Aleksander er filmnerden som ble regissør. Musikkvideoene hans har du garantert sett

Liker du de nye musikkvideoene til Kriminell kunst og Bvis? Det har du Aleksander Tranberg å takke for.

Aleksander Tranberg på settet under innspillen av «Når eg e dø».
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

Etter å ha havnet i den tradisjonelle «kreativ kis med iq, men uten studiekompetanse»-båsen, satte Aleksander Tranberg (alder snart tretti) fra Eiganes seg på et fly til Australia for å forfølge drømmen sin om å jobbe innen film og tv.

Siden den gang har han kommet tilbake til Stavanger og regissert musikkvideoer for blant andre Kriminell kunst og Bvis.

Vi tok en prat regissør og filmjunkien.

Følg Byas.no på Facebook!

Begynnelsen med Tarantino

– Husker du øyeblikket hvor filminteressen din meldte seg for første gang?

– Ja, søskenbarnet mitt viste meg Pulp Fiction da jeg var ni. Det var starten.

– Så mens andre ni-åringer så på Space Jam og Ace Ventura så klinte du til med blod, gørr og Tarantino-klassiker?

– Hehe. Ja. Jeg så mye annet også, men det var definitivt aspekter ved filmen som rørte ved meg. Det at jeg ikke forstod alt var også triggende. Vi var jo vant med filmer som f.eks Die Hard, med den klassiske "det ordner seg til slutt"-vrien. Pulp Fiction, og flere av Tarantino-filmene var motpoler til det.

Søskenbarnet mitt viste meg Pulp Fiction da jeg var ni. Det var starten.

– Tidlig filmnerd. Hva legger du merke til når du ser filmer nå?

– Ettersom jeg selv er regissør, ser jeg nøye etter blikket til han eller hun som har hatt regien på filmen. Noen er mer karakteristiske enn andre.

– Apropos Tarantino...?

– Nettopp. Og det fins mange ulike måter å skrive filmer på. Gode karakterstudier. Det er så mangt.

Noe betenkt.

Another shrimp on the barbie'

– Så etter litt om og men så nailer du studiekompetansen, pakker baggen og lander «down under» for å gå på filmskole?

– Ja, eller jeg hadde blant annet gått filmlinja ved en folkehøgskole i Norge først. Jeg var veldig i tvil om det å være en regissør var noe jeg kunne være i stand til. Jeg ville absolutt ikke bli han fyren som bare prater om alt han skal skape og gjøre.

– Walk the walk?

– Akkurat. Jeg jobbet som assistent ved diverse institusjoner og vurderte en karriere innen helsefaget, men det føltes ikke riktig å gå videre i den retningen med utdannelsen. Så ja, da ble det Sydney. Tre og et halvt år.

Les også

* Først drakk Kristian Lindis under bordet, så feide han over henne. Nå gifter de seg

Kutt!

– Du landet tilbake i Stavanger i begynnelsen av 2015. Hva var første trekk?

– Jeg hadde blandede følelser om å forlate Australia. Det er et sykt digg land å jobbe og bo i. Men så ble "ferien" i Stavanger ganske lang da jeg hooket opp med gamle kjente i Kriminell Kunst.

– Digget de måten du så på dem? Pun intended.

– Ja, vi hadde snakket om å lage en video tidligere, men det hadde blitt med det. Så snakket vi ideer, og så kom konseptet bak videoen til "Måden du ser på meg" til.

– Det var du som insisterte på dansende politimenn og en gestikulerende Vegar Hoel?

– Jeg hadde en del ideer som heldigvis ble godt mottatt. Når det gjaldt det mer fotografiske fikk jeg med Magnus Wathne. Han får mine, og andres ideer, ut i live på en visuell måte som jeg bare kan drømme om. Det er skrivingen og ideene som er min styrke.

– En dynamisk duo?

– Det kan du godt si. Han løfter gode ideer opp til et nytt nivå.

Les også

* Hun gjør det stort på Youtube: - Hadde jeg sett alle som har sett på meg, hadde jeg fått sjokk! - Hadde jeg sett alle som har sett på meg, hadde jeg fått sjokk!

– Shoutout! Måden du ser på meg havner på youtube, og streames fremdeles. Det nærmer seg 90 000 views. Hva har den gjort for deg?

– Først og fremst har den hjulpet til å få navnet mitt ut. Jeg mistet en del nettverk da jeg flyttet til Australia, så det er et work in progress. Da vi laget oppfølger-videoen, "Pamela", fikk vi en del støtte fra Filmkraft. Det åpner også en del dører.

– Får vi flere Kriminell kunst-videoer fra dere?

– Kan ikke si så mye mer enn at vi har diskutert å gjøre en tredje video, så det blir en musikkvideotrilogi.

Årets junky

– Nice! Det siste vi så fra deg var "Årets junkie-pris"-kortfilmen med Kristoffer Joner. Kan du fortelle oss ublygt om den opplevelsen?

– Det første utkastet til monologen hans kommer fra et filmmanus jeg jobber med som heter "Gravferd for en katt".

– Unnskyld. Gravferd for en KATT?

– Oh yes. Jeg er kattemann.

– Og utkastet vises til Kristoffer Joner?

– Ja, jeg traff ham og fikk feedback på manuset fra både ham og Fjordhagen, som jo er ansvarlig utgiver av filmen. Så ble det gjort noen endringer på manus, og så var det klart for innspilling.

– Blodslit, gnagsår og cola light?

– Det gikk faktisk ganske smooth. Vi hadde satt av seks timer til innspilling, men vi var ferdige før lunsj.

– Kristoffer Joner stiller opp i DIN kortfilm. Hvordan er den følelsen?

– Klart det er fett. Jeg hadde et lite øyeblikk på settet hvor det virkelig gikk opp for meg. Ble litt "høy" da, ja.

– Du har jobbet med både seriøse og mer lettbeinte prosjekter. Hvordan balanserer du dette? Videoen til, f.eks Pamela er ganske ulik "Når eg e dø" av Bvis?

– Ulike videoer blir forskjellige på grunn av tematikk. Når eg e dø bruker ikke humor på samme måte som Kriminell-videoene. Jeg er selv fan av filmer og serier som er har et overbygget alvor, men hvor det finnes en del humor. Sopranos er et godt eksempel.

The usual suspect.

– Hva er drømmeprosjektet for deg?

– Når, eller om, jeg får på plass finansiering, så er det klart at det gjeveste hadde vært å fått laget en spillefilm. Men det skal nok lages en del kortfilmer og musikkvideoer for den tid.

– Kan du runde av med å anbefale noen filmer for de av oss som har rundet Netflix?

– Seff! Da prøver vi litt av hvert:

1. The panic in the needle park</br>

2. A woman under the influence</br>

3. The big Lebowski</br>

4. Chopper</br>

5. Taxi driver</br>

Fan av artikler om lokale folk som driver med noe spesielt? Sjekk ut disse:

Publisert: