Ingen er syke, men Alexander og kollegene har vært isolert fem måneder

Slik fortsetter det i noen måneder til. Først i desember reiser de hjem fra forskningsstasjonen i Antarktis.

Siste avgang fra Troll gikk 20. februar. Siden den gang har Alexander Sola (fremst) og resten av overvintrerne på forskningsstasjonen vært de eneste igjen på basen.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

– Det har vært spesielt å følge med på nyhetssendingene, sier Alexander Sola (31).

Randabergbuen befinner seg over 14.000 kilometer unna. Siden november har han og fem kolleger vært stasjonert på forskningsstasjonen Troll i Antarktis.

I begynnelsen var de flere, men i februar dro det siste flyet med forskere fra basen.

Siden den gang har de kun vært seks personer. Isolert i et forblåst isøde.

– Men vi kunne vel ikke valgt et bedre år å isolere oss på? spøker Sola.

Sørlyset viser godt igjen på himmelen i mørketiden.

Kraftig vær

I Antarktis finnes nemlig ikke korona. Det er det eneste kontinentet på jorda hvor viruset ennå ikke er påvist.

Forskningsstasjonene så langt sør skifter ikke ut mannskapet før det blir sommer igjen, altså når det er blitt vinter her hjemme.

Værforholdene er rett og slett for utfordrende. Kontinentet omtales som det kaldeste og mest forblåste stedet på jorda.

– Vi har hatt vindkast på 91,6 meter per sekund. Det rister godt i stasjonen da, sier Sola.

Så sterk vind tilsvarer orkan styrke ganger tre. Eller vindkast på rundt 330 kilometer i timen.

– I fjor var det så kraftig vind at containere ble kastet rundt på området, men vi sørget for at de var ekstra godt sikret i år, sier Sola.

– Men du er ikke ute og jobber i dette været?

– Nei, da holder vi oss inne. Går du ut, så flyr du av gårde, sier 31-åringen og ler.

Fine «sommerdager» i Antarktis.

«Syden»

Sola er én av tre rogalendinger som befinner seg på Troll-stasjonen akkurat nå. Der jobber han som elektriker, mens resten av laget består av en lege, kokk, mekaniker, rørlegger og en forskningstekniker.

Jobben er å vedlikeholde forskningsstasjonen gjennom den knallharde vinteren.

Selv om standarden i skrivende stund er mørketid og rundt 20 til 30 minusgrader, fikk gjengen noen fine «sommerdager» i november.

– Sommeren var helt fantastisk. På det meste hadde vi rundt fire plussgrader. Enkelte dager kunne vi gå i T-skjorte. Vi grilla, lagde til vår egen uteservering, et slags mini-Hansen Hjørnet, forteller Sola og ler.

Noen toppturer på fjell og isbreer har det også blitt, i tillegg til en seks timer lang kjøretur i beltevogn.

– Da dro vi til en annen forskningsstasjon som heter Tor. Den ligger cirka 100 kilometer unna. Da kjørte vi langs ved fjellene her, det var et eventyr uten like, forteller Sola.

Arbeidsuniformen ble byttet ut med bunad og dress på 17. mai.

Feiringer og tradisjoner

En uteservering som skal minne om hjembyen, og klubblogoen til topps i flaggstanga på basen da Viking ble norgesmestre i fjor. Det er blitt arrangert temafester, midtvinter-fest og 17. mai-tog.

Juletre er en selvfølge, også på forskningsstasjonen Troll.

Det er viktig å holde på tradisjoner, være sosial og bryte opp rutinene når man er isolert så lenge.

– Vi har vært veldig flinke til å gjøre ting sammen, og gjerne gjøre noe stort ut av noe smått. Midtvinter er en stor ting i Antarktis. Da går det mot lysere tider og alle forskningsstasjonene sender bilder og hilsninger til hverandre. Litt som julekort, forteller Sola.

– Er det noe du savner med livet hjemme?

– Seiling, jeg liker godt å seile om sommeren. Jeg savner også å kunne sette seg i bilen og dra til et nytt sted. Og grønnfargen. Her er det mest stein og is, jeg savner gress og trær, sier 31-åringen.

Sosiale tilstelninger, som for eksempel festlige pokerkvelder, er viktig når man kun omgås den samme gjengen hele tiden.

Håper å slippe karantene

Flere har lurt på hvordan de seks personene har taklet isolasjonen, når folk verden over sliter med å holde seg i karantene i alt fra noen dager til flere uker.

Til og med Wall Street Journal har slått på tråden til nordmennene.

– Det er klart at mørketiden tærer på humøret, men isolasjonen kom ikke som et sjokk. Dette var vi forberedt på i et halvt år. Det er nok verre med dem som plutselig må isoleres og ikke var innstilt på det, sier Sola.

Når overvintrerne fra forskningsstasjonen først kommer hjem, håper alle at de slipper karantene.

– Da har vi vært isolert i nesten et år, så det hadde vært ganske kjipt å toppe det hele med 14 dager i egen stue, sier Sola og ler.

Publisert: