• Fra: Andøya
• Alder: 17 år
• Yrke: Går toppidrett på KKG og influenser
• Sivilstatus: I et forhold
• Instagram: @juliebjerkaas

LES OGSÅ:

Grepet av Isabel Raad sin bok

– Hva har gjort mest inntrykk på deg den siste tiden?

– Jeg leste boka til Isabel Raad (influenser fra Stavanger journ.ref.), og det gjorde utrolig sterkt inntrykk på meg å lese noen av hendelsene hun skildrer fra sin oppvekst.

– Hvis du var politiker, hva ville vært din kampsak?

– Jeg har stor omsorg for eldre og syk, og ønsker at de som har behov skal få ordentlig hjelp, omsorg og pleie. Det hadde nok vært en av mine hovedsaker.

– Hvem er du på sosiale medier sammenlignet med deg selv i virkeligheten?

– Jeg er meg selv vil jeg påstå.

Håper flere får øynene opp for sportsdans

– Hvordan er det å kombinere videregående med dansing?

– Jeg er veldig heldig som er en del av Talenter i Agder (TIA), gruppa for toppidrett på KKG. Der får vi et utrolig flott, tilrettelagt opplegg som gjør at det er mulig å kombinere toppidrett og skole.

– Hvordan er dansemiljøet i Kristiansand?

– Det er et ganske stort dansemiljø i Kristiansand, men mye av det er ikke organisert under Norges Danseforbund. Sportsdans, som jeg driver med, er et utrolig lite miljø, og vi er bare noen få klubber i Kristiansand danseklubb.

– Jeg håper flere unge i Kristiansand får øynene opp for denne sporten. Det er utrolig gøy.

• I sommer vant Julie Bjerkås og dansepartneren NM-gull. Les mer her:

Ønsker at alle skal få like muligheter

– Hva skulle du ønske du visste da du var 15 år?

– Jeg tipper jeg klarer å svare på det spørsmålet om noen år. Nå er jeg bare 17, og må innrømme at jeg ikke har noen store erkjennelser de siste årene hvor jeg har tenkt: Det skulle jeg likt og visst da jeg var 15 år.

– Hva er det verste med dagens samfunn?

– Jeg er veldig opptatt av rettferdighet, og det å se hva jeg oppfatter som de store urettferdighetene i samfunnet er kanskje det verste.

– Hva tenker du på da?

– Det er flere ting. Jeg blir trist når jeg ser at det finnes barn i Norge som ikke kan delta på organiserte fritidsaktiviteter fordi foreldrene ikke har råd. Det føles urettferdig for meg.

– Jeg opplever det også som urettferdig når jeg ser hvordan fattige i andre deler av verden har det, hvor det er mangel på mat, tak over hodet og skolegang.

– Andre ting jeg ser på som urettferdig er der hvor det er mangel på likestilling mellom kjønn, eller hvor noen oppnår fordeler som følge av sin posisjon eller lignende. De siste to gjør meg i tillegg til å bli trist også utrolig irritert.

LES OGSÅ: