To negative trekk gjør deg til seriefråtser, ifølge forskere

Netflix, HBO, eller NRK TV – plutselig har du sett en hel serie på strømmetjenesten. Igjen. Det kan tre funn forklare.

Forskerne så blant annet at personer som seriefråtser mye, har en lavere terskel enn andre for å kjede seg.
  • Ole-Fredrik Lambertsen
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Hva vil det si å seriefråtse – eller bedrive «bingewatching» på godt engelsk? En enkel definisjon er når man blir sittende å se veldig mange episoder etter hverandre.

De lærde strides om hvor mange det må være før det er «fråtsing».

Uansett: Forskning.no omtaler en ny, polsk studie, publisert i tidsskriftet Frontiers in Psychiatry.

I studien mener forskerne det er mulig å forutsi hvem som kan bli sittende episode etter episode.

Les også

Nå kan du «shuffle» deg frem til kveldens underholdning

Så mellom 6 og 20 episoder

De frykter at fråtsing kan gjøre oss mer usosiale, bidra til mindre sunne spisevaner og gjøre at flere unge får problemer med å fullføre skolegang eller studier, eller komme seg på jobb.

645 unge polakker deltok i undersøkelsen. Alle fortalte at de brukte å se minst to episoder ved hver økt – nesten hver femte deltager så mellom 6 og 20 episoder hver gang.

Her så de to personlighetstrekk:

  • Mangel på impulskontroll
  • Manglende planmessighet

Kjeder seg

Impulskontroll er evnen til å kontrollere trangen til å leve ut impulser, drifter, lyster eller ønsker på en sosialt upassende eller uakseptabel måte, ifølge Store norske leksikon. Mangel på dette ses for eksempel også hos rusmisbrukere.

Planmessighet handler blant annet om hvor ryddig, ordentlig, organisert og til å stole på du er.

Forskerne så i tillegg at personer som seriefråtser mye, har en lavere terskel enn andre for å kjede seg.

– Jeg synes det mest interessante resultatet i studien er at lav terskel for å kjede seg og stort behov for å bli underholdt, kan forutsi seriefråtsing enda mer enn et personlighetstrekk som høy impulsivitet, sier Jolanta Starosta i en pressemelding fra forskningstidsskriftet, ifølge Forskning.no.

Publisert: