La oss snakke om følelser...

KOMMENTAR: «Snakka samen, guttar!» var alltid masete ord da det kom fra fotballtreneren, men jo eldre jeg blir, jo mer verdifullt blir det.

Menn bør snakke mer sammen, er oppfordringen fra Byas-kommentator Fredrik Brimsø.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Mental helse har virkelig kommet på dagsorden, og godt er – stort sett – det.

Å peke på kjønnsforskjeller kan fort bli en skummel praksis i et moderne samfunn, og uten å nødvendigvis påpeke at kvinner er flinkere enn menn til å prate sammen, så er jeg noenlunde sikker på at menn er dårligere til dette enn kvinner.

Jeg har blitt såpass gammel at jeg er ikke lenger i en situasjon hvor kompisgjengen løper ned dørene og bytter på hvem sin kjellerstue som skal marineres i grandiosa-stank, snussmuler og «Du slo meg i Fifa i går, og nå ska eg enten ha revansj, eller så denge eg deg i lamå heilt te armen din ligne på norgeskartet!». Sådan er det. Alt går over i noe annet.

Fra barnsben av er det vel ganske få dudes som er spesielt vidløftige når det gjelder ting som stikker dypere enn flis i fingeren og gebyr på videoleia. Jenter har tradisjonelt vært flinkere til å dele seg imellom.

Bare puberteten alene er jo en motorvei av en omveltningsprosess. Jenter har kanskje en mor eller en venninne som kan fortelle litt om hva som skjer. Gutta boys? Naaa. Hva som skjer, hvorfor det skjer, og hvordan det lar seg gjøre å føle en kroppslig unødvendighet under mattetentamen kan forbli et mysterium for mange. Årsak? Lite kommunikasjon.

Min far, ingeniøren, lærte meg totalt én ting om coming of age-fenomenet: «Fredrik! Seie jenter nei, så é det nei!». God og verdifull lærdom, men nok følelsesmessig og, for den del, kjønnslig visdom for resten av livet? Ikke akkurat.

LES OGSÅ:

Les også

Kjersti startet med nytelseskafeer for å få flere til å snakke om sex

Vi vet jo at når man spør en mann «E det någe?», og han svarer «Nei!» eller «Ingenting», så kan det faktisk være tilfellet. Når man spør en kvinne, derimot… Da kan «ingenting» bety såpass mye at vi plutselig har fullt program for både påskeferien og himmelspretten.

Det betyr derimot ikke at det å ha både gode og vonde tanker og følelser er forbeholdt delen av befolkningen som ikke har y-kromosom.

Å be en mann fortelle om hva som rører på seg i hjertet og de respektive hjernehalvdelene kan iblant være omtrent like lett gjennomførbart som å spørre en bakgårdskatt om å hente pizzaen på Pizzabakeren Sunde.

Tradisjonelt er det ikke særlig «mann» å være åpen og følsom. Det er for poeter og homofile, det.

Feil.

Alle «har» jo et eller annet. Uro og bekymringer kommer i langt flere versjoner enn det som blir listet i sykejournaler. Ikke engang kjærlighet er smertefritt. Så hvorfor ikke snakke om det?

En kompis og jeg pleide å fleipe «Du, ska me skru av Mario Kart og heller snakka litt samen?». Det var en kilde til humring i årevis, men nå er det blitt en realitet. Den gode samtalen, som det heter.

Og ingen av oss er mer spesielle enn at om det er verdifullt for oss, så vil jeg driste meg til å spekulere i at det gjør godt for andre også.

Snakk sammen, menn. Det gjør ikke at du kommer ut av skapet som en emosjonell cocktail, blir en sutrefrans eller bytter legning.

Det kan derimot berike livet ditt enormt.

FLERE KOMMENTARER PÅ BYAS:

Publisert: