Mens mange vokser av seg ambisjonene om å starte det neste Metallica etter musikklinjen, gikk Lina Rise "all in" på en karriere som showartist. Nå lever hun travle og glade dager på bøljan blå.

Følg Byas.no på Facebook!

Musikkfamilien

Lina vokste opp på Rennesøy, i en mildt sagt musikalsk familie.

– Musikken var overalt da jeg vokste opp. Jeg prøvde mye forskjellig, deriblant barnekor og fotball, men endte alltid opp tilbake i musikken og dansen. Og så ble det diverse band og greier utover ungdomsårene, før det ble musikklinjen på St.Svithun.

– Du var et av de sære menneskene i kroken som spilte hornmusikk i friminuttet?

– Nja...

– Trekker det tilbake. Hva skjedde etter videregående?

– Det begynte med et friår hvor jeg reiste en del, og bestemte meg for å søke meg inn på musikallinjen på Bårdarakademiet i Oslo.

– And boom...?

– Jeg kom heldigvis inn, og gikk der i to år. Veldig travelt og krevende, men kjekt.

– Og så?

– Så følte jeg et behov for en pause. Da hadde veldig mye dreid seg om musikk og dans i lang, lang tid, og jeg ville gjøre noe helt annet. Da tok jeg et kurs som personlig trener, og jobbet som instruktør i Dubai.

Computer says... what?

– Fra musikklinjen til PT?

– Det var veldig gøy, men igjen; jeg lengtet tilbake til scenen. Så da dro jeg til Sverige og gikk på auditions, og fem uker senere var jeg på plass i Tyskland for å oppfylle min første kontrakt som showartist ombord på et cruiseskip.

– Det har blitt noen båt-kontrakter på deg. Hvordan fungerer disse?

– Om du blir tilbudt jobb så får du en kontrakt av varierende lengde. Mine har vært på seks måneder. De to første månedene har du base i Hamburg hvor du øver inn de ulike showene som skal tas med ombord. De siste fire månedene reiser du og spiller to forestillinger per kveld. Innholdet ligger mer i showland enn i musikalland.

Elsa fra Frozen på beachen på Ibiza

– I hvilke øyeblikk tar du deg selv i å tenke "oh shit, dette livet er awesome!"?

– Eh...

– Å, kom igjen. Ikke vær blyg!

– Jo, når du trasker rundt på beachcluben på Ibiza på dagen, for så å gjøre to kanonshow foran 900 publikummere på kvelden... Det er ganske digg!

– Beskjedent, men godkjent! Blir det mange frierbrev?

– Får noen beskjeder på Facebooken min iblant, men det kjekkeste er å få tegninger og komplimenter fra små barn.

– Kidsa vet best?

– I en av de første produksjonene jeg spilte på sjøen, hadde jeg et kostyme som lignet ganske mye på Elsa sitt i Frost. Noen av de yngste trodde det faktisk VAR meg. Det var sært, men trivelig.

– Det kommer vel noen sære forespørsler etter endt forestilling?

– Det hender at folk ser maksimalt uvitende på oss, rett etter teppet er gått ned, og spør "jøss... Jobber du ombord?". Da hender det at jeg svarer "ja, du, jeg jobber på kjøkkenet!"

Tacoproblemer

– High five! Men fire måneder på sjøen – i strekk – du blir ikke sjøsyk og grønn i fjeset?

– Det har gått fint til nå. Stort sett fine farvann. Det blir en del reising i vest-Europa på denne turen, så det gjenstår å se om havet er like sympatisk der.

– Hva savner du mest når du er bortreist?

– Familie og venner, så klart. Og taco!

– Taco, faktisk?

– Ja, av en eller annen grunn lager de ikke taco i Tyskland. Finner knapt et glass med salsa på butikken.

Kult med lokale folk som har uvanlige jobber? Sjekk gjerne disse: