«Paradise Hotel» og «Ex On The Beach» – skadefrydens edleste form?

KOMMENTAR: Adam og Eva forsynte seg av kunnskapens tre og ble forvist fra paradis. Jeg undres hvor mange vekttall vi trenger for å få Paradise Hotell av skjermen…

Å vie tiden sin til denne typen underholdning handler om én ting: skadefryd, mener kommentator Fredrik Brimsø.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

«Ser du Paradise? Niiiisj? Gjør du’kje?» har blitt en nesten like vanlig vending som «Har du ikkje sitt Game of Thrones? Jooosj!».

Mens man nå kanskje venter seg at en raljerende kommentator på en høy hest bygd på studiepoeng, sunn fornuft og havregryn skal bite fra seg over fordummende underholdning på fjernsynet, så skal noen av tv-virkelighetens sannheter til torgs før vi kommer så langt.

1. Intellektuelt begrensede tv-programmer er intet nytt

Det er ikke nødvendigvis alltid slik at de beste ideene blir forseggjort og fanger oss sofagjengere i de tusen hjem. Noen som husker ymse knask som gikk på TV 2 Zebra? Eller Sonen på TV2?

2. Go big or go home

Tv-bransjen er omtrent like nådeløs som en tvangsfôret måke utenfor Burger King en midsommersnatt, men om et program gjør suksess, så blir det gjentatt. Paradise Hotel har rett og slett så mange seere at det returnerer som et munnsår med ekstra fråde.

3. Casting må være

Å lage tv er et begrep nettopp fordi det er det man gjør. Om man kjørte loddtrekning om hvem som ble deltakere i denne typen realityprogrammer er det ikke sikkert at det hadde haglet like mange underbukser og drinker. Det er ikke akkurat snakk om å sette sammen The Avengers, men heller å koble en gjeng som gir grobunn for at det er høyt under taket og under dyna. Hvorfor? Se punkt fire.

Det er lokale deltakere med i årets programmer:

Les også

Thea (21) hater å lyve, men på Paradise Hotel er hun kynisk og spiller blodseriøst

Les også

Siv (21) fra Vigrestad er med på «Ex on the Beach»: – Det kommer til å skje mye sykt

4. Intriger er kult

Uten å oppfordre til å søke konflikt eller ufred med de man deler arbeidsplass eller postkasse med, så er det vel en kjensgjerning at man får et ørlite kick av å se folk som krangler, enten det er storebror som har kastet egg på nabohuset og får så ørevoksen renner av vel-talte foresatte eller humanobjekt en og humanobjekt to fra Ex on the beach som har en glosefylt diskusjon om hvem som har badet humanobjekt tre i Breezer-ånde og nærkontakt.

5. Sex selger

Og nei, det dreier seg ikke nødvendigvis om grunnleggende biologiske behov for nærhet. Forbrukere elsker kropp. Og selv om man befinner seg i kategorien som syns at damesykkel med kurv er langt mer apellerende enn sportsbil og dyre vaner, så har hud en magnetisk virkning på mange av oss. Og man trenger ikke gjøre annet enn å streife forbi hovedsiden til VG-nett for å få øye på noe nakent og kirurgisk fra sendeflaten til TV3.

Og der var vi fremme ved en foreløpig konklusjon om hvorfor disse programmene som har en overbygning av hud, fyll, sex og unge mennesker med flere fornavn enn poeng på iq-testen står for en voksende generasjon av skjermfyll og kjendiser. Det er nemlig fordi stupid underholdning er populært, de går så big at det blir kontroversielt, og de er fulle av intriger og kjønnsdrift.

Man kan argumentere langt på vei for at det er korttenkt å melde seg på et slikt program. Stempelet som Paradise-Lill Tove/Annette Kathrine/Jens Birger/Kåre Jamal går neppe bort med Zalo og H2O. Når det er sagt, så er det ikke slik at det er lovpålagt at vi alle skal kjøre hus og stasjonsvogn-pakken med hund og bonusbarn. Om noen vil gå en annen vei… fair enough.

Så er det eeeegentlig deltakerne som er skyldnerne?

LES OGSÅ:

Les også

Vil du bo på selveste «Paradise Hotel» i ferien? Dette må du ut med

Hva kom først, deltakerne eller seerne? Greit, noen måtte melde seg på. Men hvem holdt festen i gang? Seerstormen.

Det er lov å tillate seg noen guilty pleasures i livet. Hvorvidt det er å høre på Da buzz, gå med en sixpence som er to størrelser for liten, se Street fighter fra 1994 på Bluray eller å sjekke Tv 3 for siste nytt fra Mexico, så får hver en velge sin egen vei.

Før diplomatiet kastrerer meg fullstendig: i min ærbødigste tone vil jeg anse å vie tiden sin til denne typen underholdning handler om én ting: skadefryd. Å se brisne ungdommer gjøre seg til latter og forlystelse kan man gjøre hver helg på Beverly, men en pinlig stor prosentandel av den oppvoksende slekt velger altså å bivåne slikt fra divanen i beste sendetid.

Og idet høydepunkter og g-punkter flyr veggimellom mens deltakerne bader søtt i bobler og seerne fryder seg over intellektuelle lavpunkter, så er det kanskje greit å minne seg selv på at hver elev i klassen kan ikke få alt rett på gloseprøven i tysk.

Det er nemlig ikke alle som staver «Schadenfreude» riktig...

FLERE KOMMENTARER:

Publisert: