– Det hele begynte i 9. klasse, med hasjrøyking. Jeg holdt på med det til andre året av videregående, da røyka vi i friminuttene og folk solgte det på skolen, sier Nauy.

Hans fulle navn er Nauy Vu Nguyen, og han kommer fra Oslo. Etter en berg-og-dalbane av et liv bor han nå i Kristiansand, hvor han jobber som selger på SATS Elixia.

Nauy har tidligere skrevet på Lokalsporten om hvordan livet plutselig snudde seg. Les innlegget her!

På slutten av andreåret på videregående fikk han sitt første møte med amfetamin. Veien han var inne på førte ham videre til ecstasy og rohypnol.

– På det meste tok jeg 18 ecstasypiller på én dag. Man prøver alltid å nå en høyere rus enn det man opplevde første gangen, men det går jo ikke. Etter et halvt år ble jeg veldig paranoid og slet med angst, da fikk jeg prøve rohypnol. Alle nervene forsvant, så jeg fortsatte med piller og hasj, og brukte rohypnol som en «støtdemper».

– Jeg hadde prøvd alt innen jeg var 12 år

Solgte piller

– Innså du ikke hvor dette kunne føre deg?

– Alle rundt meg holdt på slik, så det var veldig normalt for meg. Jeg gjemte misbruket fra mine foreldre, og begynte etter hvert å kjøpe inn store mengder rohypnol som jeg solgte til vennene mine. En dag gikk jeg forbi «Plata» i Oslo, og spurte noen der om de ville kjøpe. De flokket seg rundt meg, og jeg solgte 300 piller veldig raskt. Jeg fortsatte å selge, og tjente på det meste rundt 40.000 kroner på en dag, sier Nuay.

En dag gikk jeg forbi «Plata» i Oslo, og spurte noen der om de ville kjøpe. De flokket seg rundt meg, og jeg solgte 300 piller veldig raskt. Jeg fortsatte å selge, og tjente på det meste rundt 40.000 kroner på en dag

I 2002 ble han introdusert for røyking av heroin.

– Første gangen ble jeg grisedårlig, men andre gangen var det ganske bra. Jeg røyket hver dag i tre måneder, og byttet piller mot heroin. Senere samme år prøvde jeg å ta det med sprøyte, det var en sinnssyk rus.

Han klarte å avruse seg selv en periode, men havnet fort tilbake på kjøret. Han har hatt flere overdoser. Nuay sonet tre måneder i fengsel for salg av rohypnol, prøvde å jobbe som håndverkerlærling hos sin far, og kuttet litt ned på rusen. I 2007 begynte han å røyke heroin igjen, og da gikk lærlingjobben i vasken. Veien var kort tilbake til «Plata».

Alenemor til fire og PT: – Alle har en unnskyldning for ikke å trene

Mistet benet

I 2009 havnet han på sykehus, etter å ha kollapset hos en kamerat.

– Hjertet klarte ikke å pumpe nok blod rundt i kroppen, så kroppen ble fylt opp med væske. På sykehuset skjærte de opp kroppen min for å prøve å fikse det, og det har jeg store arr fra den dag i dag.

Etter operasjonen ble det klart at han måtte amputere beinet.

– Det hadde kommet bakterier på mitt høyre bein, som kunne spre seg hvis de ikke kappet det av. Jeg husker at jeg våknet litt fra narkosen, og ble informert om at de hadde tatt beinet, men jeg visste ikke hvor mye de hadde tatt. Min verden raste sammen da jeg tok vekk dyna og så at de hadde kuttet det rett over kneet.

Det tok ikke lang tid fra han var ferdig med sykehus- og rehabiliteringsoppholdet før han var tilbake på «Plata» igjen.

– Treningssenteret er vårt andre hjem

– Hvorfor strafferuset jeg meg?

– Jeg visste at heroin ville hjelpe, så jeg begynte å røyke det igjen. Til slutt fant min mor ut av det, og hun ble rasende. Jeg gikk med på å prøve ut Mestringshuset, som da lå på Vegårshei i Aust-Agder. Der var jeg to ganger, og begynte å ruse meg etter hver gang.

Det måtte en sprøyte full av amfetamin, kokain, heroin og piller til før han innså at han ikke ville mer.

– Jeg slo hodet mitt i veggen. Hvorfor strafferuset jeg meg? Det var ikke et slikt liv jeg hadde drømt om. Jeg bestemte meg for å prøve igjen, og reiste på nytt til Mestringshuset.

Taxisjåføren måtte bære ham inn i taxien da han gikk av toget. Nuay var helt utslitt, og sov i to hele dager. Abstinensene strømmet på, og han hadde vondt i hele kroppen.

– Det var som om noen tinnsoldater rev i stykker innvollene mine, og jeg slet med en uro i kroppen i lang tid. Det ble bedre etter hvert, og vi fokuserte på å snakke sammen i gruppesamtaler om det vi hadde opplevd, for å kunne legge det bak oss.

Velger å være åpen om fortiden

1. november i år kunne han feire fem år som rusfri.

– Jeg flyttet til Kristiansand for å komme meg unna miljøet i Oslo. En annen fra Mestringshuset flyttet med meg, og han begynte å trene på Elixia. Jeg ble med, og fant raskt ut at treningen bygget opp selvtilliten min på en helt ny måte.

Her er 6 treningsøvelser du bør gjøre!

Jeg velger å være åpen om hva jeg har vært igjennom. Nå har jeg fått meg kjæreste, og lever egentlig det livet jeg drømte om å ha. Det er helt fantastisk

Treningen førte til hans første lovlige jobb, som selger på Elixia. Han har også holdt flere foredrag, blant annet for politiet og barnevernsbarn.

– Jeg velger å være åpen om hva jeg har vært igjennom. Hvis det stanser bare én ungdom fra å prøve narkotika, så er det nok. Nå har jeg fått meg kjæreste, og lever egentlig det livet jeg drømte om å ha. Det er helt fantastisk.

– Føler du fortsatt en trang til å ruse deg?

– Nei. Jeg har lagt det bak meg, og er ferdig med det. Vennene jeg hadde på den tiden er enten døde, i fengsel eller så går det dårlig med dem. Hadde jeg fortsatt slik jeg gjorde, tror jeg ikke jeg hadde blitt 30 år engang.

Lest om Morten som byttet ut gaming med trening? Da gikk han ned 30 kilo!