Halvveis gjennom et smertefullt svangerskap klarte ikke Karoline Myrland Hagen (25) å leve med smertene lengre. En kveld ble de så intense at hun ble lagt inn på føden på St. Olavs hospital.

Der viste prøvene at hun hadde en alvorlig form for svangerskapsforgiftning, og Karoline fikk beskjed om at hun måtte bli værende på sykehuset til barnet var ute. Karoline innstilte seg på å bli liggende i sykehuset de neste tre månedene. 

For terminen var ikke før i april, og nå var det bare desember.

En uke senere var leververdiene så lave at det var fare for mors liv. Barnet måtte ut. Ine veide 500 gram da hun ble født over hundre dager for tidlig. Den nyfødte babyen ble sendt rett på nyfødtintensiven og lagt i kuvøse.

• Følg Byas på Facebook!

Måtte opereres igjen

Knapt noen timer etter fødsel ble det enda mer dramatisk. På grunn av lave leververdier fortsatte Karoline å blø inni magen, og mistet mye blod. Hun gikk inn i krampe, og besvimte. Christoffer Weisæth, samboeren til Karoline, røsket ut alarmsnora i veggen og fikk tilkalt hjelp. Hun måtte opereres igjen for andre gang på ett døgn.

– Jeg tror det var verst for Christoffer å se alt som skjedde. Han løp mellom nyfødtintensiven og sykesengen min, og var redd for å miste oss begge. Han ringte mamma, som trodde at datteren hennes skulle dø. Heldigvis gikk det bra med oss begge, forteller Karoline til trd.by.

Familien ble boende på St. Olav i fire måneder etter fødselen. Tiden på sykehuset ble krevende, og Ine var gjennom flere infeksjoner og hadde store problemer med fordøyelsen. Etter flere måneder på nyfødtintensiven ble de sjekket ut, tre dager før Karoline egentlig hadde termin.

Ine hadde fått påvist hjerneblødning, og har i ettertid fått diagnosen dyskinetisk cerebral parese. Ine kan verken gå, krabbe eller snakke. Hun er avhengig av hjelp hele døgnet resten av livet.

LES OGSÅ:

Et normalt liv

Etter to år i det Karoline kaller «unntakstilstand», begynner livet til den lille familien å bli som normalt. Ine begynner i barnehagen til høsten. Karoline, som har vært hjemmeværende siden fødsel, har nå begynt å søke på jobber.

– Det blir veldig godt å komme tilbake til jobb. Nå skal jeg gjøre noe for min egen del igjen. Det blir kjemperart, men jeg gleder meg mest. Etter å ha levd to år i «unntakstilstand» kan vi endelig begynne å gå tilbake til å leve et normalt liv.

Deler livet på Snapchat

Karoline er også en del av «Løvemammaene», en organisajon som kjemper for syke og funksjonshemmede barn sine rettigheter. På Snapchat-kanalen deres deler hun hvordan det er å ha et barn med CP, og forteller sin historie. Da hun fikk svangerskapsforgiftning hadde hun aldri hørt om noen andre som hadde hatt det. Det ønsker hun at andre skal få slippe i framtiden.

– Jeg ønsker å opplyse, ikke skremme. Å ha muligheten til å fortelle min historie har vært utrolig viktig for meg. Jeg tenkte at det bare var min kropp det var noe galt med. Men i ettertid har mange takket meg for å dele mine erfaringer. Mange forteller at de har opplevd mye av det samme som meg, og at de også har følt seg alene. Det trenger ikke være sånn, og derfor er det viktig at det snakkes om.

– Tar det som det kommer

Karoline vet at dersom hun og Christoffer ønsker å få enda et barn, er det femti prosent sjanse for at hun får svangerskapsforgiftning igjen. Hun vil da følges opp ukentlig, og begynne på medisiner allerede før hun blir gravid.

– Vi tenker jo «herregud, skal vi utsette oss selv for det igjen?». Akkurat nå er fokuset på at livet må bli normalt først. De siste to årene har vært preget av mye psykisk stress. Vi har det ikke travelt, og velger heller å leve i nuet sammen med Ine. Så tar vi resten som det kommer.

Behøver ikke være alvorlig

Svangerskapsforgiftning kommer i ulike grader, fra mild til alvorlig, og behøver ikke å bli så alvorlig hvis kvinnen følges opp tett av spesialisthelsetjenesten, forteller Unn Dahlberg, avdelingssjef ved fødeavdelingen ved St. Olavs hospital.

– Kvinner er forskjellige, og de kan også få ulike former av svangerskapsforgiftning. De som tar telefonen på føden er erfarne jordmødre med masse kompetanse, og er dyktige på å vurdere over telefonen. Fødeavdelingen har «øyeblikkelig-hjelp» funksjon, som vil si at kvinner som ringer til oss får hjelp og rådgiving, og blir tatt på alvor. De som tar telefonen har noen kontrollspørsmål de forholder seg til, da det ikke alltid er slik at gravide trenger å komme til fødeavdelingen for en sjekk. Noen ganger holder det med en tur til fastlegen eller til kommunejordmor, sier Dahlberg.

MER FRA BYAS: