– Det har vist seg at jeg har et innebygd samlergen, sier Bjørnar Jemne.

Det begynte da han traff kjæresten, Anne Katrine Branderud, for fire år siden. Svigermoren driver nemlig antikvitetsbutikk, og da han første gang var med samboeren og moren hennes på messer, fant han en alkemugge fra Egersund Fayancefabrik.

– Det var det første jeg begynte å samle på, sier Jemne.

• Følg Byas.no på Facebook!

Siden har han sikret to eksemplarer av nesten hver størrelse av muggene. I tillegg har samlerinteressen vist seg å gjelde møbler, keramikk og diverse porselen fra Porsgrund.

• Sjekk ut disse kule kontorene: Er det litt kjedelig på jobben? Da kan du bli inspirert av denne gjengen.

I stuen i leiligheten i Stavanger står funnene fremme. Favoritten er en kopi av Hans J. Wegners Papa Bear.

– Den er kul og god å sitte i, men jeg må selge den for å få plass til andre ting, sier Jemne.

Da han fant en brukt Fredrik Kaysers 965-stol til 1500 kroner, slo han også til. Ny koster stolen mye, mye mer.

– Jeg har fått bud, men kommer ikke til å selge den.

Ofte selger paret unna ting når de finner nye møbler. Når de nylig fikk nye spisestoler, måtte de gamle vike.

– Vi har hatt blå, røde, hvite og trehvite jærstoler, Biri-stoler og Thonet-stoler. Finner vi noe bedre, må vi bytte det ut. Vi kan jo ikke sitte her med 20 stoler.

Noe av det som ikke får plass i den 70 kvadratmeter store leiligheten, er flyttet ned i en grovkjeller under huset. Helst skulle han hatt et lager å samle bruktskattene i.

– Jeg har store vansker med å kvitte meg med ting, sier Jemne.

Heldigvis for ham finnes det mange andre som ikke har slike vansker. Opp til tre ganger i uken går han innom bruktbutikker, i tillegg til loppemarkeder og messer, for å jakte nye funn. Ofte sammen med samboeren. Han er mest interessert i keramikk, porselen og møbler, hun kikker i tillegg på glass og bøker.

Finner han noe, havner det gjerne på Instagram-kontoen «Skattejaktstvg».

– Det startet egentlig som en utfordring fra dama, som lurte på hvorfor jeg ikke gjorde noe mer ut av interessen. Så vi laget en konto, og begynte å følge lignende profiler. Vi driver kontoen sammen, jeg tar bilder og hun retter skrivefeil.

På bildedelingstjenesten lærer han mye.

– De som legger ut sine funn, skriver som regel alltid hva det er. Og hvis jeg finner noe fint, kan jeg spørre der.

Også svigermor har lært ham mye av det han kan.

– Hun har drevet i bransjen i 30 år, og kan svare på spørsmål om antikviteter. Når det gjelder møbler, er det jeg som lærer henne ting.

Noe har han lært på YouTube, for eksempel å flette stoler. Da han skulle fikse noen Biri-stoler, bestilte han sjøgresstråd fra en lokal møbelsnekker. I starten ble alt feil. Han bannet og stekte, og fikk blemmer på fingrene.

– Så lærte jeg teknikken, og det ble fint til slutt.

Ellers bruker han Google for å finne ut mer om loppe- og bruktfunn.

– Har jeg funnet en for meg ukjent stol i teak, kan det ta tid. Men det gjelder å holde på til man finner svaret. Gjør man det, glemmer man det aldri.

En gang fant han en vase til 15 kroner på den lokale gjenbruksbutikken som viste seg å være laget av keramikeren Rolf Hansen.

– To dager tidligere hadde jeg lest om ham på en egen Rolf Hansen-auksjon på Blomqvist. Da jeg snudde vasen, kjente jeg igjen signaturen, og måtte ha vasen. Siden den bare kostet 15 kroner, hadde jeg nok kjøpt den uansett.

Det mest spennende er loppemarkeder, synes han.

– Da får man ikke gå i fred, og må ta avgjørelsen om å kjøpe ting der og da. Da kan man ende opp med mye skrot, men tenk om noe av det er noe.

For ham er det ikke selve jakten som er mest spennende, men det å finne noe.

– Da får jeg ganske grei puls. Det spiller egentlig ikke så stor rolle om det har høy verdi eller ikke, men det er jo ekstra kjekt.

Lenge forstod han ikke hvorfor folk var opptatt av design.

– Så har jeg selv blitt opptatt av at ting ser bra ut. For en student og en lærer blir det gjerne heller billigere replika-møbler enn originalen. Det hadde jo vært kjekt med ekte vare, men man skal jo ha råd til det også.

Alt må ikke være kjent design.

– Vi har også bokhyller fra Ikea og teppe fra Bohus. Mange ganger finner vi ting som ikke er verdt noe, men som er kjekke å ha.

Egentlig er parets stil veldig sprikende.

– Hun er mer på det rene, nordiske, mend jeg kan ha det litt mørkere og røffere, sier Jemne.

Paret er uansett fornøyde med hvordan hjemmet har blitt siden de flyttet inn for to år siden.

– Nå er det helt vårt.

MER FRA BYAS: