Livsstil

Lovise (21) står hver dag i kø. Som regel kun for å høre hva som er galt med henne.

Sandnes-jenta prøver å slå gjennom som modell i Milano.

Publisert:
  • AV: Ulrikke Valvik Mitchell
MODELLDRØMMEN: Lovise håper å slå gjennom som modell - noe hun ikke er alene om i Milano.

\- Hallo! Velkommen til Milano!

Den lange skikkelsen kommer mot oss i en kort, blå dongerishorts, tettsittende sort blondetopp, enorme solbriller av typen Prada, og knall blå platåsko som løfter henne et godt stykke over de 178 centimeterne hun er barføtt.

Følg Byas.no på Facebook!

Med sitt nakkekorte, nesten lysegrå hår glatt striglet bakover hodet, og sin melkehvite hud, skiller Sandnes-jenta Lovise Helvig (21) seg ut i mengden av solbrune italienere med langt, mørkt hår.

\- Åh, det er helt fryktelig varmt i dag, sier hun og tar av seg de mørke glassene som avdekker et par lyseblå øyne, rammet inn av lange, kullsorte maskaravipper.

Siste dag i juni og 35 grader. Ikke et vindpust i sikte. Helvig trekker ut en skyggebelagt stol, og setter seg ned på Café Duomo – midt i smørøyet av motehovedstaden Milano, og bestiller seg en ”diet coke”. Små svetteperler pipler ubedt frem i pannen og nedover brystet. Det tok henne 30 varme minutter å gå hjemmefra til kafeen, og snart skal hun spasere den drøye timen det tar for å komme seg til dagens casting – i høye hæler. Solfaktor 50 er heldigvis godt utnyttet. Og hun påstår at skoene er gode.

**Jakten på ny idealkropp:

LES MER:

- Jeg kjente nesten ikke meg selv igjen

, sier Anette Sørland (23).**

Begynte med Top Model

Veien inn i modellbransjen gikk via reality. Helvig kom på tredjeplass i modellkonkurransen Top Model Norge i 2013, slått på målstreken av Sandnes-jenta Ingebjørg Strand Lende (21) og nordlendingen Frida Børli Solaker (23). Opplevelsen ga mersmak, og i oktober i fjor flyttet hun til Milano for å prøve lykken i utlandet.

\- Jeg er ikke en av dem som alltid har hatt planen klar for hva de vil gjøre resten av livet. Etter videregående visste jeg rett og slett ikke hva jeg ville studere, og tenkte derfor at jeg kunne ta et slags friår, og jobbe som modell.

Slik ble det. Helvig pakket kofferten og kjøpte enveisbillett til Milano – vel vitende om at den virkelige modelltilværelsen ikke kunne sammenlignes med det glamorøse livet hun levde under Top Model-innspillingen. Hun visste ikke hvor hun skulle bo, men dro likevel. Fikk overnatte et par netter hos noen hun kjente. Da hun kom frem, gikk hun fra byrå til byrå for å se om noen ville signere med henne. Valget falt på Ice Models.

\- I Top Model forteller de deg at det blir ganske annerledes når du drar ut for å jobbe i den virkelige verden, og det er det. Jeg var forberedt på at det ikke var et drømmeliv som ville møte meg i Milano.

\- Hva møtte deg?

\- Dette er ingen glamorøs bransje - ikke glamorøs i det hele tatt, sier Helvig og klapper fingertuppene forsiktig over den varme pannen.

\- Du går nesten hele dagen, for å komme deg fra casting til casting. Alt for å stå i kø sammen med 100 andre jenter som er der for akkurat samme grunn som deg. Og når du endelig kommer inn og skal vise dem boken din, er det ikke sikkert de i det hele tatt gidder å åpne den. Da føles den tiden du har gått og stått i kø, ganske meningsløs.

BOKEN: Denne drasser Lovise med seg hele dagen. Bildeportefølje og all centimeter-informasjon nødvendig: høyde, midje, byste, hofter og rumpe. Hårfarge, øyefarge og skostørrelse.

- Får hele tiden høre hva som er galt med meg

Helvig har måttet lære seg å tåle avvisning. Av 20 castinger hun går på, får hun kanskje én jobb.

\- De kan kaste ett blikk på deg, og si ting som at du er for tjukk eller for tynn, har stygg nese eller for slitt hår, for så å sende deg rett ut igjen. Jeg får hele tiden høre hva som er galt med meg. Det er ganske nådeløst.

- Og hvordan takler du det?

- Du blir vant med det. Du må ikke ta det de sier personlig – da blir du knust. Denne bransjen krever bein i nesa, og du må heller tenke at du ikke var riktig for akkurat den jobben. Jeg setter selvsagt pris på konstruktiv kritikk, men veldig ofte snakker folk til deg som du ikke er verdt noe.

\- Med mindre du er supermodell – da er du plutselig mye verdt, sier hun.

Denne nådeløse behandling til tross – Lovise oppsøker disse menneskene hver eneste dag. I travle perioder har hun ofte fem eller flere castinger i løpet av én dag. På rolige dager en eller to. Noen dager ingen. Hun får ikke timeplanen tilsendt fra byrået før kvelden i forkant, så hun vet aldri hva hun skal i dagene fremover.

En opplevelse

Hun beskriver det som et ganske stressfullt liv. Så hvorfor gidder hun?

\- Du møter så mange ulike kulturer og mentaliteter på en slik reise, og jeg har lært mye om meg selv. Jeg har vokst veldig som person etter at jeg kom hit. Det er en opplevelse jeg ikke ville vært foruten.

- Og så har jeg selvsagt alltid et lite håp om at jeg skal klare å bryte gjennom som modell, legger hun til, og drikker opp resten av den sukkerfrie colaen.

Det er på tide å ta de knall blå fatt igjen. En casting for en moteserie i magasinet The Cube venter på henne – og hundre andre jenter.

De lange, hvite beina stopper brått opp, og de blå øyene speider spørrende rundt. GPS-en mister stadig signalet blant høye, praktfulle bygninger. Helvig er langt i fra lommekjent i byen, og kan ikke et eneste ord italiensk. Ikke kan hun lese kart, heller. Derfor er mobilen, og pilene som hele tiden viser hvor hun skal, hennes beste venn.

\- Jeg elsker Google Maps. Jeg hadde ikke klart meg uten. Seriøst – jeg hadde aldri funnet frem, sier hun og løfter mobilen høyere, i jakten etter signal.

Milano er en stor by, men akkurat liten nok til at hun som regel kan spasere fra sted til sted. Hun foretrekker sine egne bein, fremfor metroen, og det blir fort mellom 20.000-30.000 skritt til dagen.

\- Det gjør at jeg holder meg i form, uten at jeg merker at jeg trener. Det er egentlig veldig fint! Sist jeg prøvde meg på treningsstudio, holdt jeg ut i én uke.

MODELLDRØMMEN: Det hele startet da Lovise var med i Top Model, hvor hun kom på tredjeplass.

Mest østeuropeere

Signalet kommer snikende tilbake, og de blå platåskoene får bein å gå på igjen. Mens øynene hviler på mobilkartet, forsynes de diamant-piercede ørene med raske beats fra Deep House. Lovise hører alltid på musikk når hun går, og hun foretrekker house, rock og heavy metal.

I den sorte ryggsekken som klamrer seg fast over skuldrene hennes, har hun enda et par med høyhælte sko, bildeportefølje og komposittkort med all centimeter-informasjonen eventuelle arbeidsgivere kan være interessert i: høyde, midje, byste, hofter og rumpe. Hårfarge, øyefarge og skostørrelse. Det er alt de trenger å vite.

\- Hei Lovise!

Kristine fra Lofoten kommer småløpende opp trappa som Helvig er på vei ned. Hun har akkurat vært inne hos The Cube-folkene, nede i kjelleren i en helt vanlig bygård. Smiler bredt og gir Lovise en klem.

Det er ikke ofte Sandnes-jenta treffer på andre norske jenter i modellmylderet. For det meste er det østeuropeiske jenter som kommer til Italia for å tjene penger de kan sende hjem. Alt de har med seg er et vakkert utseende og høye forventninger. Mange blir skuffet.

\- Lykke til! sier Kristine og løper videre oppover trappa.

Det er ikke lenge igjen av castingen, og ved å komme litt sent slipper man ofte unna den verste køen. Lovise har ingen andre castinger i dag, og kunne derfor planlegge å møte opp litt senere enn de hundre andre jentene som står klare når dørene åpner.

Lovise titter forsiktig inn forbi dørkarmen. Ser at det ikke er noen andre inne, og entrer rommet. Sier ”hei” og stiller seg opp med rak rygg foran fire kvinner og én mann som sitter bak et bord. Hun ser litt ned i gulvet, og opp igjen på de totalt ukjente menneskene som sitter og vurderer om hun er bra nok for en moteserie i The Cube Magazine. De diskuterer litt seg imellom, men siden det er på italiensk, er det ikke lett å vite hva som blir sagt. En av damene smiler. Til slutt ber de henne stille seg opp i hjørnet, slik at mannen kan ta et par bilder av henne. Det er et godt tegn. Ett og et halvt minutt etter at hun gikk inn døren, er hun ute igjen.

\- Så fort går det – ofte fortere også. Det er ikke så ofte de tar bilder, sier Helvig.

LES MER:

Ny trend: Har du fått med deg at det nå også skal limes på falske hår her /comments ?

Hater showroom-jobber

\- Følte du at det gikk bra?

\- Det er veldig vanskelig å si. Jeg forsto ikke så mye av det de sa, bare at de syns jeg var androgyn. Så nå får vi bare vente og se. Jeg får som regel svar innen de neste dagene.

Klokken 18.30 tikker morgendagens timeplan inn i innboksen. Hun skal tilbake på samme sted, på casting for samme magasin. Ny moteserie. I tillegg har hun en casting hos byrået sitt, for en nettbutikk som trenger hodeløse kropper til å illustrere hvordan plaggene deres ser ut på et menneske. Såkalt e-commercial. De jobbene er ikke Helvig alt for begeistret for, men det går an å tjene en liten slant på dem.

Helvig venter fortsatt på sin store editorial. En fabelaktig moteserie i et fabelaktig blad. Drømmen er VOGUE. Hun hadde ikke takket nei til en stor kampanje for Dolce & Gabbana, heller.

Det er jobbene hvor hun får være kreativ, kunstnerisk og leken hun liker best. Til nå har hun gjort en del hårjobber, e-commercials og jobber i showroom. Showroom er når du en hel dag viser frem klær for aktuelle kunder og innkjøpspersoner. Går frem og tilbake over gulvet, når noen ber deg om det. Uten tillatelse til å forlate rommet – selv ikke når det ikke er en eneste kunde i sikte.

- Jeg hater showroom. Derfor har jeg sluttet å ta de jobbene. Det er en av de få jobbene som lønner seg litt økonomisk, men det er rett og slett ikke verdt det. Du blir behandlet som et dyr. Og det er fryktelig kjedelig.

Gikk et halvt år uten betaling

Helvig ofret litt av inntekten sin ved å gi opp showroom. Der visste hun i det minste at pengene kom inn på konto. Det er ikke tilfellet med andre jobber. Det er ikke uvanlig at pengene lar vente på seg – hvis de i det hele tatt dukker opp.

\- Jeg gikk seks måneder uten å få betalt for en eneste jobb. Jeg har fått litt orden på det nå, men jeg har aldri hatt så lite penger som det jeg har nå.

- Hvordan er det mulig – at ingen betaler deg?

- Det er et problem i denne bransjen, og spesielt i Italia, tror jeg. Noen ganger blir pengene aldri sendt til byråene, og noen ganger stopper de opp i byrået. Alle vil ha noe fra deg, men ingen vil gi noe tilbake for det. Hvis noen har mulighet til å lure deg, så gjør de det. Det er så enormt mange jenter å ta av her, og mange av dem er unge og uerfarne – eller bare naive.

På en ”normal” måned tjener Helvig rundt 500 euro. Omtrent 4500 norske kroner. Husleia koster 300 euro. Milano er ingen billig by å bo i. Heldigvis får hun inn litt leieinntekter fra leiligheten hun eier i Oslo – 3000 kroner etter at lånet er betalt ned på. Ellers tror hun det kunne blitt vanskelig.

\- Det lille jeg tjener er ikke noe å leve av, akkurat. Dette er absolutt ikke noe du blir rik på, men jeg gjør ikke dette for pengene. Menneskene jeg møter og opplevelsene jeg får gjør at det er verdt det. Jeg har fått mange venner her.

LITE GLAM: Hjemme i leiligheten har hun ikke mer enn en enkeltmadrass på gulvet. Hun bor aldri lenge på samme sted, og har derfor ikke tatt seg bryet med å kjøpe en seng.

Uten seng og air condition

To av hennes nærmeste venner er de to jentene hun bor sammen med. Anastasia 1 og 2. Anastasia 1 har eget soverom. Lovise og Anastasia 2 deler på stua. Det er en liten leilighet. En hylle fungerer som romdeler mellom stue, gang og spisestue – et lite bord og tre stoler. Lovise sover på en enkel madrass rett på det harde fiskebeinsgulvet i eik.

Dette er den sjette plassen hun bor på litt over sju måneder, så hun har ikke tatt seg bryet med å kjøpe en seng. Det er den beste plassen så langt, selv om mangelen på air conditioner gir henne hetetokter og søvnproblemer. Det er høyt under taket, og store vinduer slipper sollyset inn over madrassen. Her sitter hun som regel og chatter med venner og familie. Eller tegner.

- Jeg tegner når jeg har tid. Neste år tenker jeg å søke kunst og design i Oslo. Det er viktig å ha en plan B.

Plan A deler hun tross alt med fryktelig mange andre.

Pene jenter på rekke og rad. Gangen i Ice Models-lokalet blir trangere og trangere av jenter som venter i kø for den hodeløse jobben. Alle er fra samme byrå, men ingen snakker med hverandre. Beina ligger i kryss, og blikket er festet på mobilskjermene de klamrer fast mellom fingrene. Lovise kom tidlig, og trenger ikke vente så lenge. Bytter fra de svette, blå skoene til et par sorte som hun så vidt hun kommer oppi med de hovne beina. Når det kun er kroppen din som skal vurderes, blir plutselig føttene ganske viktige.

Jentene foran Lovise går inn, og kommer fort ut igjen. Lovise blir værende lengre. Får til og med prøve på en kjole som hun blir avbildet i. Det er tydelig at nettbutikkens utsendte synes Lovise har en kropp som egner seg til e-commercials.

\- Jeg gjør en del slike jobber. De er kjedelige, men det blir litt penger ut av det, sier hun og bytter tilbake til de blå. Det tar nærmere en time å gå til dagens andre og siste casting.

New York neste

Køen står ut kjellerdøra, opp trappene, gjennom gården og helt ut til veien. Der står promotørene klare – menn som plukker ut fine jenter de vil ta med seg på nattklubber, restauranter og strandfester. Eller ferier. Lovise går bort og gir dem en klem. Slår av en prat.

Hun er på fornavn med de fleste promotørene i området. Sier ha det og stiller seg i den stadig voksende køen av gutter og jenter. Noen så unge at de har med seg mor. Det er ikke vanskelig å få øye på Lovise blant kjekkasene som alle har på seg blå jeans og hvite t-skjorter.

\- I dag blir det nok lang venting, sier hun og sukker.

38 grader og ingen skygge å flykte til. Samlebåndet av modeller snegler seg framover. Noen blir stemplet som godkjent, mens andre blir sendt ut som fabrikkfeil. Det er som Lovise sier – noen får ett blikk kastet på seg, før en streng hånd viser dem hvor døra er. The Cube Magazine vet hva de leter etter. Kanskje er det Lovise – hun blir i hvert fall værende inne i hele to minutter.

**- Egentlig er det nesten litt dumt om jeg skulle få jobben, sier hun.

21-åringen flytter nemlig til New York om bare noen uker, og risikerer derfor at eventuelle jobber kommer etter at hun har dratt.**

\- Jeg liker Milano og vennene jeg har fått her, men jeg håper å kunne gjøre det litt bedre i New York. Jeg drar dit for å se om jeg får gå under moteuken. Da kan det fort åpne seg større muligheter for meg senere. I tillegg ønsker jeg å finne meg et nytt og bedre byrå, da Ice ikke har fungert så bra for meg. Jeg har allerede vært i Milano veldig lenge – de fleste holder ikke ut mer enn 1-3 måneder.

MÅLEBÅND: Fotograf Casini tar alle målene hennes - det er den eneste informasjonen eventuelle modellbyråer erinteressert i å vite om Lovise.

For tynn i Norge, for tjukk i Milano

Stor, mørk kar. Skikkelsen som møter Helvig står i sterk kontrast til henne selv. Sigaretten klamrer seg desperat fast mellom leppene hans.

\- Hi, Lovise. How are you?

Fotograf Nicola Casini har tatt bilder av Lovise flere ganger tidligere. Han jobber for motebyrået Coran, og vil signere med henne før hun drar til New York. Et motebyrå tar kontakt med modellbyråer over hele verden, på vegne av modellene – mot 10 prosent av inntekten deres. Modellbyråene tar 20.

I dag møter hun ham for å ta nye bilder og ferske kroppsmål til CV-en. Lovise går ned i kjelleren for å skifte. Eller rettere sagt kle av seg. Plutselig står hun der, kun iført sort undertøy og høye hæler. Ser seg i speilet som utgjør store deler av den ene veggen. Røde fløyelsputer over alt.

Studioet til Casini ligger i kjelleren til et modellhus, og blir ifølge Lovise brukt som festlokale på kveldstid. Casini kommer bort med det gule målebåndet, og legger det rundt den bleke midjen hennes. Lovise retter seg opp og strekker armene over hodet.

\- 61 centimetres. One down from the last time – perfect.

\- Ah, that’s nice.

Målebåndet har alltid siste ordet. Under Top Model fikk Lovise som eneste deltaker beskjed om at hun var for tynn. Det tok hun som 19-åring ganske tungt.

- Det var fælt å høre at jeg var for tynn, og jeg tok det virkelig til meg. Jeg ville ikke bli stemplet som syk, og jobbet hardt for å gå opp i vekt.

Da hun kom til Milano, var beskjeden derimot en ganske annen.

\- Her sa de at jeg måtte gå ned i vekt. Jeg veide akkurat det samme som jeg gjorde i Top Model, så det viser tydelig hvor store forskjeller det er. I Norge er det større fokus på en sunn kropp, hvor modellene helst ikke skal være sykelig tynne – noe jeg syns er bra. Her er det annerledes.

- Hvordan er det hele tiden å høre folk kommentere vekten din?

\- Man lærer fort å se på seg selv som et produkt. Kroppen er jobben min, og jeg tar det ikke personlig lenger. Men dette er jo en bransje hvor du blir mer bevisst på din egen kropp – selvfølgelig. Jeg tror nok det kan være ganske vanskelig for de som er veldig unge.

FOR TYNN: Da Lovise var med i Top Model Norge fikk hun høre at hun var for tynn. I Milano er beskjeden en annen.

Gode og dårlige erfaringer

21 år gamle Lovise Helvig snakker om seg selv som om hun skulle vært gammel. I modellbransjen er pensjonsalderen ofte noen og tjue år. Hun har fortsatt en del år igjen foran seg – hvis hun orker.

\- Jeg kan selvfølgelig ikke gjøre dette resten av livet mitt, men for øyeblikket er det greit. Jeg får reise mye, og jeg får se mye jeg ikke ville sett om jeg hadde blitt hjemme i Norge. Der kunne jeg kanskje tjent noen kroner i kassa på Rimi, men det hadde jeg ikke hatt noen glede av.

- Nå møter jeg så mange mennesker i så mange ulike livssituasjoner, og det vokser man av som person. Jeg tar med meg alle erfaringer – gode og vonde – resten av livet. Nå tenker jeg bare å se an hvordan det går i New York, og ta det dag for dag, sier hun og legger til:

\- Noe av det første jeg skal gjøre, er i hvert fall å kjøpe meg et par flate sandaler.

**Visste du at botox-behandlinger bare blir mer og mer vanlig.

LES MER:

Selv blant yngre kvinner og menn

.**

Publisert:
  1. Mote

Rina (26) ble oppdaget på Instagram. Nå har hun fått modellkontrakt

I vinter reiste Rina Hansson til Los Angeles for å prøve seg som modell. – For å si det mildt, ingenting var som på film.

Publisert:
  • Amalie Evjen
  • Julie Sørensen Molvik