KRSby-trynet: Ronny Haugeland

Ukas KRSby-tryne er ingen ringere enn selveste Bingokongen! Han elsker janteloven, og takker seg selv for at han har kommet dit han er i dag.

Ronny Haugeland, aka. Bingokongen er denne ukas KRSby-tryne. Foto: Lena Rustan Fidjestad
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over Ă„tte Ă„r gammel

- Navn: Ronny Haugeland

- Alder: 38 Är, ikke 39 ennÄ.

- Yrke: Bingokonge, bartender og tegneserie-tegner.

- Instagram: @ronnyhaugeland – #bingokongen!

- Twitter: @ronnyhaugeland

- Sivilstatus: Samboer

- Bytrynefaktor: Har bingo jevnt gjennom hele sommeren pÄ Cafe Generalen.

– Hvis noen finner pĂ„ Ă„ spĂžrre meg hvem som er morsomst, for eksempel i Norge, sĂ„ mĂ„ jeg si meg selv.

– Og det mener du genuint?

– Ja! Jeg har sĂ„ mange morsomme ideer, og kommer pĂ„ morsomme ting hele tiden. Selv om ikke sĂ„ mange andre nĂždvendigvis ler av det, sĂ„ ler jeg sĂ„ godt selv, og tenker ofte at «den der var snedig.»

I kveld er Ronny Haugeland tilbake som bingovert i Ravnedalen. Foto: Siv Dolmen / FĂŠdrelandsvennen. Ronny Haugeland er jevnlig bingovert i Ravnedalen. Foto: Siv Dolmen / FĂŠdrelandsvennen.

– Men hvem er du?

– Jeg er jo en gammel kristiansander, og har tilbrakt brorparten av mitt liv her, til tross for at jeg har en dialekt som ikke er i den retningen. Jeg bodde litt pĂ„ Østlandet da jeg var bitteliten.

– I 2010 flyttet jeg til hovedstaden og slo meg opp som bingokonge der. Da hadde jeg hatt bingo i Kristiansand fra fĂžr, i liten skala pĂ„ Charlies. Jeg fikk ha samme bingo pĂ„ BlĂ„, dette utestedet som er sĂ„ hipt, og har jevnt hatt fulle hus siden da.

– Du er ikke beskjeden. Ikke en veldig typisk sþrlending?

– Jo, jeg er inneslutta, litt asosial, syns det er kleint med mange folk, og synes generelt alt er litt kleint.

– Men man vokser seg til og blir flinkere til Ă„ vĂŠre litt jovial og allright. Jeg er ydmyk som bare det, men nĂ„ skal jeg sitte og snakke om meg selv – og da mĂ„ jeg snakke i litt store ord. Jeg mĂ„ det.

IMG_6480

– Mange vet kanskje ikke at du ogsĂ„ er tegneserietegner. Fortell om tegneserie-siden din?

– Hovefiguren min er Downs Duck, en and med downssyndrom. I 2010 var jeg gjestetegner i Dagbladet med den stripa. Og i 2003 kom det ut en «Best of»-bok etter at jeg hadde gitt ut tegneserier i ti Ă„r. Ellers har jeg gjort andre serier ogsĂ„, og skrevet for andre medier. Jeg mĂ„ nesten google meg selv for Ă„ finne ut hva alt var igjen.

– I det siste har jeg tegnet en del platecovere og T-skjorter for Bare Egil. Han gir ut singler hele tiden. Blant annet «BĂŠsj i skjegget». Har du hĂžrt den?

– Du vant jo ogsĂ„ pris for Downs Duck?

– Ja, jeg vant Sproing-prisen. Det er tegneserie-Norges Oscar. Det var helt fantastisk og veldig hyggelig.

– Hvordan startet tegneseriekarrieren?

– Det var det jeg var flink til. Da jeg var yngre tenkte jeg at jeg hadde funnet mitt kall i livet. Men det er veldig ensomt Ă„ sitte pĂ„ tegneplassen og tegne. Det er ensformig, og ekstremt lite innbringende. Jeg droppa det for Ă„ finne pĂ„ noe annet, og for Ă„ henge med folk.

– Du har ogsĂ„ spilt i band, i Figur Flint?

– Jeg er ikke musikalsk, men jeg prĂžvde. Det er en litt sĂ„nn barnslig drĂžm. Mange drĂžmmer om Ă„ vĂŠre rockestjerne. Jeg lagde et band, og fant musikere som hadde lyst til Ă„ vĂŠre med. Det fĂžrste bandet gadd ikke mer siden jeg var veldig dĂ„rlig.

– Det jeg fikk igjen for Ă„ vĂŠre med i band var at jeg ble vant til Ă„ vĂŠre pĂ„ scenen, og ble flink til Ă„ hĂ„ndtere publikum. Det ga meg bĂ„de mersmak – med tanke pĂ„ Ă„ fortsette med bingoen, og jeg fikk Ăžvd meg litt. Jeg ble flinkere til Ă„ bruke stemmen etter hvert, selv om jeg fortsatt er veldig dĂ„rlig til Ă„ treffe tonene, og ikke eier timing.

Ganske sÄ fullt under forrige bingoforestilling pÄ Generalen. Foto: Lena Rustan Fidjestad Det blir ofte fullt under bingoforestillingene pÄ Generalen. Foto: Lena Rustan Fidjestad

– Hvorfor bingo?

– Jeg har pĂ„ en mĂ„te den dummes quiz. Man trenger ikke kunnskap for Ă„ delta – bare en tusj og Ă„ hĂžre litt etter. I bingo fĂ„r man ogsĂ„ rom til Ă„ gjĂžre mer enn Ă„ bare ramse opp tallene.

– Er bingokongen en rolle du tar pĂ„ deg?

– Ja, pĂ„ mange mĂ„ter blir det sĂ„nn nĂ„r jeg fĂ„r pĂ„ meg dressjakke og slĂžyfe i halsen. Gjerne har jeg litt cava i glasset, og stĂ„r pĂ„ scenekanten med mikrofon oppi fjeset og prater. I to timer. Da mĂ„ jeg prate. Jeg kan ikke bare stĂ„ der sĂ„nn «Nei, eh, tihi. Nok om meg.»

– Men gĂ„r du tom for ting Ă„ prate om?

– Jeg gĂ„r masse tom. Men da har jeg de der kulene i bingotrommelen, og kan trekke et par av dem uten Ă„ si sĂ„ mye. Kanskje fĂ„r jeg ogsĂ„ en vits fra publikum pĂ„ vitsetelefonen, og kan lese opp den, mens jeg venter pĂ„ at jeg skal finne pĂ„ noe mer.

– Men igjen, jeg er jo sĂ„ morsom vettu! SĂ„ jeg kommer pĂ„ noe. Oppi her (peker pĂ„ hodet), sĂ„ ligger ting og ruger. SĂ„ kan jeg si noe jeg pleier Ă„ si, som «Jeg har en veldig god metode for Ă„ spre god stemning, som jeg har kalt munter-til-munter metoden.» SkjĂžnner du? Da ler jeg godt av meg selv.

Ronny Haugeland spinner kulene fÞr han plukker ut neste bingo-tall. Foto: Lena Rustan Fidjestad NÄr Ronny gÄr tom for ting Ä prate om, plukker han ei kule eller to. Foto: Lena Rustan Fidjestad

– Hva er din beste vits?

– Det mĂ„ komme av seg selv. Jeg har ikke en her og nĂ„. Men hvis jeg kommer pĂ„ en ordentlig god vits, sĂ„ skriver jeg den som statusoppdatering pĂ„ Facebook. I stedet for Ă„ vĂŠre sĂ„nn nett-troll som skriver sĂ„nne rasistiske ting, sĂ„ skriver jeg bare sĂ„nne morsomheter, jeg. Ikke noe politisk. Bare tĂžys.

– Men du tegnet jo et bilde av Downs Duck medbombe i turbanen som brenner Bibelen. Ville du trykket den tegningen igjen i dag?

– Ja, det ville jeg gjort. Det Ă„ bli drept av ekstreme er litt som Ă„ vinne i lotto. Du skal vĂŠre veldig heldig, eller i denne sammenhengen uheldig, for at det skal skje deg. Det mĂ„ vĂŠre i et stort media, ogsĂ„ mĂ„ det havne i hendene til en ekstrem som lar seg krenke. Jeg tegnet heller ikke en profet, men en figur med en bombe pĂ„ hodet.

– Jeg tror vitsen er viktigere enn redselen for Ă„ dĂž. Man mĂ„ fĂ„ lov til Ă„ krenke litt, sleivsparke, slenge litt dritt og vĂŠre uheldig og plump. Man trenger ikke nĂždvendigvis Ă„ bĂžte med livet eller annet for det.

– Hva jobber du hardest mot, eller med, akkurat nĂ„?

– Jeg er veldig nĂ„tidsbasert. Men jeg jobber konstant med bingoen. NĂ„ skal jeg kjĂžpe sĂ„nne foliebokstaver i gull, sĂ„ jeg kan ha B-I-N-G og O bak meg, samt et lykkehjul jeg kan snurre pĂ„ for Ă„ skape enda mer stemning i salen – om mulig. SĂ„nne ting jobber jeg hardest med. He he.

– OgsĂ„ skal jeg illustrere en barnebok som kommer ut neste Ă„r, i samarbeid med det jeg gjĂžr sammen med Aslak GuttomsgĂ„rd i Black Debbath. Figuren hans, HĂžnsemannen, fra barne-tv skal skrives i barnebokutgave. HĂžnsemannen handler om en feig, redd superhelt, kledd ut som hĂžne, som tisser pĂ„ seg nĂ„r han blir redd. Han redder dagen som en antihelt – ved at han gjĂžr det som et uhell.

Xavi Poori, Thomas Svendsen og Ole StorÄ. - Vi er her pÄ grunn av "Bingokongen". Han er sÄ morsom! forteller Xavi, som har tatt turen til Ravnedalen med sine kolleger for Ä ta lÞnningspils. Foto: Lena Rustan Fidjestad Ronny beskriver bingo som «de dummes quiz». Alt man trenger er en tusj og Ä hÞre etter. Foto: Lena Rustan Fidjestad

– Hva skal du bli nĂ„r du blir stor?

– Jeg er stor! Det jeg er nĂ„, er hva jeg blir. Jeg har det greit sĂ„nn som det er nĂ„, sĂ„ jeg fortsetter der. Man fĂ„r heller ta sorgene pĂ„ etterskudd.

– Hva sier vennene dine om deg?

– Hva skal de si om meg da? Jeg tror jeg er ganske enkel Ă„ ha med Ă„ gjĂžre. Kanskje jeg er litt kjip – at jeg ikke finner pĂ„ sĂ„ mye. Folka jeg kjenner skulle nok Ăžnske at de kunne henge mer med meg fordi jeg er sĂ„ morsom. Det er alltid god stemning nĂ„r vi henger.

– Jeg tror de sier at «jeg skulle Ăžnske jeg hadde mer av han fyren, men han er jo sĂ„ opptatt alltid.» Men jeg er ikke opptatt. Jeg vil bare slappe av, og ligge pĂ„ sofaen og surfe. Jeg elsker Ă„ slappe av. Det er favorittaktiviteten min. Hvis jeg har mulighet til det, sĂ„ gjĂžr jeg det hver dag.

– Hvem inspirerer deg?

– «Paradise Hotell»! De folka inspirerer meg! Der er de uten manus, og er like morsomme som pĂ„ «Kongen av Queens». PĂ„ Paradise sier de morsomme ting av seg selv – siden de er sĂ„ dumme og ikke vet noe.

– Hva gjþr deg forbanna?

– NĂ„r folk uttaler seg for skrĂ„sikkert, og kaster stein i glasshus imens de roper hĂžyt fra hustakene og fĂ„r andre til Ă„ vĂŠre med pĂ„ det, samtidig som de likevel egentlig ikke vet hva de snakker om. Det er provoserende. Da blir jeg sur.

– Hva bruker du ikke tid pĂ„?

– Det er masse jeg ikke bruker tid pĂ„. Faktisk bruker jeg ikke tid pĂ„ det meste.

– Hva er din stþrste fobi?

– Edderkopper! Jeg er livredd for dem. Det er et eller annet inni kroppen min – et urmenneske, som er redd for dem. Det mĂ„ vĂŠre beina deres eller noe.

– Det kleineste du har opplevd?

– Nesten alt har et innhold av kleinhet i seg. Det er livet sjĂžl, det. Jeg tror det er sunt Ă„ fĂžle at alt er kleint. Man blir ydmyk av det, siden man ikke vil vĂŠre klein selv.

– Kan vi fĂ„ din beste selfie?

– Jeg tar mange selfies – eller bilder av meg sjþl, som jeg kaller det. Mitt tips til andre som tar selfies er at de gjerne viser litt av motivet de nevner i teksten, bak seg sjél.

IMG_5841 Oppskriften pÄ en god selfie, er ifÞlge Ronny Ä vise litt av bakgrunnen. Foto: Privat

– Hvem takker du for at du har kommet dit du er i dag?

– Meg sjĂžl! Ene og alene meg sjĂžl. He he! Det er jo jeg som tar alle valgene. Ja, man kan fĂ„ litt hjelp, som at det var hyggelig at de booka meg pĂ„ BlĂ„, eller trykte serien min i avisa. Men jeg hadde sagt nei hvis jeg ikke ville, og sier ja om jeg vil. SĂ„ takk til meg!

– Har du tatovering?

– Nei. De uten tatovering er de som er spesielle nĂ„. Jeg har alltid tenkt at hvis jeg hadde funnet et motiv jeg var utrolig gira pĂ„ Ă„ tatovere, ville jeg fĂžrst printet det ut pĂ„ en plakat, og hengt det pĂ„ veggen i noen Ă„r. NĂ„r jeg ble lei av plakaten ville jeg tatt den ned, og vĂŠrt glad for Ă„ slippe Ă„ tenke pĂ„ at motivet var tatovert pĂ„ kroppen min.

– 20-Ă„ringer som tatoverer seg med ting de er interesserte i nĂ„ – det er litt som Ă„ tatovere pĂ„ seg en snekkerbukse i 1983, ogsĂ„ mĂ„ du gĂ„ med den pĂ„ deg for resten av livet.

– Hva er din stþrste hemmelighet?

– Macen jeg leverte inn til reparasjon ramla egentlig i gulvet mens jeg spiste frokost. Jeg sa at den plutselig slutta Ă„ virke – at det kom en sĂ„nn badeball, og at den ville ikke Ă„pne seg.

– Hvorfor er Kristiansand en digg by?

– Sommeren her. Og det Ă„ stĂ„ med ryggen mot byen og se ut mot horisonten nede ved Nupen eller pĂ„ OdderĂžya. Det er fint Ă„ kjenne at horisonten ligger der. Det er noe av det jeg savner mest i Olso, som ligger inne i en fjord.

– Hva gjorde at du flytta?

– Noen ganger blir en plass litt «brukt opp.» Jeg hadde vĂŠrt her sĂ„ lenge og tenkte at jeg mĂ„tte ut og kikke litt. Sjansen bĂžd seg, og da fikk jeg gjort det. Jeg skal ikke tilbake hit. Kristiansand er jeg ferdig med. Man mĂ„ bli ferdig med ting Ăłg. AltsĂ„, jeg elsker byen, har familie og venner her, og liker Ă„ komme tilbake, men jeg kan ikke bo her, nei.

– OgsĂ„ elsker jeg at janteloven er sĂ„ standhaftig her.

– Hva er det du elsker med janteloven?

– Den er en fin og viktig lov. Med den unngĂ„r vi at mange talentlĂžse mennesker bare holder pĂ„, og sier at grunnen til at de ikke fĂ„r holde pĂ„ ikke fordi de er talentlĂžse, men fordi folk er sĂ„ jantete. Det er jo ikke tilfellet – Du er for dĂ„rlig!

– Folk bruker janteloven, og unnskylder sitt manglende talent. Det er jo alltid plass for genier og flinke folk i verden. Hvis du er dĂ„rlig og bruker janteloven som unnskyldning pĂ„ at du ikke fĂ„r holde pĂ„ med hobbyen din – da mĂ„ du gĂ„ og legge deg!

– Hva er din beste historie?

– Hvis jeg ikke har noen god historie – sĂ„ hopper du vel over det spĂžrsmĂ„let? Enn at du skriver sĂ„nn «Nei, han hadde ingen gode historier»?

– Nevn tre favorittlĂ„ter?

- Gro Anita SchĂžnn- Ta meg som jeg er

- Herb Alpert – A walk through the black forest

- Themoen – Den norske sommeren

– Tre favorittserier?

- Paradise hotel – den nyeste sesongen til enhver tid

- Transparent er bra!

- Fleksnes

– SĂ„ har vi litt sĂ„nn nytt og gammalt.

– Favorittfilmer?

- The Jerk

- The Big Lebowski

– The Big Lebowski ser vi en gang i Ă„ret pĂ„ et julebord her i Kristiansand, pĂ„ storskjerm. Jeg pleier nesten aldri Ă„ komme pĂ„ de festene, sĂ„ jeg savner jo den filmen veldig nĂ„, da.

- Den nye Mad Max: Fury Road

– Den er sĂ„Ă„ bra! Det er kanskje den beste filmen jeg har sett i hele mitt liv.

– Celebrity crushes?

– Det er hvis man ser en kjendis og fĂ„r man litt sĂ„nn starstruck-opplevelse, sant? Jeg blir begeistra nĂ„r jeg ser Stein Torleif Bjella, og Tom Hardy!

Bingokongen blir starstruck av folk som Tom hardy. Her fra en av Ronnys favorittfilmer, Mad Max: Fury Road. Foto: Scanpix/Jasin Boland/Warner Bros. Pictures via AP. Bingokongen blir starstruck av folk som Tom hardy. Her fra en av Ronnys favorittfilmer, Mad Max: Fury Road. Foto: Scanpix/Jasin Boland/Warner Bros. Pictures via AP.

– Men hvis det er digge damer du mente, sĂ„ hĂ„per jeg du forklarer at jeg mente sĂ„nn starstruck, da – sĂ„ jeg ikke fremstĂ„r som homo.

Enten/Eller:

- Iphone / Android – Det jeg har.

- PC / Mac – OgsĂ„ det jeg har.

- Skjegg / Ikke skjegg – For det er det ingen har.

- Kvadraturen / Sþrlandssenteret – Hé? Er det noen som seriþst har svart Sþrlandssenteret noen gang?

- Kick / Harveys – Kan jeg si BĂ„de Og? Generalen hadde det ogsĂ„ vĂŠrt hyggelig Ă„ name-droppe.

- Burger / Sushi – Jeg fĂžler meg sĂ„ tjukk for tiden, siden jeg ikke fĂ„r badet i dette dĂ„rlige vĂŠret, sĂ„ jeg velger Ă„ si sushi.

- Crossfit / Yoga – Hva er crossfit?

- Kino / Film pĂ„ TV – Dagkino klokka 12.30 er fantastisk!

Publisert: