Husker du disse Stavanger-uttrykkene?

Språket vårt er en flytende masse. Begreper kommer til og faller fra, men noen savnes mer enn andre.

Klassisk Stavanger-vær som det ikke er vits i å få hverken makk av eller å bli øvejidde over!
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Jeg tør ikke påstå at alle disse begrepene har dødd ut fullstendig, men flere av dem har havnet nærmere glemmeboka enn stemmebåndene til den oppvoksende slekt as of late.

På tide med en språklig renessanse?

«Nydas!»

Sikker vinner på alle fester. Når ting går veien, når livet føles bra, når eksamensvakten ser den andre veien... Nydas! Begrepet har kanskje blitt tilsidesatt for nyere vinninger som «glimrings!», men alle med ordinært språkvett forstår at det ikke stinker geni av å legge «ings» til et ord og tro at det blir hippere. Au contraire. Ikke nydas en plass.

«Sabla»

Ikke det vakreste ordet som kan strømme fra en rogalandsk oralåpning, men fortjener å bli nevnt. «Du må smaga på regene, Helge, det e sabla godt!». Blir stadig en god nummer to bak «grævla», og det er sikkert like greit.

«Eg får makk!»

Kan stå for seg selv eller henholdsvis bli etterfulgt av «i trefoden» eller «i rævå!». Et ordlag i den negative retning, men fremdeles en klassiker. Og vi vet jo alle at om man dyrker mark i pappas hatt, så blir det fort månelyst.

«Nisj!?» og «Josj!»

Negasjoner og bekreftelser i skjønn forening. «Eg klinte med Ida i helgå!» – «Nisj!?» – «Josj!». En god utveksling av nisj og josj gjør seg kanskje dårlig i fylkestinget, men blant venner... meget.

«Treneva»

Jeg var han idioten som slo hull i trebåten i sløyden gange to, og som bruker kortere tid på å lese Stalins samlede enn å sette sammen en Billy-hylle fra IKEA. I hine hårde ble dette betegnet som «du e så treneva!». Ingenting jeg ikke kunne leve med.

«Kneda»

Mens vi er inne på fysiske klønerier... «Klarte du å musta isen? Du e så grævla knedete!». La oss bare innse det; å være knedete er mye tøffere enn å være klomsete.

«Ålstrepave»

Lopper i blodet, nedsatt konsentrasjonsevne, you name it... «Alexander og Fredrik! Nå må dere ikke sitte på bakerste pult og ålstre sånn!» – «Unnskyld, frøken!».

«Annige»

Å betegne seg som annige hender fortsatt, men blir nå til dags ofte skiftet ut med å være gira. «Hoien» brukes også iblant, men dette bør av etiske grunner spares til spesielle anledninger.

LES OGSÅ:

Les også

11 ting du bør vite om rogalendinger

Les også

Dette er de hotteste dialektene i Norge

Hvor blir begrepene av?

«Eg e snøden!»

Tander, lettere skuffet. Alle barna lekte med Lego, unntatt Spøden, han var snøden...».

«Vemmas!»

Når Kjartan i klassen spanderte snue på kateteret, var det aldeles innafor å betegne ham som en vemmas. Alt som er... you guessed it... vemmelig som skal bevege seg fra adjektiv til subjektsform forvandler seg snøgt til vemmas.

«Runkebart»

Ikke alle begreper gjør seg på stueveggen. Dunet som vokser under nesen mens puberteten fremdeles drar seg til kan i visse kretser få et litt sjenerende navn. Med det sagt; mopedbart er ikke tusen ganger tøffere.

«Ude på?»

Fint og hverdagslig. Du treffer en bekjent og spør hva vedkommende har planer om. Fett nok. De som er født rundt Berlinmurens fall eller før, kleiser gjerne på en «javel...» i foranledningen.

«Seian?»

Litt i samme gate som «ude på?». Avarten «seiu?» ble aldri den samme suksessen.

«Varming!»

«Du e så grævla varme!» er ikke nødvendigvis et kompliment. Det betyr mer sannsynlig at du har gjort eller sagt noe abnormt. «Han nye i klassen e kule, men an e jo litt varme!».

«Buga»

«Kan eg bomma ei buga av deg?» betyr i all enkelthet at man ønsker å tilegne seg noens snus. Av erfaring vet jeg at kidsa nå kan si noe sånt som «har du bug?», og dette lyder like vakkert som Mariah Carey med kikhoste på heliumsdiett. Hva blir det neste, liksom? «Har du bu?».

«Ånnass»

En stavangerisert variant av åndssvak som vel hadde sin storhetstid på nitti-tallet. Fungerer fint i barnedåp og konfirmasjon.

«Salikatt!»/»Sakki!»

Et fullt begrep med sin nedstrippede følgesvenn. Ofte brukt som et uttrykk for overraskelse og/eller begeistring. Og for de politisk interesserte; i valgkampen til SV.

«Han/hu e reint snob!»

I sin tid introdusert som en betegnelse for estetisk forlystelse, men det begynner å bli noen år siden sist det streifet ørene. Å kalle noen for søtsaker/godteri/slikkerier går vel strengt tatt aldri av moten, men dette var snakk om lørdagsgodt i sin pureste form. Ble tidvis flippet til «hu e reint stein!» dersom sexappealet pekte i motsatt retning. Ikke like sjarmerende.

«Øvejidde»

Dette må aldri dø ut. «Eg e overraska» høres stusselig ut i forhold.

«Tôg!»

Skjellsord for de fleste anledninger. Fungerer best som et simpelt spørsmål «E’ru tôg?» eller om det får stå helt alene «Tôg!». God kilde til enkel hverdagshumor om du reiser tog-faren forbi Egersund. «Tôg?».

MER FRA BYAS:

Publisert: