– Det er helt ekstremt at disse menneskene fikk demonstrere ulovlig, og stille seg opp med flaggene sine. Samtidig ble uskyldige mennesker som valgte å ikke vike ført bort av politiet. Vi har ytringsfrihet i Norge, men dette gikk imot loven, og de burde blitt bortvist, mener kristiansandsjenta Kaia Marie Rosseland.

Hun snakker om lørdagens hendelser, hvor høyreekstreme demonstrerte i Markens gate. Toget startet ved Gartnerløkka og beveget seg inn i Markens før de stanset opp ved Nedre Torv. Her spredte personene seg og begynte å dele ut flyveblader. Det var to ulike flyveblad. På den ene sto det «Knus homolobbyen».

Kaia er selv lesbisk, og synes det er synd at slike holdninger finnes. Hun deltok på motdemonstrasjonen som ble avholdt søndag formiddag.

– Det er ikke ulovlig å være homofil i Norge. Dette er holdninger og verdier som jeg, og folk flest har. Det var fint at det tverrpolitiske nettverket arrangerte motdemonstrasjon, og at så mange møtte opp. Dette er en type meninger som ikke hører hjemme i Kristiansand – hvor alle er velkomne uansett kjønn, etnisitet eller seksualitet, fortsetter hun.

LES MER:

Likevel mener hun samfunnet vårt fortsatt har en vei å gå. I forbindelse med Oslo-arrangementet, skrev Kaia en kommentar i Dagbladet, om utfordringene man møter ved å være lesbisk i dagens samfunn. Hun ønsket å få fram et kvinnelig perspektiv, og mener at lesbiske og homofile møter flere utfordringer i Norge, selv om man har kommet langt i aksepten for mangfold.

– Som skeiv kommer man ut gjentatte ganger

I avisen skriver hun blant annet at «Som skeiv kommer man ut gjentatte ganger. Det at man i det hele tatt må ”komme ut” forteller noe om at homofili ikke er helt normalisert ennå. Jeg har hvert fall aldri opplevd at en hetero-person må fortelle noen om hvem man ligger med, og hvordan det gjøres.»

– Ja, jeg får veldig ofte spørsmål om hvordan kvinner ligger med hverandre – hvordan det gjøres, og om man ikke føler at «noe mangler». Jeg har heller ikke telling på hvor mange fremmede menn som spør om de kan være med meg og min partner hjem etter en tur på byen, og nærmest blir fornærmet om vi sier nei. Jeg tviler på at heterofile par opplever det samme i like stor skala, utdyper Kaia.

– Jeg bryr meg ikke nevneverdig om det, men jeg synes det er veldig respektløst overfor meg og den jeg er med. Jeg synes ikke jeg trenger å måtte forsvare at jeg er den jeg er, fortsetter hun.

– Mange bruker lang tid på akseptere sin legning

Kaia kommer også til å delta på «Skeive Sørlandsdager» i Kristiansand om omtrent en måned, nemlig 23. til 27. august. Det ser hun fram til, særlig etter å ha sett det store engasjementet under årets Pride i Oslo.

– Noe av grunnen til at jeg valgte å flytte til Oslo, er at byen er større enn Kristiansand. Selv om jeg ikke har vokst opp i et særlig religiøst miljø, har jeg likevel vært redd for å møte sterke reaksjoner i bibelbeltet. Fortsatt lar jeg til tider være å nevne pronomen om kjæresten min når jeg er med visse folk, for ikke å skape dårlig stemning, forteller kristiansandsjenta.

Selv er hun aktivt medlem i Åpen Høyre, og jobber politisk med å fremme kunnskap og rettigheter for LHBTIQ-personer. Organisasjonen markerte seg i Oslo, og har planer om å gjøre det samme med en stand i Kristiansand.

Det er det flere organisasjoner som vil gjøre denne dagen. Det blir også show, seminar, dokumentarfilm, familiedag og skeive filmdager. FRI Sør står for arrangementet. Fylkeslagsleder Anna Charlotte Larsen, mener en slik dag er viktig.

– Ikke bare for oss, men for hele samfunnet med en slik markering av kjærlighet og mangfold. Lørdagens demonstrasjon viser at vi fortsatt har en vei å gå. Mange bruker også lang tid på å akseptere sin legning, og stå fram for sin familie og lokalsamfunner. Det må det jobbes med. Så til dere som vil være med og feire kjærligheten – bli med i paraden lørdag 26. august, oppfordrer hun.

Tror legningen er en fase

Kaia minnes godt fjoråret, hvor det ifølge henne ble vist solidaritet og gode holdninger, etter at ekstreme grupper var ute og viste sin motstand før arrangementet i Kristiansand.

– Mange viste at de står imot gruppene, og tror på kjærlighet framfor hat. Det at for eksempel ordfører Harald Furre heiste regnbueflagget på rådhuset i forbindelse med motstanden viser en enorm solidaritet. Jeg har lite forståelse for hvordan noen kan hate mennesker, kun fordi de elsker noen av samme kjønn, mener Kaia.

27-åringen opplever også at enkelte ikke tar det å være lesbisk på alvor, og tror det er en fase man vokser ut av etter tjueårene. Slik er det ikke for henne. Hun ble klar over sin legning i sine første år på videregående skole. Likevel forsøkte hun å være i et heterofilt forhold, før hun flyttet til hovedstaden, som har større miljø innen LHBTIQ.

LES MER:

– Tinder fantes ikke

– Tinder fantes ikke på den tiden, så det var ikke like åpent som nå. Alle kjente alle i Kristiansand, og jeg visste ikke hvor jeg skulle gå for å møte noen, med unntak av fester som ble arrangert en gang i måneden. I starten fortalte jeg om legningen min til noen få venner. I mine vennegjenger er det stor aksept. Mamma og pappa fikk ikke vite noe før jeg hadde bodd i Oslo i et og et halvt år.

Hun mener det er viktig å være åpne for å normalisere mangfold, blant annet for å hindre fremmedfrykt.

– Man gjør det med kompetanseheving. For eksempel kunnskapsarbeid rettet mot skolen, fritidsaktiviteter, idrettslag, foreldre, barnehager og så videre, sier Kaia.

Ser fram til Skeive Sørlandsdager

Nylig avgått leder i Skeiv Ungdom Sør, Sol Espedalen, benytter seg av begrepet «skeiv», som inkluderer alle legninger og kjønnsidentiteter, når hun skal beskrive hvordan det er for unge i landsdelen å være åpne.

– Å være skeiv i sør er vanskelig for mange, selv om det har blitt litt bedre. Flere opplever at for eksempel seksualundervisning ikke er inkluderende og skaper et skille. Skjellsord er også et stort problem, med «homse» som det mest brukte. Mange unge synes derfor det er vanskelig å være åpne om sin identitet blant venner, medelever, lærere, og i hjemmet, sier hun.

Espedalen legger til at det heldigvis er mange som ikke har noe problem med å komme ut hjemme.

– De blir elsket av foreldre og søsken slik de skal. Det er dessverre fortsatt vanskelig likevel. Samfunnet må bli enda mer inkluderende og det må skapes en større forståelse om tematikken.