Skeive Sørlandsdager er i gang, en uke som skal feire det skeive mangfoldet i sør. Men det skal også diskuteres hva som kan bli bedre.

Derfor har SNU, Skeiv Ungdom, Sex og Politikk og Songdalen kommune invitert ungdom til seminar på Kristiansand folkebibliotek onsdag 22. august.

I forkant av arrangementet har KRSby snakket med tre skeive fra sør som deler sine erfaringer.

Herman Odderstøl Rasmussen (16):

«Homse», «Stygg», «Du fortjener å dø», «Du kan ikke leve et ordentlig liv».

Dette er bare noen av kommentarene Herman har opplevd å få slengt etter seg. Han ble mobbet store deler av barneskolen i Vågsbygd for å være annerledes enn de andre gutta på fotballbanen og i skolegården.

For to år siden kom han ut offisielt som homofil på Facebook, der han skrev et innlegg. Han fikk flere hundre gratulasjoner og «likes», og reaksjonen til foreldrene var støttende. Men det er like vel en hatkommentar som sitter dypest.

– Det var noen som stjal faren min sin identitet, opprettet en falsk Facebook-konto og skrev til meg. Det var så utrolig stygt at jeg faktisk har fortrengt hva som sto, men det var noe av det verste jeg noen gang har lest. Etter at jeg kom ut har jeg heldigvis ikke blitt utsatt for flere hatkommentarer, forteller 16-åringen.

19 prosent på Sørlandet grøsser av tanken på homofile menn, ifølge en fersk undersøkelse av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Rasmussen mener fordommene mot skeive mennesker i sør kan skyldes uvitenhet og konservative tankemønstre.

– Folk har ikke nok kjennskap til det fordi de har knapt hørt om det. Den religiøse aktiviteten i nærmiljøet påvirker folks meninger. Jeg har selv vokst opp i et kristent miljø og det er med på å påvirke synet på homofile negativt. Jeg håper folk kan bli mer åpne, vi ønsker bare å bli akseptert for den vi er, forklarer han.

Rasmussen ønsker at skeiv seksualitet skal være en del av lærerplanen på barne- og ungdomsskolen, for å skape større aksept og kunnskap i det konservative Sørlandet.

– På barneskolen er det vondt å være usikker på seg selv og føle seg annerledes fordi homofili er ukjent for mange her. Folk tror at å være skeiv er uvanlig fordi vi ikke eksponeres nok for det. Det står ingenting i lærebøkene. Eller når så du sist en reklame med to damer eller to menn?, sier han spørrende.

Med den informasjonen, kan det være større sjanse for at flere unge skeive tør å leve ut egen identitet i tidlig alder, uten å bli møtt med trakassering, mener Rasmussen.

Oliver Alexander Lothe (20):

«Du har ikke lov til å være på den doen her», «Har du tatt noen operasjoner?», «Har du vagina eller penis?», «Hvordan har du egentlig sex?», «Hva het du før?».

Dette er et par av spørsmålene Oliver fra Vågsbygd har blitt møtt med i hverdagen. Nå er 20-åringen lei trangsynte spørsmål.

– Det hyggeligste jeg vet er når jeg kommer inn i skeive miljøer, hvor det er heterofile cispersoner, som spør hvilke pronomen jeg foretrekker å bruke om meg selv. Da føler jeg at personen respekterer meg for den jeg er.

Lothe er trans og startet testosteronbehandlingen gjennom Rikshospitalet i Oslo for over to år siden. 20-åringen betegner seg selv om ikke-binær. Dette vil si en person som verken identifiserer seg som mann eller kvinne.

Men Oliver innrømmer å ha måttet lyve for å få ønsket behandling, noe som har vært tøft.

– Rikshospitalet har et problem med ikke-binære. De tror ikke vi kan ha behandling fordi de mener det vi identifiserer oss som ikke er ekte, så jeg har måtte lyve og si jeg betegner meg som mann, for å få den behandlingen jeg virkelig ønsker.

Familien og det skeive miljøet i Kristiansand har vært spesielt støttende. Derfor ser 20-åringen fram til å feire mangfoldet, sammen med familie og venner under paraden til Skeive Sørlandsdager lørdag.

Lothe mener det er spesielt viktig å heise regnbueflagget i bibelbeltet.

– Det er ekstra viktig å delta her for å vise unge at vi er synlige, spesielt for dem som nettopp har funnet ut av de er skeive og er preget av det kristne miljøet. Denne dagen gir mulighet for mer åpenhet rundt noe tabubelagt.

Undersøkelsen til Bufdir viser også at én av fem er negative til å bli foreldre for et lhbtiq-barn. Selv om lhbtiq (lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, intersexpersoner og queer-personer) har fått bedre rettigheter, er det fortsatt et stykke igjen mot å bekjempe fordommene mot skeive, påpeker Lothe.

– Russland har konsentrasjonsleirer for skeive, transpersoner går ikke under diskrimineringsloven, og inntil nylig var det tvungen sterilisering av transpersoner om man ønsket å skifte kjønn.

For å få en forbedring på Sørlandet tror 20-åringen fra Vågsbygd at det hadde hjulpet det skeive miljøet på Sørlandet å fått en egen «homsebar» i byen.

– Vi trenger flere skeive alkoholfrie steder, siden skeive scorer ofte høyt på rusmisbruk. Men det å ha en skeiv bar hadde gjort utrolig mye for miljøet i Kristiansand.

Siri (17) ble født i guttekropp – nå pryder hun forsiden av Elle

Trine Pernille Nilsen Berg (20):

«Hvordan har to jenter sex?» er et av spørsmålene som Trine har blitt spurt om.

Lenge slet hun med å identifisere seg med en spesifikk «merkelapp» når det kom til legning. På slutten av barneskolen kom de første tankene om at hun likte jenter, og som 16-åring sto hun først fram som lesbisk. Seinere fant hun ut at hun falt for personlighet, og ikke kjønn.

I dag er hun komfortabel med å være panfil, eller skeiv.

– Jeg har lenge vært usikker på hva jeg er, og har nesten følt et press på å finne den merkelappen som passer deg perfekt. Men seksualitet kan være flytende. Du tror du har en legning, men så har du kanskje en annen.

Heldigvis for Trine ble hun møtt med støtte da hun åpnet seg for foreldrene i 16-årsalderen.

– De tok det veldig fint. Mamma og pappa er ikke spesielt religiøse. De mener man skal være den man er. Men det var fortsatt skummelt, sier hun.

Trine legger til at det er fortsatt er plass til forbedringer på Sørlandet, når det kommer til aksepten og forståelsen av det å være skeiv.

– Det må snakkes mer om her på Sørlandet, spesielt på barneskolen og i barnehagen. Det er mange barn som ikke forstår hva det er. Jo mer informert folk er, jo bedre vil det bli i framtida.