gratis, og uten behov for legehenvisning.

– Vi ville gi et landsdekkende tilbud til alle unge i målgruppa vår. Mange unge mennesker bor langt unna og har ikke mulighet til fysisk å komme til våre avdelinger. Et typisk eksempel på dette er utenlandsopphold i forbindelse med studier, forteller Frøydis Eidheim, virksomhetsleder i Blå Kors Kompasset.

Eidheim forteller videre at terapi på nett kan være en positiv måte å nå ut til ungdommen.

– Mange unge vil kanskje kvie seg for å oppsøke oss. De er vant til et digitalt liv og terapi på nett kan for mange kanskje føles enklere å oppsøke enn en av våre avdelinger, sier hun.

– Med denne behandlingsmetoden kan en sitte hjemme på sitt eget trygge rom, noe som kan oppleves som enklere for mange. Noen opplever også fjes-til-fjes terapi som skummelt, eller bare synes det er mest praktisk å ta det over nett. Det kan med andre ord være lettere å søke hjelp bak en skjerm, sier Johnsen.

Viste seg å bli et nødvendig tilbud

Da korona snudde samfunnet på hodet 12. mars, måtte hele virksomheten omstilles over natten.

– Vi endret slik at alle fikk terapi på nett, noe som ble en helt ny opplevelse. All behandling som vi til vanlig hadde hatt fjes-til-fjes ble digitalt, sier Eidheim.

I starten av mai kunne organisasjonen åpne opp igjen.

– Det vi ser nå etter denne erfaringen, er at mange synes at terapi på nett fungerte bedre grunnet livssituasjon, eller andre praktiske hensyn. Mens noen vil gå tilbake til å fysisk komme på kontoret, forteller Johnsen.

Forskning viser at terapi over nett fungerer

Studier viser at psykiske problemer som både sosial angst og helseangst kan behandles over nett. Forskning.no skriver at mange som lider av sosial angst, ikke tør ta kontakt med psykolog.

En studie utviklet av forsker Omid Ebrahimi ved Universitetet i Oslo, viser at terapiformer gjennom teknologi, er like effektivt som terapi ansikt-til-ansikt. Forskeren forteller at dette øker tilgjengeligheten for behandling, slik at flere kan få hjelp.

Forskere ved Karolinska Institutet i Sverige har også sammenlignet tradisjonell terapi med digital behandling. I denne forskningen tok de utgangspunkt i helseangst, også kalt hypokondri som er en overdreven helseangst eller sykdomsangst.

I dette forskningsprosjektet ble pasienter delt opp i to grupper. En gruppe skulle få behandling ansikt-til-ansikt, mens den andre over nett. Resultatet viste at bedringsprosessen mellom de to gruppene var lik.

Behov for begge alternativene

Johnsen forteller at det først og fremst kommer til å være individuelt hvilken behandlingsmetode folk foretrekker.

– Fremover ser jeg for meg at det blir naturlig å tilby begge deler. Jeg tenker ikke at en skal hive den tradisjonelle terapien på båten, men tilby alternativet. Det kommer til å være bedre i helhet for de unge, legger han til.