Slik velger du riktig prevensjon

Det er mange forskjellige prevensjonsmidler, men hva bør du velge? Vi har snakket med gynekologen om fordeler og ulemper.

P-pillen er kanskje ikke det beste alternativet? Gynekologen guider deg gjennom de forskjellige prevensjonstypene her.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

– Når man skal velge prevensjonsmiddel er det mange faktorer som spiller inn. Det er ulik grad av sikkerhet ved ulike typer prevensjonsmidler og ulik måte prevensjonsmidlene virker på (tabletter, spiral, p-stav, sprøyte, ring). Noen inneholder hormoner, andre ikke, sier Ingrid Baasland, gynekolog hos Baasland-klinikken.

Hun sier at det derfor er viktig at prevensjonsmiddelet bør være tilpasset kvinnens egne behov, der eventuelle risikofaktorer, behov og plager blir tatt med i beregningen.

Langtidsvirkning

LARC (Long-acting reversible contraception), er langtidsvirkende prevensjonsmidler som spiral og p-stav.

– Det er førstevalg også hos de som ikke har født barn. Den gir langvarig og trygg prevensjon hvor man slipper å huske prevensjonen, da den er på plass enten i form av spiral eller implantat, samt at det er lav risikoprofil og mange er meget godt fornøyd med denne typen prevensjon. For mange kvinner vil dette være en god løsning, særlig for kvinner som synes det er vanskelig å huske å ta p-piller hver dag. Disse prevensjonsmidlene inneholder ikke østrogen og gir ikke økt risiko for blodpropp, sier hun.

Kobberspiralen kan være et godt alternativ dersom man reagerer på prevensjonsmidler med hormoner, men spiralen kan også ha bivirkninger.

Kobberspiral

Dette er et langtidsvirkende prevensjonsmiddel uten hormoner som forhindrer at befruktede egg fester seg. Noen kvinner ønsker ikke å tilføre hormon til kroppen eller reagerer med bivirkninger på prevensjonsmidler med hormoner, og da kan kobberspiral være et godt alternativ.

– Bivirkninger ved bruk av kobberspiral er blant annet at blødninger ved mensturasjon øker med omtrent 50 prosent, og noen opplever noe sterkere menstruasjonssmerter, sier Baasland.

En sjelden bivirkning er at spiralen støtes ut, og kroppen prøver å «presse ut» spiralen.

Prevensjon uten østrogen

Her under faller blant annet p-sprøytep-stav og østrogenfrie p-piller. Disse hemmer eggløsningen, mens hormonspiralen hemmer eggløsningen i mindre grad.

– En annen fordel med prevensjonen som bare inneholder gestagen er at man blør mindre under menstruasjon, og noen blir helt blødningsfri. Det skyldes at hormonet gjør livmorslimhinnen så tynn at man nesten ikke har noe å blø ut. Mange som sliter med store blødninger eller mye smerter, benytter seg av disse typene prevensjon , sier hun videre.

Hormonspiralen er også vist å redusere risikoen for livmorkreft.

– Bivirkningene dersom man velger å bruke prevensjon som bare inneholder gestagen er uregelmessige blødninger, ofte i form av uforutsigbare småblødninger. Man kan også få hovne og ømme bryster, væskeopphopning i kroppen, kviser, hodepine. I noen tilfeller kan kvinner oppleve å få forverret migrene, men de fleste opplever det motsatte - at plagene blir mindre ved bruk av hormonspiral.

Les også

Kan man gå hele livet uten mensen?

Les også

Bittesmå nåler kan bli den nye p-pillen

Hormonspiral

De vanligste bivirkningene ved bruk av hormonspiral er uregelmessige småblødninger, noe Baasland sier at bruker å avta over tid slik at mange kan bli tilnærmet blødningsfrie, sier hun.

– Andre bivirkninger er menstruasjonsliknende smerter som oftest forsvinner kort tid etter innleggelsen av spiralen. Infeksjonsrisikoen ved hormonspiral er veldig liten.

P-piller er et svært sikkert prevensjonsmiddel - så lenge de brukes riktig.

Prevensjon med to typer hormoner

Kombinasjonspreparatene inneholder 2 typer hormon, nemlig østrogen og progesteron som hindrer eggløsning. Disse prevensjonsmidlene reduserer som regel blødningsvolumet og fjerner/reduserer smerter ved menstruasjon. Kan også brukes for å utsette menstruasjon.

Ved langvarig bruk reduseres risikoen for utvikling av kreft i eggstokker og livmor. De anbefales ikke i forbindelse med amming.

– Bivirkninger med disse er redusert sexlyst, humørsvingninger, økt risiko for blodpropp, forverret migrene og uregelmessige blødninger. Man kan også få noe større bryster på grunn av østrogenstimuleringen, sier Baasland.

P-plasteret gir en jevn dosering av hormoner og byttes en gang i uka, forteller gynekologen.

P-piller

Svært sikre når de brukes riktig. Alle p-piller gir økt risiko for blodpropp, men det er ulik risiko på de ulike pillene. Noen har også gunstigere effekt dersom man sliter med kviser eller væskeopphopning i kroppen.

P-plaster

Skiftes én gang i uka og settes på huden. Har samme effekt som p-pille. Gir en jevn dosering av hormoner.

P-ring

En liten plastikkring som settes inn i skjeden og tas ut etter tre uker, fulgt av en uke med mentrusasjonslignende blødninger. Kan være inne i skjeden ved samleie, og er svært sikker når den brukes riktig. Har samme effekt som p-pille.

Les også

Slik kan p-pillen «endre» deg

Les også

Gynekologen: – Du trenger ikke gå rundt og ha det vondt!

– Beste alternativet for mange

Baasland påpeker at det er viktig at hver enkelt kvinne velger en tilpasset type prevensjon.

– Hvis regelmessige blødninger og blødningskontroll er viktig, er kombinasjonspreparater, altså prevensjon med både østrogen og progesteron, det beste alternativet for mange. Samtidig vil prevensjon uten østrogen hos mange føre til at man slipper unna blødninger, noen som mange ser på som en positiv bivirkning.

Denne artikkelen er publisert tidligere på Byas, men er hentet fram igjen til glede for nye lesere (og våre lesere med korttidshukommelse).

Publisert: