Livsstil

Masseproduserte klær er ikke laget for kvinners faktiske kroppsformer

Kvinneklær har ofte dårlig passform.

Publisert:
  • Synne Mauseth

Mye i skapet, men lite du faktisk bruker? Feil passform og størrelse er hovedgrunnen til at dette skjer. FOTO: Scanpix

Går man inn i en klesbutikk som kvinne, er sjansen for å finne noe som passer ganske liten, ifølge klesdesigner og disputant Veronika Glitsch. Det skriver forskning.no.

I doktorgraden sin har hun sett på kvinners problemer med passformen på masseproduserte klær.

  • Følg Byas på Instagram!

– Da jeg begynte å se på ulike studier, kom det fram to hovedgrunner til at folk ikke bruker klærne sine oftere. Den ene var at klærne var i dårlig kvalitet. Men den grunnen som ble oftest nevnt var problemer med passform og størrelse, sier hun.

LES MER:

Bruktbutikker merker at folk har korona-ryddet: – Ikke kapasitet til å håndtere alle varene som kommer inn

Lettere for menn

Mens herreavdelinger flest kanskje har mindre utvalg når det gjelder design, er det enklere for menn å finne plagg som faktisk passer.

– Ofte har mar man langt flere størrelser og passformer i herreavdelinga, sier hun til forskning.no.

I produksjonen av masseproduserte klær for kvinner utarbeides prototyper som tilpasses en timeglassfigur og høye, tynne catwalk-kropper.

LES MER:

H&M slutter med «plus size» i fysiske butikker

I avhandlingen nevner Glitsch en undersøkelse i USA som viste at kun 8 prosent av kvinnene der faktisk har en såkalt timeglassfigur.

– Mannskroppen er rettere i formen, og er ofte likere gjennom årene fordi den ikke er utsatt for endringer som en graviditet. Hos kvinner skal plaggene gjerne være mer tettsittende, og kroppen har en større variasjon gjennom livet. Da blir det fort dårligere passformstilbud for kvinner enn for menn, legger hun til.

LES MER:

La gamle klær få nytt liv: Her er syv enkle redesign-tips!

Gjennomsnittskroppen

Glitsch har utdypet seg i passform som klesdesigner, og forteller at et viktig steg i masseproduksjonen er graderingen, som er når prototypen blir forstørret og forminsket til det antall størrelser som skal ut i butikken.

Glitschs prototype følger ikke timeglassformen, men såkalte «antropometiske» målinger av befolkningsgrupper. Det vil si gjennomsnittet av størrelsen i en befolkning.

Det er dette passformsteget, hvor man forsøker å få klesplagget til å matche gjennomsnittskroppen, Glitsch ønsker at klesprodusentene skal gjøre.

Publisert:
  1. Klær
  2. Klesindustrien
  3. Kropp

Sigrid fra Kvernaland vant pris for sine kombinerte sykkel- og skiklær

Sigrid Schiötz Olsen er en av vinnerne av den svenske designprisen Ung Svensk Form. Nå skal klærne hennes stilles ut på fem ulike steder i Sverige.

Publisert:
  • Tonje Kildal

Relaterte artikler

  1. LIVSSTIL
    La gamle klær få nytt liv: Her er syv enkle redesign-tips!
    11 MÅNEDER SIDEN
  2. LIVSSTIL
    Gründerduo fra Sandnes: – Vi tror dette er fremtiden
    3 MÅNEDER SIDEN
  3. LIVSSTIL
    Kaster du for mange klær? Her er syv enkle redesign-tips
    9 MÅNEDER SIDEN
  4. KULTUR
    Et kurs i smertemestring fikk Therese til å hente ned symaskinen fra loftet
    8 DAGER SIDEN
  5. KULTUR
    Sløtface-Lasse har laget «ekstrem merch»: – Jeg ville gjøre noe annet
    23 DAGER SIDEN
  6. LIVSSTIL
    Hvorfor spiller noen «hard to get» – og hvem tiltrekkes av det?
    10 MÅNEDER SIDEN