Kultur

R.I.P. Platekompaniet Stavanger (2000–2019)

KOMMENTAR: Platekompaniet, byens siste bastion legger inn årene i september. Stavanger står snart uten platebutikk. Tre umiddelbare refleksjoner: forutsett, vemodig og trist som f.

Publisert:
  • Fredrik Brimsø

«Platekompaniet Stavanger var den store maskinen som drev andre forretninger fra gård og grunn, men tok også over ansvaret for å formidle lokale artister fra hyllene», skriver kommentator og vokalist i bandet Prikkedöden Fredrik Brimsø. FOTO: Carina Johansen

Det var en gang en by som het Stavanger. I sentrum av denne lille storbyen lå et utvalg platebutikker. Fåssen, Akers Mic, Hysj, Hysj, Fona, Free Record Shop og Platon, for å nevne noen. Så en dag sent på høsten i det herrens år 2000 kom Platekompaniet-kjeden ridende. Det var som å slippe en rev inn i hønsehuset. De andre butikkene måtte i tur og orden se seg slått. Platekompaniet hadde større omfang, solgte produktene billigere enn konkurrentene, hadde søndagsåpent, og du kunne appogtil få kjøpt sigaretter og dagens avis over disk.

Midt på Arneageren. Vegg til vegg med cd’er. Lange rader med album for 89,- pr. stk. 79,- om du flesket til med fem. Bigbang og Millencolins backkatalog kunne finansieres med 200-lappen fra bestemor. Spesial-import. Lyttestasjoner. Ti-pakninger med Marlboro lights. En hellig gral for kjøpelystne.

  • Følg Byas på Facebook!

Den gang da. Platekompen på 2000-tallet. FOTO: Richard Sagen (arkiv)

Napster og andre tjenester for nedlastning hadde allerede meldt sin ankomst, men det var fremdeles mange som kjøpte musikk i fysisk format. Nostalgisk, kan man gjerne si.

Men denne gruppen ble mindre. Å laste ned et album gikk snøggt, og kostet ikke et øre. Å briefe med cd-samling = sexappeal med synkende kurve. (Nu vel, bare blant almakken. Musikknerder kan være herlig elitistiske i de rette anledninger).

Platekompaniet ga etter for presset. Inn med dvd’er, og etter hvert bluray. Stay relevant, som man sier i musikkens kretser.

Så ble det spill. Platekompaniet lystret. Merchandise. En visuell look som minnet mer om Urban outfitters enn gulvteppe og lukten av halvrøykte sigaretter, som var mer av stilen i nisjebutikkene som for lengst hadde stengt dørene.

Men i månedsskiftet august/september er det altså slutt.

Vi har vel sett det komme. Spotify og Netflix har blitt primærkilder for underholdning i hjemmet. Åpningstidene har strammet lenkene. Færre kunder å se. Halvstore satsinger har hatt moderat suksess.

FIFA 2019-release. Butikken åpnet to timer tidligere enn vanlig. Tradisjonelt burde dette bety storinnrykk av ungdom i gruppen fjortis pluss, men ifølge butikksjefen: «Nei... me stod nå her og vitsa...».

Vinyl har gjenvunnet popularitet. Her fantes et visst potensiale for at vinden kunne snu. Men nay. En lett bris i motadgående retning.

Og når sjøen blir for stri, risikerer man å få et par mann over bord til slutt.

Platekompen var også stedet man kjøpte dvd-er. Da man fortsatt drev med slikt. FOTO: Jonas Haarr Friestad (arkiv)

Det sier sitt om en kulturell utvikling når et slagskip som Platekompaniet blir spilt falitt. Å kjøpe musikk, film og spill i fysisk format har blitt for de spesielt interesserte. Og med fare for å ikke ha en original nok tanke, la meg gi ordet til Nick Hornby, forfatteren av High Fidelity:

«Is it wrong, wanting to be at home with your record collection? It's not like collecting records is like collecting stamps, or beermats, or antique thimbles. There's a whole world in here, a nicer, dirtier, more violent, more peaceful, more colorful, sleazier, more dangerous, more loving world than the world I live in; there is history, and geography, and poetry, and countless other things I should have studied at school, including music.»

Platekompaniet Stavanger var den store maskinen som drev andre forretninger fra gård og grunn, men tok også over ansvaret for å formidle lokale artister fra hyllene. Og det faktum å snart ikke ha en ukeåpen butikk hvor man kan få kjøpt singelen til Löwenstrasse, plata til Dangerface og Melody Marshals eller gå på minikonsert og signering med Skambankt, er utelukkende trist.

Kjære Kjetil og resten av crewet: På vegne av alle musikknerder i distriktet: Takk for minnene og smalltalken. Takk for god service. Takk for tilbudene.

Flere kommentarer fra BYAS:

LES MER:

La oss snakke om følelser...

LES MER:

Til ungdommen: Åtte av livets edle sannheter

LES MER:

Død over 90-tallet – på godt og vondt

Publisert:
  1. Musikk
  2. Internett
  3. Platekompaniet
  4. Stavanger
  5. Napster

10 steder vi savner i Stavanger

Nostalgiens teppe faller over oss alle iblant. Minnene lever heldigvis i beste velgående, og nå er det på tide med en rusletur nedover memory lane.

Publisert:

Relaterte artikler

  1. AKTUELT
    «Først Platekompaniet, og nå 4Sound... Eh... Hallo?»
    12 MÅNEDER SIDEN
  2. AKTUELT
    Jonas (19) bruker diskman og kjøper platene i butikken: – Det er en opplevelse
    1 ÅR SIDEN
  3. AKTUELT
    «Det er litt med fysiske kopier av spill og andre typer multimedia som med kvinner, sier de lærde»
    11 MÅNEDER SIDEN
  4. KULTUR
    2019 oppsummert: Omdiskutert kleskjede som åpnet i Sandnes mest lest i oktober
    9 MÅNEDER SIDEN
  5. KULTUR
    «Kapteinen» har sjøsatt ny låt - med Anders Nilsen og Maria Mena om bord
    3 MÅNEDER SIDEN
  6. KULTUR
    Lykkeland-stjernen Amund Harboe (21) slipper låt
    1 ÅR SIDEN