Ingen anmerkninger. Ingen snøvasking. 14 pensjonister og et ni dager langt nachspiel.

KOMMENTAR: Mens du venter på første utbetaling fra Lånekassen og du lurer på hvor mange i klassen din som er up for grabs, her er noen ord og vendinger på veien.

Usikker på hva du kan forvente deg i studietiden? Vår kommentator Fredrik Brimsø sitter med fasiten.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

Universitetet i Stavanger er ikke nifst. La oss begynne der.

Du treffer ikke Christian fra a-klassen som alltid snøvasker deg til det blør i samtlige kroppsåpninger.

Du får ikke anmerkninger for å lugge sidemannen i nakkehåret, og du får slettes ikke melding hjem for å ha glemt badetøy.

Det å studere er et artig vakuum på livets landevei.

Følg Byas.no på Facebook!

I motsetning til i grunnskolen, hvor hver dag begynte med «FREDRIK! GÅ PÅ GANGEN!», så er faktultets-tilværelsen ganske snedig.

Du går på forelesninger, vipper på stolen, noterer det foreleseren sier, kniser litt, havner på hils med kantinedamen, og vips, så er dagen over.

Joda, det fins jo de variantene som setter seg på lesesalen når det ringer ut fra forelesning, men altså... halloooo? Livet er kort.

Nå ble det kanskje litt søtt og nihilisme-fritt her. Tar selvkritikk. Det fins utfordringer på et universitet.

Eksamen er skummelt. Sånn er det jo bare. Du sitter plutselig isolert fra venner og slekt mens du stirrer et lysegult ark i hvitøyet, mens fjorten pensjonister stirrer på deg som om du var en brunstig blondine på Beverly en lørdagskveld. (Vel... minus hungeren...).

Og om du har prioritert Snapchat, linjeforeninger og «to tette og en badehette» i semesteret som har gått seg lettere hus forbi, så finnes det noe som heter å trekke seg, for så å vente på konteeksamen. (På akademisk sjargong kalles dette the walk of shame).

LES OGSÅ:

«SKA DU TREKKA DEG? DU MÅ SIGNERA!» – «Øh... Ja, kan me gjør dette i stillhed?» – «HÆ? SA DU NÅGE? E DET DU SÅ E HAN BRIMSØ?» – «Du komme te å dø lenge før meg! Ta deg ein kamferdrops, di sviska!».

Om jeg muligens fraviker fra tema nå, i beste muntlig eksamen-stil, så er det bare for å belyse hvor fargerikt et studie kan bli.

Morgenforelesninger er stort sett like trivelige som å spise en teskje kanel mens du ser nyheter på tegnspråk og hører på Tore Tang, og eksamen er noe som kan føles som en evig lang powwow for en profesjonell ateist sammen med svigers som er metodister og spypose-samlere.

Student-økonomien er et stadig tema. Nei, det er ingen studenter som lever fett. Det blir fort et ni dager langt nachspiel så snart kronene fra lånekassen treffer kontoen, og så blir det posesuppe resten av måneden. Nu vel.

Og bare en advarsel for de som er i ferd med å debutere akademisk: du KAN risikere å synes at ting som «Og om deg, min kjære Anders, skjønt ingen elev har oppført seg mer eksemplarisk enn deg, har jeg, da du, da jeg, på grunn av en forkjølelse, nøs, lo, fått en helt annen oppfatning...» er morsomt.

Sånn er det nå bare en gang. Ingenting i livet er smertefritt, og ihvertfall ikke kjærligheten.

Kjære studenter: Velkommen til nytt semester.

Enten du er den naive karen som går årsstudium i historie på grunn av manglende retning i livet.

Selvrealisereren på førtito, som endelig har blitt ferdig med skilsmissen og er klar for å pugge grammatikk.

Eller du rett og slett bare er spent på hva som gjemmer seg mellom permene på pensumlitteraturen, så trengs din tilværelse for at livet som student skal være slik det er;

Fint.

Og av og til kronglete.

Som livet selv.

Amen.

FLERE KOMMENTARER FRA FREDRIK BRIMSØ:

Publisert: