Kristiansandsdialekten inneholder flere elementer, som kan være vanskelig å tolke for en som kommer utenbys fra. For eksempel – når noe er «greit» for en sørlending, så er det egentlig veldig bra. Men hva med alle disse ordene, som av en eller annen grunn ikke har krysset kommune- eller fylkesgrensa?

Hva mener en kristiansander når han eller hun sier «Æ begynnår å gaule», eller snakker om at de er dødla lemstre? Hva betyr tean i tanga, som man ofte har på en smeigedag?

Når vi først er inne på språk og begreper, så kommer vi heller ikke unna nesten-banning. Fordi ukvemsord er tabu – særlig hos den eldre generasjon, har vi sørlendinger kommet opp med våre egne kraftsalver, som er en alternativ måte å banne på.

Alt dette kan fort høres veldig komplisert ut – men fortvil ikke. Vi har laget vår egen 911-hjelp til deg, som kikker rundt deg for å forstå hva du skal se på når en kristiansander bryter ut i «Javel, se det!»

Psst: Vi minner om at ordene fra denne listen er plukket ut på grunn av plassen de har i dagligtalen i Kristiansand, og vi åpner for at ikke alle trenger å være enige.

Her er vår «ordliste», som forklarer lokale ord- og uttrykk:

• Blaud – Våt, bløtt
• Blaudis – Bløtkake
• Dau – Død, men brukes ofte i sammenheng med andre ord, som sett under
• Dausliden – Dødssliten
• Dødla – Dødelig, brukes for å understreke at man er «veldig noe» – som i dødla sliden
• Fleibete – Når du tuller, eller fleiper. Noen kan gå så langt som å si «din fleibete abekatt», som betyr fleipete apekatt.
• Fua – Rumpa
• Fytti katta – Kraftsalve
• Gaule – Å gråte
• Gysli – Brukes for å understreke at man er «veldig noe», eller hvis noe er ekkelt
• Haue – Hodet
• Hellandussen – Mildere kraftsalve, eller noe man sier når man er overrasket
• Helsikke – Kraftsalve
• Herreli – Enten noe man sier når man er oppgitt, eller lettere irritert
• Javel, se det – Hilsen. «Javel» og «Se det» kan også brukes enkeltstående
• Just – Akkurat – som i «det skjedde akkurat»
• Kjesken – Når man er kjesken på noe, har man lyst på noe godt – enten snacks eller noe søtt
• Kjørr, kjørt – Kjedelig – en person er kjørr, og noe er kjørt
• Krekslig – Ekkelt
• Labbe – Gå
• Lemster – Støl
• Løg – Løk. Kan også brukes for å si at noen er dum
• Omforladels – Unnskyld
• Paltosk – Krabbe
• Rabagast – En rampete person, villstyring
• Rau – Rumpe
• Rauhål – Rumpehull – brukes som en fornærmelse
• Ronse – Huske – som i å huske på et huskestativ
• Rægår – Reker
• Sabla – Veldig
• Sava – Kraftsalve
• Sebe – Såpe, eller CB øl – se an konteksten!
• Segen – Sliten, søvnig
• Sjebbe – Rekke tunge
• Skit au – Brukes på samme måte som «shit»
• Smeigevær – Fantastisk sommervær. En dag med slikt vær omtales som en «smeigedag»
• Snøss – Røyte
• Tean i tanga – Tærne i tanga. Brukes om at man vasser/har føttene i sjøen. Gjerne på en «smeigedag»
• Tusle – Gå i rolig tempo
• Tustelig – At noe ikke er greit
• Vi bare ser – Vi tar det som det kommer
• Æ – Jeg/er
• Å – Hvor/hva
• Å henne æ det? – Hvor er det?
• Å i heiane – Brukes som utbrudd når noe er litt voldsomt
• Å mye æ o? – Hvor mye er klokka?
• Å ædde meddæ? – Hva er det med deg?
• Å æddu hen? – Hvor er du?
• Åffår – Hvorfor

Saken ble første gang publisert 26. juli 2016