De fire vennene skal kjøre fra Hundvåg til Mongolia i en gammel Skoda!
- Hvis vi får motorhavari i ørkenen, er det ingen vi kan ringe til for å få hjelp.
– Svært mange kommer ikke i mål, men vi er veldig optimistiske, sier Anders Christoffersen (28) fra Bersagel i Sandnes.
Sammen med tre venner skal han i sommer delta i Mongol Rally, et veldedighetsløp som går fra London til Mongolias hovedstad Ulan Bator. Mellom 250 og 300 lag deltar hvert år.
Anders hadde lest om løpet og sett en tv-serie om det, og nevnte etter hvert for Stavanger-vennene Henrik Vagle Dalsgaard, Vegard Pettersen og Erika Christie Berle at det jo kunne være kjekt å være med.
– Henrik og jeg har vært lignende steder før, så han var ikke vanskelig å få med. Kjæresten hans var det litt verre å få tillatelse fra, de skal gifte seg i mai. Så bryllupsreisen hans blir uten kona, he he.
– Bilen er veldig uegnet
Reglene for rallyet er enkle. Lagene må samle inn 1000 pund til et veldedig formål, de må ordne all hjelp de trenger underveis på egenhånd, og bilen kan maksimalt ha et motorvolum på 1,2 liter. Laget gikk for en 15 år gammel Skoda Fabia til 20.000 kroner.
**– Den er jo egentlig veldig uegnet på de veiene vi kommer til å kjøre på. Litt av filosofien til arrangørene er at man skal få biltrøbbel, fordi de ønsker at man skal være nødt til å kontakte lokalbefolkningen for å få hjelp langs veien, sier Anders.
I sommer kjøpte Ellisiv (24) den billigste billetten hun fant og hoppet på et fly. Nå pakker hun sekken og reiser ut i verden igjen - helt alene
Laget har valgt å skynde seg gjennom Europa, for å få bedre tid i mer avsidesliggende land der det ikke er vanlig med turister. 24 land skal de gjennom, 17.000 kilometer, før de (forhåpentligvis) når fram til Mongolia.
– Ruten er lagt opp for å få oppleve mest mulig, spesielt land som er vanskelige å besøke ellers. De har laget avtale med arrangøren, så vi lettere får visum, sier Anders.
Tar med strandleker og golfsett
Foruten mange spennende passtempler, gleder gjengen seg til å grille pølser i "Door to Hell", et svært, brennende krater i Turkmenistan. De ser også fram til å slå golfballer fra taket på bilen og ut i ørkenen. For de skal (selvfølgelig) ha med både golfutstyr, krokett og gummibåt på turen.
– Vi pakker med mye håpløst, for å ha unnskyldninger til å invitere lokalbefolkningen til oss. Mye av tanken er å bli kjent med folk på turen, forklarer Anders.
I tillegg tar de med seg fire reservedekk, femti liter bensin, og like mye vann. Alle fire er aktive speidere, og de satser på å lage mat på primus og sove i telt.
Veiene kan bli vasket bort
– Det vi er mest bekymret for, er å kjøre bilen på dårlige veier i Usbekistan og Kirgisistan, og gjennom ørkenen i Mongolia. Får vi først motorhavari der, er det ingen hjelp å ringe. Det kan også gå veldig lang tid før det kommer forbipasserende biler, sier Anders.
De er forberedt på at veiene kan bli vasket bort av elver, og vann til vinduene når de må forsere oversvømmede steder.
– Det er ingen plass å sjekke på forhånd om veien faktisk er der, eller om den er skylt vekk, sier han.
Heldigvis er han sykepleier, og på tredje året på legeutdanningen. Han tar seg derfor av helsedelen, mens hobbymekaniker Vegard forhåpentligvis vil kunne fikse bilen. Henrik er lidenskapelig opptatt av kart, noe som kan være nyttig i landene som ikke har vært kartlagt siden Sovjet-tiden.
– En fun fact om Henrik er at han er den i Norge som har flest geocacher fra andre land. Derfor skal vi også jakte etter geocacher på turen, sier Anders.
– Vi har alle jobb og skole vi bør rekke hjem til i august, men kan jo risikere at vi ikke kommer hjem før langt uti september.
– Random folk i Sibir får bilen
Laget håper å bruke fem uker på rallyet, som starter i London 17. juli. De skal kjøre bilen fra Hundvåg til startstreken.
– Vi har alle jobb og skole vi bør rekke hjem til i august, men kan jo risikere at vi ikke kommer hjem før langt uti september. Strander vi i ingenmannsland i ørkenen i Mongolia, er det ingen annen vei hjem enn via hovedstaden, det er det eneste stedet med asfalt og flyplass, sier Anders.
Bilen må de kjøre et stykke forbi målstreken, den må nemlig dumpes i Ulan Ude i Sibir. Strenge regler i Mongolia gjør at biler eldre enn fem år ikke får importeres til landet.
– Derfor gir vi bilen til noen random folk i Sibir, sier Anders.
Skal blogge
De har ikke helt bestemt seg hvilket veldedig formål pengene skal gå til, og de jobber også med å få sponsorer til å dekke utgifter til mat og lignende på turen.
De tar med et verdensmodem, i håp om at de Underveis skal kunne blogge om opplevelsen, og de kommer til å ha live tracking på bilen slik at folk kan følge med på ruten.
Selv om de fire har reist mye sammen på tur før, har de aldri brukt fem uker sammen.
– Men alle har noise cancelling headphones, så vi kan melde oss litt ut. He he.
Mer fra Byas:
- – Mor kjeftet i en time da jeg sa hvor vi skulle dra
- Robin (21) var med i kampen om å få reise til Mars, men hvordan har det gått?
- - Jeg ville virke som en sterk konkurrent, men så besvimte jeg før innspillingen startet
– I Iran måtte vi i politiavhør, de trodde vi var spioner
På kjøreturen fra Hundvåg til Mongolia møtte Anders (29) fra Sandnes og kompisene på flere hindre.