VENNESLA:

På leting etter huset til en entusiastisk fotballsupporter i et nabolag i Vennesla, ser vi plutselig en garasje dekorert med en stor utgave av Liverpool-fuglen. Det må være her.

– Hei! Jada, det er min vettu! Folk spør alltid om det er mannen min som er Liverpool-supporter. Men nei da, han er overhodet ikke interessert i fotball, smiler Lillian Larssen (32), og inviterer oss inn.

Huset er preget av en stor interesse for interiør. Lillian er nemlig ikke det man vil kalle en «typisk» fotballsupporter.

– Folk sitter i fotballdrakt, skjerf og drikker øl, mens jeg sitter med et glass vin og pynter meg med høye hæler. Jeg bruker ikke drakt på Start-kamp heller, jeg er bare ikke den typen. Jeg pynter meg likt som jeg ville gjort hvis jeg skal på kafé med venner, smiler hun.

LES OGSÅ:

Utsatte bryllupet for en Start-kamp

Hun har vokst opp i en fotballfamilie, og derfra kom interessen naturlig. Siden hun var 12 år har hun gått fast på alle Start sine hjemmekamper sammen med slekta.

Men for to år siden holdt hun på å gå glipp av en hjemmekamp. Lillian skulle nemlig gifte seg med sin nåværende mann.

– Det var helt krise. De skulle spille opprykks- eller nedrykkskamp på en fredag, og vi skulle gifte oss lørdagen. Det hadde jeg aldri rukket. Så da måtte jeg utsette bryllupet, og betalte rundt 4000–5000 kroner for å booke en annen dag.

– Vant Start da?

– Ja, de vant, ler hun.

Samme året lå hun på fødestua med sin nyfødte datter, og plutselig banket det på døra. Inn kom tre Start-spillere.

– Der sto Segberg, Hollingen og Salvesen med blomster. Jeg kjenner de ikke, men de har nok fått med seg at jeg er ivrig.

– Jeg er veldig annerledes på kamp og sier ting som ikke er så fint

Hun har få venninner som er like fotballinteressert som henne.

–Man ser det når man er på kamp selv, det er et fåtall av kvinnelige supportere. Det er nesten bare mannfolk.

Det er ubetydelig for Lillian. Hun kan uten problem dra på Start-kamp alene.

– Jeg er jo interessert i fotballen.

Sine tre barn på to, fire og åtte år er det uaktuelt å ha med på kamp. De må mannen passe.

– Jeg er veldig engasjert skjønner du. Jeg blir veldig annerledes på kamp og sier ting som ikke er så fint. Alt kommer ut. De 90 minuttene er det bare Start, ingenting annet er viktig. Man går inn i en boble.

– Interessen din går ikke ned av at Start ikke gjør det så bra altså?

– Nei, nei! Jeg tror man føler enda mer tilhørighet da, fordi det er så viktig å støtte opp når det går dårlig. Det kommer jo nok av medgangssupportere når det går bra. Det er nesten et kjærlighetsforhold, det er helt spesielt. Det er vanskelig å forklare. De fleste tror jeg er stein gal, haha. Men det bryr jeg meg ikke om, ler Lillian.

– Jeg har nok fått det inn med morsmelken

KRISTIANSAND:

Venninnene Line Duus (34) og Hilde Caspersen (49) møtte hverandre på den gamle Start-puben Uptown, da Line flyttet til Kristiansand for femten år siden.

– Jeg er fra Arendal, så Start var ikke et lag jeg hadde noen interesse for før jeg var på min første kamp da jeg flyttet hit. Siden da har det vært Start, forteller hun.

Akkurat som Lillian, har de begge vokst opp i familier som har vært over gjennomsnittet interessert i fotball.

– Jeg har nok fått det inn med morsmelken. Jeg hadde en bestefar som spilte for Start, og var selv på min første kamp i 1976. Det er en liten stund siden, ler Hilde, som beskriver seg som «generelt sportsidiot».

– Jeg har en storebror som elsker fotball, og pappa var trener for laget hans. Hvis ikke han kunne, stilte mamma opp. I tillegg er fetterne mine veldig fotballinteresserte, så jeg har naturlig nok også blitt det. Det er Manchester United på alle sammen, inkludert meg, sier Line, som også heier på Real Madrid.

SE VIDEOREPORTASJE FRA UPTOWN DA START RYKKET OPP TIL ELITESERIEN I 2012.

– Man følte seg aldri utenfor selv om man var jente

Line jobber frivillig i Start som supporterkoordinator, og skulle ønske flere kvinner kom på kamper og var aktive.

– Vi ønsker alle velkomne! Det er ikke veldig mange kvinner på kampene, men de er selvfølgelig hjertelig velkomne, sier hun, med støtte fra Hilde.

De syns begge det er synd at det ikke lenger er noen fast, sosial møteplass før og etter kamp.

– Jeg tror det er noe av grunnen til at det er vanskelig for nye å dra på fotballkamp. Da vi hadde Uptown visste vi at det alltid var Start-supportere der. Det var et veldig åpent miljø. Selv om du var jente så ble du tatt imot som en av de andre. Man følte seg aldri utenfor selv om man var jente, sier Hilde.

Begge to har forståelse for at mange mister litt motivasjonen når kampene ofte ender i tap. Slik er det ikke for de.

– Vi er nok enda mer giret når det går dårlig, for da er det mye viktigere at vi er der, sier Hilde.

– Jeg mener at Kristiansand er en by full av medgangssupportere. De går på stadion når ting går bra, men når gutta trenger mest støtte så gidder de ikke. Jeg går ikke på kamp for å snakke med naboen eller kjøpe noe i kiosken, jeg går der for å støtte de. Jeg er sliten etter hver kamp fordi jeg står å skriker og synger, sier Line.

Forrige kamp Start vant, tok Line til tårene.

– Da vi vant mot Bodø-Glimt, da gren jeg. Tårene trillet. Det var så lenge siden vi hadde kjent på det å vinne.

LES OGSÅ:

Kan ikke være i samme hus under kamp

SØM:

I huset til Maren Chr. Knutsen, samboeren Stian Johansen og dattera Leah er det lite som tilsier at det bor en fotballinteressert familie.

– Vi kan ikke henge opp noe fotballrelatert på veggene, for vi heier på forskjellige lag. Da er det bedre å ikke ha noe. Jeg har rammet inn en Manchester United-drakt, men den henger hos broren min, forklarer Maren.

Her i huset er nemlig ikke fotball bare gøy. De to samboerne heier på erkerivalene Manchester United og Liverpool. Og med heier på, mener vi «lever for».

– Før var det slutt omtrent to ganger i året, når de lagene møttes til kamp. Vi har lært å takle det nå, men vi kan ikke være i samme hus når de spiller mot hverandre. Vi kan ikke se hverandre.

Hun har selv alltid vært interessert i fotball, men lidenskapen har bare blomstret etter hun møtte samboeren sin.

– Etter jeg ble sammen med han har jeg nesten bare blitt mer fan. Vi har våre feider, men nå har vi overlevd ti år sammen, så vi er nok over kneika, ler hun.

Dårlig stemning på fotballtur

Selv har hun vært i England for å se kamp tre ganger, og har planlagt en ny tur neste år. Det blir ikke med samboeren, det har de prøvd én gang for mye. Da spilte Liverpool og Manchester United mot hverandre.

– Vi har vært på Anfield (Liverpool sin hjemmebane journ.ref.) sammen én gang, men jeg satt med United-supporterne. Men dit skal jeg aldri tilbake. Første og siste gang.

– Hva skjedde?

– Jeg ble utrolig sur på den turen, for United tapte jo. Så da gikk jeg potte sur på hotellrommet etter kampen, og så velger han å invitere til vorspiel på vårt hotellrom. Da var jeg langt nede altså. I Liverpool og liksom, alt var bare feil.

Hun vil ikke anbefale å bli sammen med noen som heier på rivalen til laget man selv heier på.

– Det er vel ikke ideelt at en Liverpool-supporter og en United-supporter er sammen. Det er turbulent til tider, ler hun, og legger til:

– I tillegg er nesten alle hans kompiser Liverpool-supportere. Så jeg er litt alene.

Skulle ønsket flere kvinner dro på kamper

Derfor har hun prøvd å få med seg venninner på tur.

– Jeg skulle nok ønske at jeg kjente flere kvinner som var United-supportere. Jeg har jo prøvd å få med folk, men har ikke lykkes så godt.

– Fotballarenaen er kjent for å være et mannsdominert miljø, har du noen tanker om hvorfor?

– Nei, si det. Jeg syns jo det er like gøy som samboeren min, så jeg syns det er rart at ikke flere er interessert. Det er kanskje fordi det «alltid» har vært sånn. I håndball er det jo flere kvinner.

Selv har hun bare opplevd åpenhet med andre supportere.

– Jeg har aldri opplevd å ha blitt holdt utenfor som kvinne. I Manchester går jeg på Bishop (supporter-pub journ.ref.) før kamp, og første gang tenkte jeg at det sikkert ikke var kvinner der eller at de kanskje syns det er rart at det kommer kvinner. Men det skjedde ikke i det hele tatt, det er som en stor familie der inne.

Fotballarenaen var ikke passende for kvinner

Hvorfor er det egentlig sånn at fotballsupportere oftest er menn? Ifølge førsteamanuensis i idrettssosiologi ved NTNU Arve Hjelseth, bunner det i at fotballen har vært knyttet til mannens fritid.

– Da fotball tok av som publikumsidrett i England, ble arbeidstida redusert på lørdager slik at menn kunne gå fra jobben til kamp etter et par øl på den lokale puben, skriver Hjelseth.

Videre skriver han at det også i nyere tid har vært en «maskulin» sport, som preget publikumskulturen.

– Den har tradisjonelt vært røff og uknuslete, direkte språk, ståplasser og begrensede fasiliteter, som for eksempel toaletter. Fotballarenaen ble nærmeste ikke sett på som en passende arena for kvinner.

De siste 25 årene har det skjedd en stor forandring, og fotballen har fått mer preg av glamour.

– Antall kvinnelige supportere har økt, men kvinner er fortsatt i stort mindretall. De som deltar, gjør det ofte på menns premisser. Fra en del menns perspektiv er det i tillegg kanskje slik at fotballen er en av få arenaer hvor mannsfellesskapet ennå er intakt.

LES OGSÅ: