Akkurat det spørsmålet har hjerneforsker Thomas Z. Ramsøy besvart, ifølge en pressemelding fra organisasjonen Lederne via NTB.

Han er nevropsykolog, doktor i nevrobiologi og forsker innen nevrovitenskap.

Følg Byas.no på Facebook!

Har motsatt effekt

Ramsøy forteller at multitasking er evnen til å beherske flere funksjoner samtidig.

Men det kommer med en bakside, mener forskeren.

– Du tror det hjelper deg til å bli mer effektiv, men det bidrar til det vi kaller stress. Hjernen din klarer rett og slett ikke den utfordringen den blir utsatt for, og konsekvensen er at du blir dårligere til å konsentrere deg, dårligere til å huske ting, og dårligere til å skjelne mellom relevant og ikke-relevant informasjon. Det verste av alt er kanskje at du blir dårligere til det du tror du er god på, nemlig å skifte kjapt og effektivt mellom flere ulike oppgaver, sier Ramsøy i pressemeldingen.

Konsekvensen er at du blir dårligere til å konsentrere deg, dårligere til å huske ting, og dårligere til å skjelne mellom relevant og ikke-relevant informasjon.

Videre skriver Lederne at Ramsøy har støtte i flere studier, og at stadig flere bedrifter tar hensyn til den brutale sannheten som er at ekte oppmerksomhet ikke kan være delt.

LES OGSÅ:

• Birk og Sara skal lære andre å bygge om varebiler til bobiler
• Dette skjer i hodet ditt når du tar en selfie

Han forteller at de som multitasker lite, skårer best på multitasktester, fordi de er flinkere til å fokusere på én og én oppgave.

– Som om ikke dette er nok, viser studier at den som multitasker mye, har overdreven tro på sine egne effektive evner, men sannheten er at de multitasker fordi de er mindre flinke til å stenge ulike forstyrrelser ute. Konsekvensen er at effektiviteten stuper, de blir rett og slett dummere og gjør stadig flere feil. Hjernen vår er nemlig bygget på en måte som gjør den best egnet til å løse kun én oppgave om gangen, sier Ramsøy.

Sosiale medier stjeler krefter

En kjent kilde til multitasking er jo sosiale medier, og Ramsøy mener at akkurat dette stjeler våre mentale krefter som igjen skal føre til at vi kommuniserer på en mer rastløs og upersonlig måte enn når vi møtes fysisk.

Dette er noe han mener vi merker på kroppen også.

– Pulsen øker, håndflatene blir svette, pupillene utvider seg og fordøyelsen blir tregere. Tester der personer blir bedt om å gjøre to-tre enkle oppgaver samtidig, viser at hjernen kan tåle en forsiktig økende multibelastning til å begynne med, men til slutt kollapser hele prosessen, og det kan ofte føre til at du må begynne på nytt med de aktuelle oppgavene.

LES OGSÅ:

• Nei da, du blir ikke mer fyllesyk med alderen
• Derfor bør du snakke om bæsj og promp med kjæresten

Kroppens fysiske reaksjoner skal blant annet være en strøm av stresshormoner og adrenalin, som følge av at hjernen må sjonglere flere oppgaver samtidig.

– Du kommer inn i en vond sirkel, må bruke mer tid på å utføre hver oppgave, og det fører igjen til enda mer multitasking for å prøve å hente deg inn igjen.

Kan forverre seg

Ifølge forskeren er ikke bare resultatet er en stressende arbeidsdag. For noen kan det gå enda lenger.

– De pådrar seg en tilstand som likner på ADD, en oppmerksomhetsforstyrrelse i familie med ADHD. De knekker lettere sammen og mister følelsen av å mestre. Dette påvirker også følelseslivet, folk med ADD får problemer med å delta sosialt og blir mer aggressive, sier Ramsøy i pressemeldingen.

Rådene er ganske opplagte. Skru av kanalene og ro ned, og fokuser på én ting av gangen.

– Ekspertene kaller dette Deep Work, og du må tvinge deg til å gjøre det. Du vet nemlig ikke ordet av det før du multitasker både på jobben og hjemme, det skjer av seg selv.

MER FRA BYAS:

• Elsa Fredrikke (28) fra Bryne satser på eget design
• Ny DJ er bekreftet til Utopia-festivalen
• Her er det lettere for menn å komme inn på sykepleierutdanningen