Selv om regjeringen har begynt å mykne opp noen av tiltakene for å hindre korona-spredning, skal vi fortsatt holde avstand fra andre, holde oss så mye som mulig hjemme, og generelt unngå andre mennesker enn de vi bor med.

Men hva med alle de som bor helt alene i denne perioden, hvordan kan dette påvirke psyken deres?

Svært negativt, ifølge psykolog Susanna Heggland ved Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS).

• Følg Byas på Facebook!

Selv tilbrakte undertegnede de tre første ukene i karantenetida alene i en 10 kvadratmeter stor (eventuelt liten) studenthybel da koronapandemien stengte ned landet.

Den selvpåførte hjemmekarantenen gjorde at tid ble vanskelig å forholde seg til, søvn og kosthold var helt ute på viddene - og det var vanskelig å motivere seg til noe som helst når det bare var meg der. Etter tre uker måtte jeg krype til korset og rømme hjem til mamma.

Min opplevelse er trolig ikke unik, ifølge psykologen.

– Dersom man bor i kollektiv eller sammen med egen familie, kan det hende man ikke opplever at man er isolert, selv om man ikke treffer så mange som man pleier. En karantene vil være en større belastning om en bor alene, langt vekke fra familie, og er permittert eller jobber hjemmefra, sier Heggland.

Viktig med rutiner

I underkant av en million nordmenn lever helt alene. Sannsynligvis er opplevelsen av karantenetida tyngre for de som bor alene, ifølge SiS-psykologen.

– I slike tider kan de som strever psykisk bli mer engstelige og isolerte, og dermed føle seg dårligere. Andre som ikke tidligere har hatt psykiske plager kan komme i utfordrende situasjoner hvor man er bekymret for egen eller andres helse, står i fare for å miste jobben eller har blitt permittert. Når man ikke opplever at man har noen å dele disse bekymringene med, kan det bli en ekstra stor belastning, sier hun.

Kjenner du at det vanskelig å holde på rutinene, er du nok ikke alene, ifølge psykologen. Samtidig understreker hun hvor viktig det er å i det minste skape en illusjon av vaner, selv i krisetider som nå.

– Jeg vil fremheve viktigheten av å holde på en daglig rutine selv om man er i karantene. Stå opp til faste tidspunkt hver dag, unngå å sove på dagtid, søke kontakt med andre og holde deg i aktivitet, råder Heggland.

– Dersom du er en av dem som er veldig urolig over situasjonen vi er i, ville jeg anbefalt å skjerme deg fra nyheter, film eller personer som gjør deg mer urolig, og søke støtte hos de i nettverket ditt som gir deg gode råd i krevende situasjoner eller som du opplever gjør deg lettere til sinns, sier hun.

Sosialt samvær med sosial distansering

Om en bor alene, og mister all kontakt med andre, mister vi mye mer enn bare den sosiale kontakten. En får ikke dele det som er vanskelig med andre, og blir bærende på det selv i stedet. Man går gjerne glipp av gode råd fra omgangskretsen om hvordan en kan håndtere situasjonen.

– Alle endringene som har skjedd i det siste skaper mye uro hos mange; noen har store økonomiske vansker, noen er urolige for at en selv eller andre nære skal bli rammet av sykdom og noen kjenner på dyp ensomhet. Kontakt med kollegaer, medstudenter, familie eller venner bidrar til støtte og rådføring. Ta kontakt med noen du tenker trenger det, så de har visshet om at du er der for dem også, sier Heggland.

Nå kan det virke som om vi kommer til å være fysisk alene ei god stund fremover. Da er det viktig at vi gjør de grepa vi kan for å holde hodet oppe, selv når det er vanskelig.

Så: Ha rutiner, vær fysisk aktiv, hold kontakten med venner og kjente, så får vi glede oss til koronapandemien er over, og vi endelig kan gå ut igjen!