Nå har Krsby tatt en prat med selvbildeekspert og helsepsykolog Ingela Ludning Kvalem for å prøve å finne svar på hvor dette tidlige fokuset på utseendet kommer fra.

– Det handler om hvor viktig utseendet er for personen. Hvis det er en sentral del av livet ditt, så vil du gjøre mer for å forbedre det. Men hvis utseendet ikke betyr så mye, så legger man det ofte fra seg. Det ligger et skille der, forteller Kvalem.

Følg Byas.no på Facebook!

Utseendet blir en sosial verdi

Ifølge Kvalem finnes ingen nyere, konkrete tall på hvor mange eller hvorfor unge jenter fikser på utseendet, eller hvor fokuset kommer fra. Hun forteller likevel at det er tre kanaler kroppsbildet kommer fra.

– Det er media, familie og vennekretsen. Gjennom disse tre kanalene plukker man opp hvordan kroppsidealet er. Det viktigste er om dette blir idealbildet for deg.

Jenter pleier først å slanke seg, og gutter pleier å trene.

– Det vi vet er at jenter er mer misfornøyde med utseendet og kropp enn gutter. Mange spekulerer i hvorfor det er slik, og det kan ha med kjønnsroller og at attraktivitet har høyere sosial verdi hos kvinner.

De aller fleste jenter har nok på et eller annet tidspunkt tenkt på at det er noe man ikke er helt fornøyd med. Forskjellen ligger på hvem som gjør noe med det.

– Neste trinn er da «hva gjør du med det?». Trinnet for jenter pleier først å være og slanke seg, og gutter pleier å trene.

For unge jenter er ikke alltid «vanlige» endringer som sminke, klær og slanking nok, så da vil neste trinn være å endre på kroppen.

Økning i plastisk kirurgi

Tall fra plastikkirurger i USA viser at det har vært en enorm økning innen kosmetisk kirurgi de siste 20 årene, med over 500 prosent for kvinner og 300 prosent for menn.

– De siste fem årene har ikke-kirurgiske kosmetiske inngrep som botox og restylane økt med cirka 45 prosent. Kirurgiske kosmetiske inngrep som fettsuging, har økt med 17 prosent.

I 2015 gjennomførte NRK i samarbeid med Norstat en spørreundersøkelse, hvor et representativt utvalg av 500 unge fra 15 til 30 år ble intervjuet om kropp, kirurgi og selvbildet.

Funn fra undersøkelsen viste at hver 10. kvinne under 30 år vil forandre én eller flere deler av kroppen kosmetisk. Flest ønsket å endre på nesa, brystene, rumpa eller leppene.

– Når det blir så ille er det en sykelig tilstand

For noen går det så langt at de ser seg blinde på utseendet. De fyller i og løfter opp alt som er mulig.

– Når det blir så ille, har de en sykelig tilstand kalt kroppsdysmorfisk lidelse. I disse tilfellene er det spesielt vanlig det å være ekstremt opptatt av ansiktet, så alt man gjør er å se seg i speilet etter feil. Men det er veldig få som har det så ekstremt.

De siste fem årene har ikke-kirurgiske kosmetiske inngrep som botox og restylane økt med cirka 45 prosent.

Dette ekstreme fokuset på utseendet er oftest størst i ungdomstiden, og det er også da man er mest påvirkelig fra ytre kanaler.

– I ungdomstiden går det mye på overfladiske ting, som for eksempel hvem som er penest og hvem som er kulest. Du har ikke opparbeidet hele din identitet enda.

Kvalem presiserer at det selvsagt også er kvinner og menn i alle aldre som er misfornøyde med utseendet sitt hele livet. Hun forteller om en studie av 200 kvinner som gjennomførte kosmetisk kirurgi på Colosseumklinikken.

– Kvinnene ble fulgte opp fem år før og fem år etter. Resultatet ble at selvfølelsen ble bittelitt bedre fordi kroppsbildet ble bedre, men den mentale helsen og sosiale relasjoner ble hverken bedre eller dårligere.