Er «Dønn Seriøs Kunst.» våre menn for fremtiden?

KOMMENTAR: Løgne folk vokser ikke på trær, og med fare for å være bråkjekk - det er på tide med ettervekst på den lokale humor-scenen!

Ta vare på disse, Stavanger! (F.v) Frikk Hana, Balder Scheen Jacobsen, Herman Hilde Pedersen og Runar Jekteberg.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Jeg kunne til min store glede lese forleden dag at noen drenger i øvre pubertetsalder med daglig base på katedralskolen både har munn-rapperi og billettsalg i orden.

Det gjør meg håpefull av flere årsaker:

  1. Snittalderen på komikere som opptrer for ekte honorarer i regionen er ganske nær middagshøyden
  2. Tror du meg ikke? Ta et Google-søk på «Per Inge Torkelsen» og «Steinar Lyse» og se om du finner spor av ungdomskilden
  3. Det er lenge siden byen hadde et talent med nok x-faktor til å gå gradene
  4. Nå har vi – potensielt – en hel gruppe!

Jeg spanderer tankestreker og begrensningen ved å si «potensielt» av flere grunner også:

  1. Å selge et par hundre billetter (som det vel med fingeren i været tilsier når Høyden på Stavangeren har belegg tre kvelder) er absolutt bra, men 200 delt på fem medlemmer ganget med bestemødre, Snapchat og friere fra b-klassen så er det ikke sensasjonelt. Enda.
  2. Stavanger har hatt flere talentfulle grupper innenfor både musikk og humor som har vist prov og hatt geografisk begrenset suksess tidligere, men som har opphørt idet siste eksamen på gymnaset er avlagt og medlemmene beveger seg i ymse landsretninger for selvrealisering, historie grunnfag og fadderuke.
  3. Å komme seg forbi «unge og lovende»-stadiet krever kondisjon, trening og lojalitet over tid.

Ordet «talent» har jeg et litt ambivalent forhold til. Litt fordi det fins egne tv-programmer som har begrepet i tittelen (men som jeg synes at viser vel så mye av det motsatte), men også fordi det ligger et tverrsnitt av «født sånn» i det. Vi kan være så talentfulle vi bare vil uten å komme noen vei. Hardt arbeid er det som skiller klinten fra hveten og løgne folk fra forektige løgnaser som fremkaller hikst, provokasjon, knis og eggløsning mot betaling.

Det er greit å poengtere at vi i Stavanger nå har et større standup-miljø enn på veldig lenge. Det er på mange måter en god trend, men det betyr ikke at klubb-standupen som leveres fra rogalandsk baserte oralåpninger i gjennomsnitt er bedre enn den var for seks-åtte år siden. Det betyr på godt og vondt at flere av de etablerte komikerne har trukket seg drama-fritt bort fra klubbscenen og at de som er kommet til ikke er i nærheten. Enda. Ei heller er dette snakk om folk som er i stemmeskiftet.

Heldigvis fins det ikke aldersgrenser for å bedrive humor. Stavangers (etter mitt syn) beste renheklede standup-komiker gjennom tidene, Hans Morten Hansen, debuterte så sent som i en alder av 29 og med promille på omtrent det samme. Så om den eller de neste som tvinger oss i kne med en salig blanding av knegg, lårklask og inkontinens er han, hun, hen, tretten eller nittitre er strengt tatt ikke så vesentlig.

Men så er det noe eget ved ungdommer. Etter hva jeg forstår om Dønn seriøs-gutta så lager de ting de selv synes er løgne. Egenart, kalles det. Kompromissløshet. To ord som i kunsten er så forførende at jeg tok nettopp meg selv i å spandere et halvt smil over tastaturet.

Hvem som blir the next big thing i Stavanger er vanskelig å si nå. Hvem som blir den neste som selger ut halvstore scener a’la Gaffel & Karaffel og går videre til å erobre nye geografiske terreng i humorens tjeneste. Det ville gledet meg enormt om det var et hunkjønn, men om jeg må ta til takke med Kongsgård-kids som heter slikt som Herman og Balder, så skal jeg klappe like hjertelig.

Og kjære Stavanger, mitt elskede Stavanger: Det er på veien opp talentene trenger oss!

Så still opp for dem. Vis at det fins mer i livet enn historie grunnfag på Universitetet i Bergen.

Publisert: