«Når bloggere krangler, savner jeg til og med bilder av sminketips og muffins»

KOMMENTAR: Norske bloggere, kjendiser og vakre fjes krangler. Jeg har ikke hørt maken til retorikk siden jeg jobbet som SFO-onkel på Vardenes skole.

Kommentator Fredrik Brimsø har lite til over for offentlige skittentøysvasker mellom bloggere og andre kjendiser.
  • Fredrik Brimsø
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

Kort oppsummert: unge mennesker med cyber-makt diskuterer høylytt om hvordan det er
greit å se ut og hva man kan operere, og så slenger de inn en og annen edda bedda i
hverandres retning underveis.

Og når A vil kjefte på B, så vil gjerne C og D fortelle litt om livets gjøren og laden også.

Om de involverte har operert inn silikon i artilleriet eller ser like naturlige ut som en
odelspike på kristen ungdomsleir, er i dette høvet aldeles irrelevant; dette skal dreie seg
om oppførsel, ikke estetikk.

Jeg står faktisk ovenfor en enorm utfordring her: kaste meg høvelig nøytralt inn i en
debatt om mobbing, uten å mobbe.

For uten å nevne navn, så kunne researchen jeg måtte
gjøre for å skrive denne kommentaren føre til en og annen eim av pute-tv og napping av
lyskehår.

Å høre enkelte mennesker snakke om følelser, hud og etikk er nemlig like underholdende
for en mannlig 31-åring som å spille Mario Kart uten strøm, og samtidig like intellektuelt
stimulerende som en ensfarget rubiks kube.

Disse fire bloggerne befinner seg for øyeblikket i sentrum av et stort bloggdrama.  Fra venstre: Anna Rasmussen, Dennis Poppe Thorsen, Kristin Gjelsvik og Isabel Raad.

Og de som er involvert i denne krangelen er unge mennesker med mye å tape.
Faktisk mer enn jeg tror de er klar over.

Mobbing i skolegården var, og er, fullstendig dust. Destruktivt, og gud vet hva.

Jeg skal ikke moralisere over det åpenbare. Jeg skal heller ikke påstå at rekylene fra
ondsinnede ord i oppveksten ikke sky-legger de angrepne senere i livet.

Men om ikke annet, så er den ikke opplest og vedtatt på internett; verdens store,
permanente sladrebok.

Generasjoner framover (ja, såfremt de ikke har langt bedre ting å
foreta seg), vil kunne google seg frem til hvordan ungdommen gikk løs på hverandre foran
hvert sitt kamera i herrens år 2018, og jeg kan vel allerede nå utbringe en rosa panter-skål
til vår makeløst primitive fortid.

Isabel S. Raad sminker seg og lager videoer av at hun ser episoder av Paradise
hotell.

Dennis Poppe Thorsen unnskylder seg for to år gamle Kardashian-referanser og
tagginger på fjesboka. Anna Rasmussen blir så sint og oppgitt at hun må flashe BH’en litt i
all sin naturlige glans.

Og dette er framtida…

Dersom de synes at krangling er så himla spennende, så kan de vel heller melde seg inn i
et politisk parti eller begynne som dørvakter på Beverly. Det blir for naivt å si slikt som
«kan vi ikke bare alle være venner?». Verden fungerer dessverre ikke sånn. Men ut av
sosial friksjon på mikronivå (som jo dette er), kommer det ofte gode ting.

Jeg foreslår at partene møtes til ansikt til ansikt (operert eller ei), og heller diskuterer
krenkelse og kirurgi seg imellom, enn at de snakker via sine forbundsfeller på internett.

Som jeg innbiller meg å ha nevnt i en tidligere kommentar om blogging, så er det vel
strengt tatt ikke kamphanene her som er de største synderne; det er vi som leser, skravler
og kommenterer som gir det næring.

For ikke prøv å innbille meg at det ikke sier litt ekstra «ching, ching» på kontoen til de
skadeskutte bloggerne når temperaturen overstiger en fortauskant i Mexico på sankthans.

Krangler, eller såkalte «beefs» har sin sjarm mellom boksere og rappere. Såpass har
vi skjønt.

Men «far min e sterkere enn din» og «stjerten min e mer ekta enn din» mellom bloggere kan jorda rotere godt uten.

For hvis vi faktisk krangler litt ekstra for å tjene litt ekstra – da burde vi tatt oss en tur i skammekroken, alle som en.

MER FRA BYAS:

9 ting alle jenter gjør, men aldri innrømmer...

Vant Spellemann for to måneder siden: Nå har Sløtface gitt bort prisen

Blankt avvist på mørkt vis

Publisert: