I rommet er det fem unge menn med kullsort, piggete hår, skinn, kjettinger og fryktelig mye sminke. Black Veil Brides. Favorittbandet.

Plakatene henger på veggen i et pikeværelse på Kverneland, og tilhører 17 år gamle Vilde Thorsen.

\- Det er et rockeband, men folk flest kaller det bare for emo-musikk. De forstår det ikke, forklarer hun.

**LES OGSÅ:

De fem sortkledde guttene deler veggplass med ingen ringere enn Frodo Baggins og resten av gjengen i Tolkien-eventyrene.

Vilde er litt småforelska i Legolas. Sengetøyet avslører at 17-åringen også er fan av Disneys animasjonssuksess Frost.

Det er ikke vanskelig å se at Vilde trives i eventyrverden. Hun liker den faktisk så godt at hun av og til bytter ut sin egen hverdag med noen andres.

Vilde Thorsen er cosplayer.

Cosplay-fenomenet

Cosplay stammer fra Japan, hvor det vokste frem som fenomen og subkultur på midten av 1980-tallet.

Siden har det spredd seg til andre deler av verden, og på 2000-tallet hadde det sin spede begynnelse i Norge. Fortsatt er det en ukjent kultur for mange her til lands, men den er i stadig vekst – særlig blant ungdom og unge voksne.

Ordet cosplay er sammensatt av engelske costume (kostyme) og role play (rollespill).

Kort fortalt handler det om å kle seg ut som en hvilken som helst rollefigur fra tegneserier, videospill, tv-serier, filmer eller bøker, og spille denne figuren. Være figuren.

I dag skal Vilde Thorsen være Tomoe – en mannlig figur fra den japanske tegneserien Kamisama Hajimemashita.

Hun skal delta på en liten cosplay-samling på ungdomshuset Metropolis i Stavanger, hvor flere med samme interesse kler seg ut og møtes.

Se stort bildegalleri av cosplayere vi møtte på Metropolis, nederst i saken!

Høy stressfaktor

- Blir du ferdig, Vilde?

Venninne og med-cosplayer, Mariell Domke Revheim (15), har overnattet for anledningen, og sammen har de sittet oppe halve natten og jobbet med kostymene sine.

Guttene fra Black Veil Brides har holdt dem med selskap.

Gulvet er dekket med hvit pels, som kan spores tilbake til den enorme halen Vilde skal feste bak på drakten sin. Det ligger stoffrester og ting over alt, og for familiens labradoodle, Batman er det som en vidunderlig skattejakt.

\- Nei, jeg trenger hjelp! Kan du sy en søm her mens jeg stryker? svarer Vilde litt stresset tilbake.

Tregulvet brukes som strykebrett, og symaskinen i hjørnet synger opera med sår hals – de begynner å få det travelt.

Toget som skal frakte dem til Stavanger går om under to timer, og Vilde er ennå ikke ferdig med kostymet sitt – en rød omslagsdrakt med gullbelte, en blå kappejakke, pelshale og ører.

Og flip flop-sandaler – men de er far ute og lager i garasjen.

**LES OGSÅ:

Inkluderende miljø

Vilde har cosplayet i omtrent to og et halvt år, og Mariell i nærmere ett.

Veien inn i cosplay-miljøet var noenlunde lik for dem begge. Vilde hadde lenge hatt en interesse for anime (japansk animasjon) og manga (japanske tegneserier), og likte å kle seg opp.

Hun brukte også mye tid på internett, og det var der hun en dag kom over cosplay-fenomenet.

\- Da jeg fant ut at det var folk som faktisk kledde seg ut som favorittkarakterene sine fra anime og manga, syntes jeg det var veldig kult. Jeg ble nysgjerrig.

Da hun gikk i 8. klasse, fant hun tilfeldigvis ut at det var noen i Stavanger som skulle holde en cosplay-piknik.

Hun hadde ikke noe kostyme, men fant frem noen klær som kunne ligne en av rollefigurene fra en anime hun hadde sett, og ble med på pikniken.

**LES OGSÅ:

\- Det var veldig morsomt, og alle var inkluderende og hyggelige med meg. Miljøet er så åpent, og man blir godtatt for den man er. Det var vel egentlig slik interessen for cosplay oppsto, forteller Vilde.

Mariell er enig i at det er et inkluderende miljø. Hun har ofte kjent seg utenfor i andre grupper, men føler endelig at hun har funnet et sted hvor hun hører hjemme.

\- Jeg har fått mange venner gjennom cosplay. Det er vel derfor jeg liker det så godt – det er lett å bli kjent med nye folk, sier Mariell.

Syr kostymene selv

Begge jentene lager kostymene sine selv, noe som er langt fra uvanlig i cosplaymiljøet. Det ligger prestisje i bra kostymer, og det er viktig at de er så tro mot originalen som overhodet mulig.

Å sy har de lært av Youtube og bestemor.

\- Jeg klør i fingrene etter å gjøre noe hele tiden, og innen cosplay finnes det ingen grenser for hva du kan lage. Sy kostymer, klippe og style parykker, jobbe med sminke og effekter, eller lage rustninger – du kan være veldig kreativ, forteller Vilde.

Det finnes heller ingen grenser for hvem du kan være.

I dag skal begge jentene kle seg ut som gutter fra japanske tegneserier. Rollefiguren til Mariell heter Rin Okumura - en svartkledd fyr med hår i øynene, hale, alveører og en katt ved navn Kuro på skulderen.

Det er veldig viktig at håret ligger akkurat som Rin Okumuras, og det går med mye tid – og klissete gelé – før hun er fornøyd med resultatet.

**LES OGSÅ:

Puppeteip og mye sminke

For å ligne en gutt, må Mariell også kamuflere sine feminine trekk, ved hjelp av sminke. Hun bruker et mørkere pudder for å lage hardere kanter på kjevebein og hake, og til å gjøre nesen smalere.

Deretter er det puppene som står for tur. De teiper hun ned, så langt det lar seg gjøre. Hun innrømmer at det ikke er særlig behagelig, men at det likevel er helt nødvendig.

Vilde sier seg heldig som ikke har så mye å teipe.

Nå begynner det å nærme seg noe. Parykk, linser og et ekstra sett ører er på plass. Far kommer inn med flip flop-skoene. Limet er ikke helt tørket ennå, så Vilde får bære dem med seg på toget.

Apropos toget – det går snart. Vilde og Mariell legger siste hånd på verket, og går ut døra som Tomoe og Rin Okumura.

Neste stopp: Metropolis.

Voksende miljø

En annen kløpper på cosplay, er Grethe Brandtzæg (25). Hun er et kjent navn i miljøet i Rogaland, og er blant annet leder av Stavangercons – det vil si de fleste cosplay-arrangementene i Stavanger.

Nå er hun i full gang med å planlegge neste store treff: Metrocon i september, i Sørmarka Arena.

Her forventes det nærmere 500 kostymekledde mennesker under ett og samme tak.

Her er ingen for rare, og alle er åpne for alt.

\- Dette er et voksende miljø, og jeg synes det er helt fantastisk. Det er et veldig godt miljø for mange å være i – spesielt de som ofte havner utenfor. Mange strever med å finne en gruppe de kan føle seg vel i, hvor de kan føle tilhørighet, og det er veldig lett med cosplay.

- Her er ingen for rare, og alle er åpne for alt. Folk kan være seg selv. Og så er det veldig lett å finne samtaleemner, flirer hun.

Brandtzæg antar at det i dag er omtrent 10.000 aktive cosplayere i Norge. Landets største treff, Desicon i Oslo, trakk i fjor nærmere 8000 mennesker i løpet av en helg. Folk reiste langveisfra for å delta.

**LES OGSÅ:

Mange geeks

Ifølge Brandtzæg, er det spesielt mange "geeks", eller nerder, som begynner med cosplay. De som ofte liker seg best bak en spillkonsoll eller en dataskjerm.

\- Antisosiale mennesker som klarer å være sosiale når de får på seg kule kostymer, rett og slett. Med en gang de får på seg en maske, blir de helt andre personer – sosiale personer.

\- I stedet for bare å spille karakterene virtuelt på en skjerm, får de muligheten til å spille de samme karakterene i virkeligheten, forklarer hun.

Selv har Brandtzæg cosplayet siden 2008. Tidligere deltok hun på de fleste treffene som var mulige å dra på. Nå liker hun seg litt mer i bakgrunnen – i kulissene.

Hverdagen som voksen er også blitt litt travlere, med full jobb i SFO.

\- Jeg er veldig stolt av å være cosplayer, men jeg har hatt min storhetstid. Nå er jeg mer opptatt av å arrangere kjekke treff for andre med samme interesse.

Kostyme til 9000 kroner

Men 25-åringen er langt fra pensjonert.

Brandtzæg drar fortsatt på 3-4 større treff i året, og med seg i bagasjen har hun en imponerende samling kostymer. Hun legger mye tid og arbeid ned i kreasjonene sine, og viser dem stolt frem.

Med seg har hun blant annet en massiv hjelm, med gitter foran øynene og spisse horn som stikker ut fra alle kanter. Ved første blikk ser den ut til å kunne veie flere kilo. I virkeligheten er den laget av luftig skumgummi fra et liggeunderlag.

Hornene har hun laget av champagneglass i plast, som hun har fjernet stetten på og malt sorte. Hun er heldigvis veldig fornøyd med resultatet – den tok henne nærmere fire måneder å lage.

\- Det kan ta opp til ett år å lage et skikkelig bra kostyme. Alternativet er jo å kjøpe, men da må du fort opp i 8000–9000 kroner. Det koster med kvalitetskostymer, sier hun.

**LES OGSÅ:

Stygge blikk

For Brandtzæg er cosplay en liten flukt som gir henne muligheten til å være noen helt andre, bare for en liten stund. Det synes hun er ganske befriende.

Men kostymehåndverket er likevel den største grunnen til at 25-åringen elsker å ha cosplay som hobby.

Hun laget sitt første kostyme allerede som 8-åring, med god hjelp fra mormor. Den gang var det Bowser fra Mario Kart-spillet som var den store helten. Nå har hun avansert til litt mindre barnevennlige spill.

Når hun tar på seg den hornete hjelmen, er hun ikke lenger Grethe Brandtzæg. Hun er Monster Hunter – en mørk karakter fra det japanske spillet Rathalos.

Akkurat det kan vekke reaksjoner når hun går ut blant folk.

\- Cosplay handler i stor grad om å glede andre mennesker, og det er viktig for oss å vise at vi ikke er skumle. For meg er det et mål å synliggjøre cosplay i det daglige – vise frem subkulturene og få dem til overflaten.

\- Jo mer eksponert noe blir for folk, jo mer akseptert blir det jo også. Vi får færre stygge blikk fra folk nå, enn tidligere, men spesielt litt eldre mennesker blir forsatt redde når de ser oss på gata. Barn liker oss som regel veldig godt, sier Monster Hunter bak gitteret.

Liker oppmerksomheten

- Wow, se på dem, mamma!

En liten jente gjør store øyne når hun ser Tomoe og Rin Okumura spaserende i sentrum – akkurat som ingenting.

Hun biter seg spesielt merke i Vildes lange, hvite hår og stikkende blå øyne. Aller helst vil hun klemme henne, men mor er litt skeptisk. De blir stående en stund bare å se på.

De to utkledde jentene får blandede blikk på vei fra togstasjonen til Metropolis. Bilistene som stopper opp foran fotgjengerfeltet, bruker litt lenger tid på å trykke gasspedalen inn igjen, enn vanlig.

Noen blikk oser av fascinasjon, andre av forbauselse. Noen ler og hvisker i ørene på hverandre. Det som i hvert fall er sikkert og visst, er at jentene digger oppmerksomheten.

All oppmerksomheten.

Til vanlig er begge litt sjenerte av seg, men med en gang kostymene kommer på, blir de fryktløse. Nesten, i hvert fall.

\- Det er bare et pluss at folk ser rart på deg når du kommer på toget, eller går rundt i gatene, sier Mariell.

\- Det er selvfølgelig litt ubehagelig at folk syns du er kjemperar, men det er bare greit at de får bli vant med å se oss. Det kan bli litt mye pes fra folk som ikke er med i miljøet, men det varierer veldig.

- Alle har sine hobbyer, og dette er vår hobby. Vi har alltid vært litt sære, men vi liker det, legger Vilde til.

**LES OGSÅ:

Elsker å ta selfies

Idet de nærmer seg Metropolis er de ikke lenger fullt så sære, og plutselig er det Aftenbladets utsendte som skiller seg ut i mengden.

Der er nemlig 50 andre kostymekledde skikkelser samlet i små klyngeformasjoner.

Kaptein Jack Sparrow, Doctor Who, prinsesse Aurora, Konan og en blå boks ved navn Beemo – side om side.

Noen har fulle kostymer fra topp til tå, mens andre bare har enkelte elementer.

\- Det er noe av det som er så kult med cosplay – her er det alt fra helt vanlige folk som har det som en interesse, til de superinteresserte og veldig engasjerte, forklarer Vilde idet vi går inn i den fargerike mengden.

Det er lett å se at japansk manga er spesielt populært i cosplaymiljøet. Vilde og Mariell er langt fra de eneste utkledd som noen fra tegneserieverden.

De finner fort noen de kjenner, og like fort noen de blir kjent med. Treffet går egentlig kun med til å være sosiale – det står ikke stort mye annet på programmet.

De som vil, kan få lynkurs i posering til bilder. Ellers går folk bare rundt og snakker med hverandre, om hvem de er og hva de gjør. Som i en hvilken som helst annen forsamling, bare at alle har på seg kostymer – og at de spiser Pookie og drikker Ramune. Japansk kjeks og brus, altså.

Og så tar de bilder. Masse bilder – med langstrakte armer.

- Når det gjelder selfies, er vi akkurat som alle andre, konstaterer Vilde.

Bildegalleri

**LES OGSÅ: