Kristina (26) merker folk for livet

Hun husker veldig godt sitt første blekk.

Kristina Elin Hatlestad Nygaard (26) har drømmejobben. FOTO: Ulrikke Valvik Mitchell

Noen er mer målrettet, enn andre. Kristina Elin Hatlestad Nygaard (26), for eksempel, fant veldig tidlig ut hva det var hun ville gjøre resten av livet sitt. Være kreativ. Med nål og blekk.

Og det er akkurat det hun gjør.

– Jeg har egentlig alltid visst at det var dette jeg hadde lyst å gjøre. Jeg var 13 år da jeg fant ut at jeg ville bli tatovør, sier 26-åringen.

Og det er egentlig litt spesielt, med tanke på hvor hun har vokst opp. På Helleland (ca. 13 kilometer utenfor Egersund).

– Jeg er fra ei pittelita liten bygd, hvor det ikke akkurat var noen kultur for tatoveringer, der jeg vokste opp. Mitt eneste forhold til tatoveringer, var den faren min hadde. En pin-up på skulderen, som han tok da han var FN-soldat i Libanon. Jeg syns det var så spennende! Ellers tror jeg knapt nok jeg visste om noen som hadde en tatovering.

Følg Byas.no på Facebook!

– Trodde jeg var for ung

Kristina har tegnet så lenge så hun kan huske, og det var stort sett tegninger av mennesket som havnet fra hodet hennes til papiret, via hendene. Nå bruker hun kroppen som lerret for tegningene sine.

– Jeg er veldig glad i å tegne ansikter. Da jeg var yngre hadde jeg en drøm om å fordype meg i tegning og maling på skolen, for jeg trodde jeg var for ung til å bli tatovør med det første. Men skolen ga meg ikke det jeg ønsket meg - det var så mye annet utenom.

Du er sykt heldig hvis noen vil bruke tiden sin på å lære deg opp.

– Jeg ble skolelei. Tok et friår etter videregående, og jobbet litt som bartender. Ble veldig skuffa da jeg fant ut at det ikke finnes en egen linje man kan ta, for å bli tatovør. Man må gå i lære. Og du er sykt heldig hvis noen vil bruke tiden sin på å lære deg opp.

ANSIKTER: Kristina er fortsatt glad i å tegne ansikter. Dette er en av tatoveringene hun har utført. FOTO: Privat

Fikk læreplass som 19-åring

Etter litt frem og tilbake, søkte hun til slutt om læreplass hos Solid Tattoo & Piercing, i Stavanger.

– Jeg hadde med meg en perm full av tegninger. Kjelli (eier av Solid, red. anm.) bare bladde og bladde fort gjennom, og jeg var nervøs for at han ikke likte noen av tegningene mine. Men så stoppet han plutselig opp ved én tegning.

I den så han potensiale. To uker sendere fikk Kristina en epost hvor det sto at læreplassen var hennes.

– Det var det året jeg ble 19 år. Jeg var helt i ekstase!

I BAKGÅRDEN til Solid, hvor Kristina har jobbet i 7 år. FOTO: Ulrikke Valvik Mitchell

Husker veldig godt sitt første (ulovlige) blekk

Første dagen på jobb husker hun godt. Lukten av Dettol (steriliserede væske) sitter ennå fersk i minnet.

– Selv om det er 7-8 år siden, så husker jeg det som om det var i går. Den lukta er mitt første minne fra jobben.

– Hva med din første tatovering, husker du den?

– Jeg husker veldig godt det første blekket jeg gjorde, sier hun og ler høyt.

– Dette har jeg ikke fortalt til noen. Ikke Kjelli en gang, tror jeg. Altså, jeg og søsteren min har et veldig sterkt bånd. Vi er bestevenner. Partners in crime, kan man godt si. Sammen fant vi ut at mitt første blekk selvfølgelig skulle gå til henne.

– Ja, selvfølgelig!

– Men det var jo ikke helt lov. Søsteren min var 17 år, men det var en symbolsk handling. Hun fikk tre små, svarte sirkler nede ved ankelen. Jeg klarte ikke å fylle dem en gang, så det er bare strekene rundt. Men hun fikk i hvert fall mitt første blekk, sier Kristina og ler enda høyere.

– Jeg var dritnervøs!

Den første offisielle tatoveringen var en Misfits-hodeskalle på ei hofte. Misfits er et amerikansk punkrock-band.

– Jeg var dritnervøs. Herregud, så nervøs jeg var. Det er veldig sært - det å se blekk fylle seg under huden. Hele greia er litt surrealistisk og spesiell.

Men det gikk bra! Og nå anslår Kristina at hun har utført flere hundre tatoveringer - hun har ikke helt oversikten lenger. Mange av dem på de samme kroppene.

– Tenker du noen gang over det at så mange mennesker går rundt med din signatur?

– Ja, det er veldig kjekt - en ære. Det er ganske utrolig å tenke på, men jeg tar det som et enormt komplement at folk vil komme og la seg tatovere hos meg.

– Hvor mange har du selv?

– Det vet jeg ikke. Jeg vet bare at jeg ikke er ferdig. Jeg sparer litt på plassen!

Mer fra Byas.no:

LES MER:

Kaia (25) har ett mål for 2016: Slå faren sin i halvmaraton

LES MER:

Julie (18) fra Storhaug drømmer om et liv på teaterscenen

LES MER:

Sara (25) fra Stavanger lever drømmelivet i New York

Publisert:

Oppdatert:

Du klarer neppe gjette hva Steffanie (21) jobber som

Steffanie Eikeland (21) fra Farsund satt på pikerommet og spilte Nintendo mens hun drømte om å bli tatovør. Drømmen har langt på vei gått i oppfyllelse.