Er jeg blitt lurt?

Hun kunne ha kløpet seg i armen. Isteden vekket Therese Refvik samboeren Sigurd. Hva trodde han om dette? Drev noen og tøyset med henne?

Da hun slo opp øynene 29. januar i år, oppdaget Therese at det hadde vært en veldig trafikk på mobilen hennes. Både på Instagram-kontoen og på hjemmesiden ble hun bedt om å ta kontakt med et visst Graffik Gallery i London.

**LES OGSÅ:

Ikke nok med dét: På galleriets Instagram-konto var det lagt ut et bilde Therese hadde lagd, med denne ledsagende teksten: "Just stumbled across this amazing new artist".

"Vennligst skriv til oss snarest", lød beskjeden fra Graffik til Therese, 24-åring fra Stokka i Stavanger med kunst som terapi og hobby.

Aka TREF

Hun sjekket galleriet på nettet. Det har spesialisert seg på street art/urban art, og hadde blant annet vist bilder av Banksy, den berømte pioneren innen sjangeren. Graffik holder til i Notting Hill, den superhippe bydelen der galleriene og gourmetrestaurantene ligger tett som diamanter i Dronning Elisabeths smykkeskrin.

Just stumbled across this amazing new artist.

Med bevende hender skrev Therese mail til Graffik. Svaret hun fikk, ga henne et herlig gledessjokk: På utstillingen New School 3, med bilder av unge, lovende kunstnere, ville galleriets folk ha henne med.

Therese svinger kniv, pensel og sprayboks under kunstnernavnet TREF, og det var på hennes Instagram-konto tref.no at London-galleristen oppdaget den unge norske jenta. På kontoen legger hun ut en del av bildene sine.

Og dermed kunne hun en dag i februar andektig stige inn i Graffik Gallery til vernissage. "Oh, TREF, you came all the way from Norway", lød det fra flere hold mens hun fikk velkomstkyss på begge kinn.

"The great artist from Norway"

Men én mann i galleriet ble lei seg. Det var han som hadde forlangt halvannet pund av henne for en øl i baren. Noen minutter etterpå kom han farende, bestyrtet over at han hadde tatt betaling av "the great artist from Norway". Kunstneren tok det med ro, og ville ikke ha pengene tilbake.

Stencilkunst er det Therese praktiserer. Navnet kommer fra det engelske ordet for sjablon. Bak Thereses bilder ligger mye strev med saks og kniv. Utgangspunktet for verket er et fotografier hun har tatt selv, eller finner på nettet.

Fotografiet foredler hun til sitt eget uttrykk, ved å ta ut detaljer som hun skjærer ut i fire forskjellige sjablonger av en blanding av papp og papir. Så legger hun sjablongene mot underlaget, én etter én, og sprayer i de åpne feltene, slik at bildet bygges opp i fire lag.

\- Teknikken er tidkrevende, og jeg har jobbet meg fram til min egen variant, uten å ha tatt kurs eller å ha lært av noen jeg kjenner. Enkelte tips har jeg forresten fått av å se dokumentarer av street art/urban-art-kunstnere, forteller Therese.

Kunsten er terapi

Så kommer vi til det avgjørende spørsmålet: Hva er det som driver henne? Hva er det hun vil uttrykke med kunsten sin?

Tegne og male har jenta alltid gjort. Men for to år siden hendte det noe som nørte opp under skapertrangen. Moren hennes døde.

Kunsten ble en helt nødvendig terapi for meg.

\- Da det skjedde, fikk jeg et voldsomt behov for å få ut de vonde følelsene gjennom kunsten. Når jeg arbeidet, glemte jeg tid og sted. Kunsten ble en helt nødvendig terapi for meg.

Jeg driver også med oljemaling, ofte med abstrakte motiver. Når jeg går løs på et lerret med penslene, kan jeg få ut mye sorg og sinne.

Prosjekt om Stavanger

- Hvorfor studerer du ikke kunst, istedenfor å henslepe dagene med samfunnsfag på Misjonshøgskolen?

\- Det er slett ikke umulig at jeg begynner på kunstutdanning. Samfunnsfag var noe jeg slo inn på i de tider da mor døde og alt var temmelig kaotisk. Etter at jeg fikk stille ut i London, har jeg lyst til å lage bilder i ett sett.

- Når viser du bilder i Stavanger?

\- Det kunne ha vært moro å gjøre det en gang. Nå er jeg i gang med et nytt stencil-prosjekt som skal handler om folk i Stavanger. Mer kan jeg ikke si foreløpig.

Thereses bilder i Graffik Gallery finner du på graffikgallery.com.