– En sjåfør jeg satt på med hadde fotlenke, en annen hadde ikke lappen

Magnus (26) fra Sandnes velger helst å haike, selv på jobbreiser.

Tommel opp: På vei hjem fra Sandnes til Kristiansand fikk Magnus denne gang haik på fem minutter.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

– Det er gøy, og mer behagelig, sier Magnus Nødland Skogedal.

Derfor haiker han helst mellom hjembyen Sandnes og Kristiansand, hvor han nå bor og jobber i KRSby.

Rundt 15-16 ganger har han haiket seg langs strekningen. Også da han tidligere i uken var i Stavanger i forbindelse med jobb, og kunne fått dekket togreise, stilte han seg opp langs E39 med tommelen ut.

Magnus deler sine beste haiketips lenger nede i saken.

Følg Byas.no på Facebook!

Ikke tidspress

– Haiking er mer behagelig fordi jeg ikke har tidspress. Da kan jeg bruke den tiden jeg vil. Jeg kan ikke gjøre det på dager jeg skal rekke noe. Dessuten er det mer interessant og uforutsigbart, og jeg får en haug med gode historier, sier han.

Som da han en gang ble plukket opp av to menn i Kristiansand som sa de kunne kjøre ham til Søgne. Magnus fortalte dem om et knivran han skrev om i jobben som journalist, og merket at en av mennene ble veldig interessert.

– Det viste seg at han hadde sittet inne for noe i samme duren. Så viste sjåføren meg at han kjørte med fotlenke. Men de var så hyggelige begge to, og lo masse. Og de satte meg av i Søgne, sier Magnus.

- Jeg pleier alltid presentere meg med en gang og si hvem jeg er og hva jeg driver med, sier Magnus.

Litt skeptisk ble han en gang han ble plukket opp i Lindesnes. Det regnet og var ganske kjipt å stå langs veien, da en bil svingte inn til siden og sa han kunne kjøre Magnus til Lyngdal.

– Så svingte han plutselig av E39 og tok en annen vei. Han så jeg ble skeptisk, og forklarte at han hadde noe galt med bilen, og ikke ville bli stoppet av politiet siden han ikke hadde lappen.

"Det er jo ikke lappen som kjører", svarte Magnus, og satt på til Lyngdal.

Sier aldri nei til sjåfører

Det verserer jo en del skrekkhistorier om haiking, særlig om man er alene og kvinne. Kanskje har Magnus en fordel fordi han er mann, tror han. Han har uansett aldri sagt nei til folk som har plukket ham opp, og mener folk er hyggeligere enn mange skulle tro.

Jeg prøver å finne ut litt om dem, men uten å være creepy, da.

– Men jeg kan jo uansett ikke spørre folk ut før jeg setter meg inn. Men en gjeng med eldre damer på vei til fest i Egersund rullet ned vinduet og spurte om jeg var til å stole på. "Av og til", spøkte jeg, og de slapp meg inn, sier Magnus.

Han pleier å presentere seg med en gang han setter seg inn, så folk vet hvem de har om bord.

– Så prøver jeg å finne ut litt om dem. Men uten å være creepy, da. Men de har jo allerede stoppet, så det er jo et godt utgangspunkt for en samtale. Man blir god i smalltalk, sier Magnus.

– Greit at folk kjører forbi

Haikeinteressen begynte for to år siden da han skulle til hytta i Bjerkreim og ikke hadde noen måte å komme seg dit på. Siden har han også plukket opp haikere selv. Noen ganger stopper folk litt opp, men kjører videre uten å ta ham med. Sånn må man tåle, mener Magnus.

– Det gjør ikke noe at folk kjører forbi, eller har dårlig tid. Men jeg blir jo veldig glad når noen plukker meg opp. Noen synes kanskje synd på meg, og tror jeg har dårlig råd, sier han.

Ser du noen med tommelen ute langs E39 mellom Sandnes og Kristiansand, kan det godt hende det er Magnus.

Ble hentet av politiet

Effektivt er det ikke alltid, selv om han har lært å time reisen med når danskebåtene har ankomst i Kristiansand. Da skal mange i hans retning.

Det lengste han har brukt mellom Kristiansand og Sandnes er fem timer. En gang ble han med et gammelt ektepar på Lyngdal Inn for å spise middag.

En annen gang, da han stod langs veien i Farsund, stoppet ingen biler, og det begynte å regne og bli sent. Da ringte Magnus politiet.

– Jeg stod jo litt fast. Så tenkte jeg på alle de som sitter fast på fjellhyller som blir hentet, jeg stod jo bare på veien. Så kom en patrulje og hentet meg, en stor takk til dem!

På mange måter føler Magnus han tjener på å haike.

– Jeg har møtt veldig mange fine og interessante folk, og hatt mange spennende diskusjoner. Det er en avvæpnende måte å bli kjent med folk på. Alt går, man må bare ha tid til det!

Her er Magnus' beste haiketips

- Busstopp er en bra ting. Men stå foran det, slik at bilene får tid til å se deg og stoppe. Noen haikere står i akselerasjonsfeltet til motorveien. Det funker ikke.

- Du må ikke ha skilt. Det fanger gjerne oppmerksomheten, men folk ser nok ikke hva som står på det uansett.

- Tenk på klærne dine. Jo mer fargerikt, jo bedre er det kanskje, for at folk skal se deg. Jeg har haiket i dress med gitar, og aldri har så mange biler stoppet.

- Du trenger ikke haike langt. Du kan komme fortere hjem ved å haike enn å ta bussen.

- Der det kjører få biler får du lettere haik. Samtidig vil du jo komme fram og. Det er kjekt med E39, du kommer ofte langt med én sjåfør.

- Presenter deg med én gang. Ikke vær mystisk.

- Du kan ha med deg bagasje. En gang var vi tre som haiket, alle hadde med bagasje, og alt fikk plass.

Mer fra Byas:

Publisert: