Livsstil

22 år gammel tar Jeanette sin første Botox-behandling. For å bli kvitt «sinnarynker»

Botox-salget i Norge har eksplodert i løpet av få år.

Oppdatert:
  • AV: Ulrikke Valvik Mitchell

\- Hadde det stått en «B» i pannen til alle som hadde tatt Botox, hadde nok mange blitt veldig overrasket.

Tove Ree (43) driver i dag sin egen kosmetiske klinikk på Gausel i Stavanger, hvor hun blant annet utfører ulike Botox-behandlinger.

Hun er utdannet akuttsykepleier og kosmetisk sykepleier.

Følg Byas.no på Facebook!

Mer om skjønnhetspress:

- **Andrea (21) gledet seg til 18-årsdagen,

LES MER:

for da kunne hun endelig fikse på utseendet

.**

- **- Vi vet at

LES MER:

jenter er mer misfornøyde med utseendet

og kropp enn gutter.**

Ser en tydelig trend

Tidligere har Ree jobbet seks år ved Teres Colosseum i Stavanger, hvor hun etablerte enheten som jobbet med kosmetiske behandlinger.

Hun ser en tydelig trend innen feltet.

- Det er absolutt blitt vanligere med Botox i Norge. Det har økt jevnt og trutt, og fra jeg begynte på Colosseum i 2008, og til nå, har det nok tredoblet seg. Botox er blitt den nye hudpleien. Det er en behandling som fortsatt er litt tabubelagt hos eldre kvinner, men ikke hos yngre. For dem er det blitt som å gå på butikken for å kjøpe melk, sier Ree.

- Kan det være problematisk på noen måte, mener du, at det er blitt så vanlig som du beskriver?

\- Nei. Så fremst behandleren er profesjonell, og kjenner sine begrensninger, mener jeg det er uproblematisk. Jeg behandler ikke noen for noe de ikke trenger. Jeg tror det handler mer om at metodene og tilbudene blir bedre, og at folk i større grad prioriterer å bruke mer penger på seg selv, heller enn at folk opplever et større press fordi flere bruker Botox, sier hun.

**Apropos idealer. Nå skal jo

LES MER:

menn være "lumberseksuelle"

. Fått med deg Lasse? Skjegget hans har

LES MER:

tusenvis av følgere på Instagram

.**

**

Flere og flere menn

På en normal dag har Ree mellom fem og ti kunder innom klinikken, og stadig flere av dem er menn.

- Mellom 30 og 40 prosent av kundene mine er menn i alle aldere, men flesteparten av dem er forretningsmenn i fin dress. Det er ikke fordi de har blitt mer feminine nå, enn før – de vil bare se så bra ut som de kan.

\- De kommer ofte for å fjerne «sinnarynken», men også for å få behandling mot hyperhidrose – som er overaktive svettekjertler. Det er en problemstilling som er belastende for mange.

- Hva er det de fleste kundene dine kommer for?

\- Jeg behandler mange kunder med bruxisme, som er gnissing av tenner, spenningshodepine og svetteproblematikk, men det er ofte det vanlige de skal ha, som fillers, eller Botox mot rynker, sier hun, og gjør klar en sprøyte med nettopp det.

VANLIG: Kristin Wollum-Larsen (37) gir kollega Rita Harbak (31) behandling. Begge jobber ved Teres Colosseum i Stavanger og sier Botox er veldig vanlig hos dem. FOTO: Kristian Jacobsen.

22 år og botox

En av kundene som har tatt turen innom klinikken i dag, er Jeanette Strand fra Stavanger. Hun skal få sin første Botox-behandling, i en alder av 22 år.

\- Den beste tiden å begynne med Botox, er rett rundt 30-årene, for å forebygge rynker. Men jeg har kunder til godt oppi 80-årene. Det er veldig sjelden at jeg sier ja til å behandle så unge kunder som Jeanette, men hun er et veldig godt eksempel på en tydelig markert sinterynke, og jeg forstår at hun syns den kan være plagsom, sier Ree.

Begrepet "sinnarynke" brukes om linjene som sitter midt mellom brynene. Det er denne Strand ønsker å gjøre noe med.

\- Jeg er ikke spesielt nervøs. Det er noe jeg har tenkt på en stund. Det har dukket opp i tankene, og så har det forsvunnet litt igjen. Men nå har jeg bestemt meg for å prøve det ut, sier 22-åringen.

- Hvorfor?

- Jeg har ganske tydelige sinnarynker som gir meg harde ansiktsuttrykk. Jeg får ofte høre at jeg ser sint ut.

- Har det at andre påpeker dette, vært med å avgjøre at du nå tar Botox?

\- Nei, jeg tror ikke det. Rynkene har irritert meg lenge, og det går nok litt ut over selvtilliten min. Botox virker litt spennende – jeg vil bare prøve det ut, for å se om det kan være noe for meg.

"Wow-effekten"

Ree starter med å fjerne sminken i området hvor sprøytene skal settes. Ber Strand veksle mellom et avslappet, sint og overrasket ansiktsuttrykk. 22-åringen hever og senker brynene slik at Ree vet akkurat hvor nålespissen skal møte huden. Tegner opp punktene med en sort sminkepenn, og gir Strand et silikonimplantat som hun kan klemme på under behandlingen.

\- Det er en fin ice breaker, og mange syns det er en artig løsning. Det er godt å ha noe og holde i, sier Ree, mens hun plasserer tommelen forsiktig under brynet til Strand. Desinfiserer behandlingsområdet.

Klemmer på underliggende muskulatur med hvite, plastkledde fingre og injiserer. Mellom brynene, over brynene og ytterst ved tinningen for å myke opp overgangene. Fortsetter oppover i pannen. Strand klemmer litt på implantatet hun holder i hendene. To minutter senere er det hele over.

\- Det gikk veldig fort. Mellom brynene var det ikke vondt i det hele tatt, men jeg kjente at det var vondere oppe i pannen. Det er ikke stikkene som gjør vondt, men akkurat idet hun sprøyter inn, sier 22-åringen.

- Det kommer til å gå noen dager før du merker forskjellen. Jeg er misunnelig på wow-effekten du kommer til å få nå første gangen, sier Ree.

FØRSTE GANG: Jeanette Strand er bare 22 år gammel, men har bestemt seg for å ta Botox mot «sinterynken» mellom brynene. - Det går nok litt ut over selvtilliten min, sier hun. FOTO: Kristian Jacobsen.

Som å gå til frisøren

Botox-salget i Norge har eksplodert i løpet av få år, viser tall fra Apotekforeningen. I 2003 var omsetningen av reseptbelagt Botox, solgt ved private apotek i Norge, på 2,9 millioner kroner.

Seks år senere var omsetningen nesten tredoblet – til 8,2 millioner kroner i 2009.

I 2010 nådde salget nye høyder, og det ble omsatt for 13,3 millioner, før salget gikk noe ned i 2011-2013. I 2014 , derimot, ble alle rekorder slått, da det ble omsatt for svimlende 15,9 millioner kroner. Det tilsvarer 8871 pakninger med Botox.

Tallene omfatter ikke omsetning til sykehus, eller gjennom sykehusapotekene, da dette er regnet for å være til medisinsk bruk. Apotekforeningen antar at mesteparten av disse nesten 9000 pakningene har vært kun til kosmetisk bruk.

Alle klinikkene vi har vært i kontakt med, sier alle at de ser en betydelig økning i Botox-behandlinger. Dr. Amin Kalaaji (55), ved Oslo Plastikkirurgi, sier at å ta Botox i dag kan sammenlignes med å gå til frisøren.

\- Personlig syns jeg ikke det er greit at det er blitt sånn, for det er tross alt en medisinsk behandling man bør være varsom med. Men generelt sett er det blitt ganske akseptert å ta Botox, sier legen.

Stikker innom i lunsjen

Dr. Christian Tiller (41), ved Stavanger Plastikkirurgi, deler samme oppfatning:

- Jeg har holdt på med Botox i 13 år. Da jeg kom til Rogaland i 2004, visste folk her knapt nok hva Botox var. Det var ingen som turte, og de som turte holdt det hemmelig at de hadde gjort det. Nå, derimot, kommer folk nærmest inn i gjenger og skal ta Botox. Samfunnets holdninger har endret seg. Vi blir mer vant med det, og da blir det også mer akseptert, sier Tiller.

Ved Teres Colosseum i Stavanger, ser de også en klar trend.

\- Det er blitt mye vanligere med Botox, sier Dr. Ayman Zakaria (55).

\- Det er mange som gjør det, og derfor er det også lettere å akseptere. Det er ikke tabu lenger, sier Zakaria.

Han har jobbet ved klinikken siden oppstarten i 1999, og har sett med egne øyne at det har skjedd mye på feltet i løpet av de siste årene. Men det er ikke Zakaria selv som utfører disse behandlingene.

Kristin Wollum-Larsen (37) har jobbet som kosmetisk sykepleier ved klinikken det siste halve året. Hun sier at de mest populære behandlingene hos dem nå, er Botox, filler i leppene og laserbehandling.

\- Det hender at folk bare stikker innom i lunsjen, for en Botox-behandling, sier hun, og gjør klar en sprøyte til Rita Harbak (31).

\- Jeg gruer meg ikke – jeg har gjort det før, sier Harbak.

\- Ja, nå skal Rita få verdens beste behandling. Den kommer til å bli like vanlig som å farge håret – bare vent og se, sier senterleder Sylvia Tjessem i forbifarten, i full fart på vei ut døra.

\- Det er rett rundt hjørnet! roper hun.

HVER TREDJE MÅNED: Rita Harbak (31) tok Botox første gang som 29-åring. Siden da har hun fylt på cirka hver tredje måned. FOTO: Kristian Jacobsen.

Vanlig i vennegjengen

Harbak jobber også ved klinikken. Hun tok Botox første gang da hun var 29 år gammel, og siden har hun fått påfyll omtrent hver 3-4 måned. Hun tror at miljøet hun jobber i, har bidratt til at hun først prøvde det.

\- Det er nok større sannsynlighet for å gjøre det, når man jobber med det selv. Man vil jo gjerne prøve det man jobber med, som i de fleste jobber, sier hun.

Wollum-Larsen tok Botox for første gang som 30-åring, lenge før hun begynte å jobbe som kosmetisk sykepleier.

\- Det var helt utenom jobb. Men jeg var nysgjerrig, sier hun, og stikker en nål i pannen til kollegaen sin. Tørker litt og stikker igjen.

\- Det gjør ikke vondt, sier Harbak.

- Hvor vanlig er Botox i vennegjengene deres?

\- Det er veldig vanlig. Veldig, sier Wollum-Larsen.

- Ja, mer enn halvparten av vennene mine har gjort det, sier Harbak.

Medisinske grunner for Botox

Tilbake på Gausel er Lise Johannesen (28) klar for sin andre Botox-behandling. Men ikke av kosmetiske grunner.

\- Jeg opererte ut visdomsjekslene mine for 12 år siden, og noe gikk galt under operasjonen. Helt siden da, har jeg slitt med en feil i muskulaturen, som gjør at jeg har mye vondt i kjeven. Den knekker og låser seg. Jeg gnisser tenner, og har ofte betennelse, sier 28-åringen.

Johannesen sier hun har prøvd det som prøves kan, uten at noe har hjulpet. Da hun leste om Botox mot tanngnissing, tenkte hun derfor at det var verdt et forsøk.

\- Nå er det fem måneder siden jeg fikk første behandling, og det har vært helt fint siden. Men nå har det begynt å gå ut, sier hun.

\- Forrige gang fikk du en ganske stor dose, sier Ree. Det må du denne gangen også.

Johannesen er ikke spesielt glad i nåler. Hun får beskjed om å bite tennene hardt sammen, slik at Ree kjenner hvilke muskler som trenger behandling. 28-åringen blunker hardt med øynene og rykker i føttene når hun kjenner nåla. Den settes dypt ned mot muskelen.

\- Den kjente jeg ganske godt, for å si det sånn, sier Johannesen med blanke øyne.

\- Sånn, nå er det over! Du er flink. Du vil få effekt etter 7-10 dager. Håpet er at du etter noen behandlinger til, ikke vil trenge flere, da muskelen tynnes ut og uvanen med tanngnissing brytes, sier Ree.

- Alt er ikke bare kosmetisk og halleluja – det er medisinsk også. De mest takknemlige kundene jeg har, er svettekundene og tanngnissekundene, og de gir også meg mye glede og mening med jobben. Det som er trist, er at det i dag er mer tabu å få behandling mot et svetteproblem, enn mot rynker, sier hun.

Sier nei til leppekunder

De mest populære behandlingene Ree utfører ved klinikken, er likevel de som kun er estetisk grunnet. Som Botox mot rynker, filler for å lysne mørke ringer under øynene eller filler for å få større lepper.

- Sier du noen gang nei til folk?

- Definitivt. Hvis noen kommer til meg og vil ha større lepper, uten at de trenger det, avslår jeg og forklarer hvorfor jeg gjør det. Det korrekte og moralske er at behandleren ser hva som bør gjøres, heller enn at kunden forteller hva behandleren skal gjøre.

\- Jeg har for eksempel sluttet å ta inn leppekunder. De blir stadig yngre, og vil ha unaturlig store lepper. Den trenden vil jeg ikke være med på. Det skjedde plutselig en leppeeksplosjon blant de unge, og det ble rett og slett for mye. De får liksom ikke nok, og det er lett å bli blind på seg selv. Jeg hadde en økning på minst 80 prosent i løpet av ett år, og det er høyt. (Klinikk Ree åpnet i desember 2013, red.anm.).

KYLIE JENNER-CHALLENGE: Å få større lepper er drømmen til mange. Kylie Jenner-challenge var svære greier på sosiale medier tidligerr i år. FOTO: Scanpix.

- Avviser pasienter hver uke

Vi vet veldig lite om hvor mange – og hvilke – nordmenn som legger seg under kniven hvert år. Statistisk Sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelse fra 2008 viser at fem prosent av nordmenn mellom 18 og 65 har fått utført en kosmetisk operasjon de har betalt for selv. Sju prosent av disse er kvinner, tre prosent er menn. Skal vi tro de som fører kniven under kosmetiske operasjoner i Norge, er det grunn til å tro at disse tallene bare er blitt høyere de siste årene.

\- Det er ingen tvil om at det blir mer og mer av plastiske og kosmetiske operasjoner og kosmetiske behandlinger, sier Lars Berg-Larsen, plastikkirurg ved Klinikk Stavanger.

Begrepet «kosmetisk kirurgi» betyr at et inngrep er estetisk grunnet – man opererer for å oppnå et visuelt vakrere utseende. Plastisk kirurgi er når det ligger en medisinsk årsak til grunn for operasjonen.

- Det er en økende tendens, og det er flere og flere som velger å gjøre det. Det er kanskje ikke så rart, siden media har fokusert mer og mer på dette de siste årene. Alle har en mening om dette, både i positiv og negativ retning, og det bidrar jo til å skape et kraftig kroppspress hos mange. Jeg tror ikke alltid det er like bra. Derfor er det viktig å nøye vurdere hver enkelt pasient som kommer til konsultasjon. Vi avviser pasienter omtrent hver uke, sier Berg-Larsen.

Det opereres mellom 700 og 850 pasienter i året, ved Klinikk Stavanger. Aller mest populært, er ansiktskirurgi. I tillegg utføres det årlig omtrent 80 mageplastikkoperasjoner, 200 rene fettsuginger, 250 øyelokkoperasjoner og 200-230 brystoperasjoner, ved klinikken.

**Apropos større lepper: Har du fått med deg

LES MER:

Kylie Jenner-challenge på sosiale medier

?**

- Rumpeforstørring vil øke mest

Ved Stavanger Plastikkirurgi på Madla, er det ifølge Dr. Christian Tiller brystforstørrelse med pasientenes eget fett, fettsuging (særlig blant menn), løft av tunge øyelokk, korrigering av underliv og rumpeforstørring som stikker seg ut som de mest økende trendene hos dem. Kirurgen sier at pågangen av pasienter som ønsker kosmetiske inngrep er ganske stor om dagen, uten at han vil si noe om hvor mange pasienter de har ved klinikken.

- Jeg tror rumpeforstørring er den operasjonen som vil øke aller mest de neste årene. Det er særlig etterspurt av unge, ikke-norske jenter, mellom 20 og 45 år, sier Tiller.

En undersøkelse Norstat gjennomførte for NRK tidligere i vår, viser at én av ti unge vil endre på utseendet sitt. 500 unge mellom 15 og 29 år ble intervjuet om kropp, kirurgi og selvbilde, og det var jentene som var mest ivrige til å gjøre varige endringer. Hver 10. kvinne under 30 år svarte at de ønsker å forandre utseendet ved hjelp av kosmetisk kirurgi og injeksjoner. Det flest unge ville endre på, var nesa, brystene, rumpa eller leppene.

J-LO: Jennifer Lopez er bare en av mange kjendiser som har gjort fyldig rumpe til det nye idealet. FOTO: Scanpix.

Gjør ikke underverker for selvtilliten

\- Skjønnhetsidealene er jo grunnen til at folk opererer seg – du ser noe du syns er fint, og så ønsker du selv å se ut slik, sier Ingela Lundin Kvalem, førsteamanuensis ved Psykologisk institutt i Oslo.

\- Vi klipper oss, vi slanker oss, vi bleker tennene for å se finere ut – noe vi alltid har gjort. Nå tar vi også kosmetiske operasjoner. Det har nok økt, men det er fortsatt ikke vanlig med kosmetisk kirurgi i Norge, sier hun.

Kvalem er blant de første som har igangsatt forskning på kroppsidealer og selvbilde i Norge, også sett i sammenheng med kosmetisk kirurgi. I 2005-2010 gjennomførte hun og Tilmann von Soest, i regi av Psykologisk institutt og Teres Colosseum i Oslo, en studie om motivasjon for å gjennomføre kosmetisk kirurgi, og den psykologiske effekten på kroppsbilde, selvfølelse, mental helse og personlighet hos 130 kvinner, ett og fem år etter inngrepet.

Vi klipper oss, vi slanker oss, vi bleker tennene for å se finere ut – noe vi alltid har gjort.

- Resultatene viste at kosmetisk kirurgi ikke hadde noen særlig positiv effekt, men heller ingen særlig negativ. Fem år etter inngrepet var det ingen stor forskjell – pasientene var som regel mer fornøyde med akkurat den kroppsdelen som ble operert, men denne endringen hadde liten innvirkning på selvbilde, sier Kvalem.

- Er kroppspresset i dag større, ettersom flere velger å endre på eget utseende?

\- Det er vanskelig å si, for kroppspresset ligger i hvordan du tolker bildene du ser. Du kan se et bilde og tenke at du vil se sånn ut, mens jeg kan se samme bilde og ikke bry meg. Kroppspress er veldig individuelt. Kvinner er mer misfornøyde enn menn. De som lar seg påvirke mest negativt er unge, usikre jenter, sier Kvalem, og legger til:

\- Kroppspresset er ikke nødvendigvis blitt større, men muligheten for å sammenligne seg med andre, er mye større nå. Fokuset på utseende synes mye bedre i dag.

Kvalem tror ikke aksepten for kosmetiske inngrep og behandlinger blir noe mindre i årene som kommer. Tvert i mot.

\- Når de som er 20-30 år nå, blir 60-70, vil jeg tro at de tar med seg aksepten. At det også blir vanligere for eldre å ta Botox, for eksempel. De som er gamle i dag ser på det som noe skambelagt. Jeg tror vi vil merke en generasjonseffekt på dette området, sier Kvalem.

**Jakten på ny idealkropp:

LES MER:

- Jeg kjente nesten ikke meg selv igjen

, sier Anette Sørland (23).**

YNGRE: Pasientene som tar Botox blir stadig yngre. FOTO: Kristian Jacobsen.

Folk våger mer nå enn før

Den klinikken som utfører flest kosmetiske operasjoner i Stavanger, er Teres Colosseum.

\- Det er vanskelig å si hvor mange av de ulike operasjonene vi utfører, men vi har vært pioner i Stavanger i mange år, og opererer på en stor skala, sier Ayman Zakaria (55), overlege og spesialist i plastikkirurgi ved klinikken.

Det er få kvinner som kan tilfredsstille dagens skjønnhetsidealer.

Zakaria har tidligere arbeidet ved Universitetssykehuset i Stavanger, men har vært på Teres Colosseum siden oppstarten i 1999. Han har i løpet av disse årene sett kosmetiske trender komme og gå. Per i dag er ansiktsløft, brystforstørrelse og fettsuging blant de vanligste operasjonene ved klinikken. Zakaria sier at de ser en økning i antall kosmetiske operasjoner.

- Pasientene våger mer nå, enn før. Jeg tror jungeltelegrafen har spilt en stor rolle – folk snakker mer sammen, og forteller hverandre hva de har gjort. Folk ser at andre har gjort noe, og tenker at det ikke er så farlig å gjøre det selv. Aksepten har blitt større, sier Zakaria, og legger til:

\- Samtidig er det flere kirurger nå, og dermed også flere tilbud ute på markedet. Nye metoder gir raskere operasjoner, mindre bivirkninger og bedre resultater. Lysten til å operere har kanskje alltid vært tilstede, men så har de ikke våget å gjøre det før nå.

\- Kosmetisk kirurgi innebærer en risiko som i utgangspunktet er unødvendig.

- Synd det er slik

Tillmann von Soest er psykolog og professor ved Universitet i Oslo, og forsker på nordmenns forhold til kosmetisk kirurgi. Han var i 2005-2010 med på studien om motivasjon til å gjennomføre kosmetisk kirurgi, og den psykologiske effekten, sammen med Kvalem.

\- Vi sier at vi opererer oss for å føle oss bedre – for å få bedre selvfølelse. For enkelte har kosmetiske operasjoner sikkert en positiv effekt, men generelt har forskning vist liten eller ingen effekt. Og da er det kanskje ikke vits å ta sånne operasjoner – hvis motivasjonen for operasjonen er at man vil ha bedre selvfølelse, sier psykologen.

Menn som legger seg under kniven ser ut til å være en helsemessig ressurssterk gruppe, mens kvinnene derimot har dårligere fysisk og psykisk helse, viser resultatene fra levekårsundersøkelsen fra 2008. Von Soest sier av norske kvinner har et skjønnhets- og kroppsideal som er vanskelig å leve opp til, og at det er særlig unge kvinner som kjenner på kroppspress i dag. Det er også unge kvinner som er mest misfornøyde med utseendet.

\- Det er kvinner som er hovedmålgruppen for kosmetiske operasjoner. Det er få kvinner som kan tilfredsstille dagens skjønnhetsidealer, og de tyr til drastiske midler for å oppnå dem. De skal være slanke, ha relativt store bryster og være atletiske med synlige muskler. I tillegg skal de se unge og friske ut – det å se gammel ut blir forbundet med noe negativt. Disse idealene blir hele tiden fremstilt i media, sier von Soest, og legger til:

- Samfunnet gjennomsyres av skjønnhetsidealer, og jeg skjønner at det for mange er vanskelig å stå i mot presset. Fra et samfunnsperspektiv synes jeg det er uheldig at så mange tar kosmetiske operasjoner, og bruker så mye ressurser på det. Det er synd at det er slik i vårt samfunn.

LES MER:

Ny trend: Har du fått med deg at det nå også skal limes på falske hår her /comments ?

Denne artikkelen ble første gang publisert i Aftenbladets Trend-bilag, høsten 2015.

Publisert:
Oppdatert:
  1. Stavanger
  2. Helse

- Kvinnene henter ideene fra porno, mener sexolog

Rekordmange velger nå å operere underlivet i Norge.

Publisert:
  • AV: Ulrikke Valvik Mitchell

Relaterte artikler

  1. AKTUELT
    Retusjert reklame skal merkes. Det synes plastiske kirurger i Stavanger er helt greit
    2 ÅR SIDEN
  2. AKTUELT
    – Det viktigste er om dette blir idealbildet ditt
    4 ÅR SIDEN
  3. AKTUELT
    Tar med lapp hjemmefra for å ta restylane før de er 18 år
    4 ÅR SIDEN
  4. LIVSSTIL
    Flere vil fjerne ubehagelig store bryster
    1 ÅR SIDEN
  5. AKTUELT
    Dette mener Sørlandets influensere om reklamering for kosmetiske inngrep
    2 ÅR SIDEN
  6. LIVSSTIL
    Forskere advarer: Disse bildene er ikke bra for deg
    5 ÅR SIDEN